Sierra Leone, offisieltRepublikken Sierra Leone, er et land i vest-Afrika. Det grenser tilGuinea i nord ogLiberia i sørøst. Republikkens navn stammer fra fjellkjedenLøvefjellene ved hovedstadenFreetown.
Sierra Leone ligger vedAtlanterhavet, og er ulikt resten av Vest-Afrika et fjellrikt land. Ved mesteparten av kysten består landskapet avsumpet lavlandsbelte, mens en rekke vulkanske fjell strekker seg sydøstover fra hovedstaden Freetown. Nord i landet er landskapet preget av et savannehøyland, kaltBolilands.[2]
Landet befolkes av en rekke forskjellige etniske grupper, der de viktigste ertemne (35 %),mende (31 %),limba (8 %),kono (5 %) ogkrio (2 %).[3] Temne-folket bor i hovedsak nord i landet, mens mende-folket holder til i sydøst. Unike blant Sierra Leones etniske grupper erkrioene, som er etterkommere av frigjorte amerikanske og vestindiskeslaver som migrerte til Freetown-området på 1800-tallet.[4]
Hver av de etniske gruppene har i hovedsak sitt eget språk, medtemne ogmende som de to største.Krio, etkreolspråk basert påengelsk, dominerer i Freetown-området og er et slagslingua franca for resten av landet: Selv om bare 10 % har det sommorsmål forstås det av 95 % av befolkningen. Engelsk er landets offisielle språk, men brukes kun av den utdannede eliten.[3]
Omtrent2⁄3 av befolkningen bekjenner seg tilislam, mens omtrent1⁄4 hører tilkristendommen. Mange praktiserer også ulikenaturreligioner, gjerne i kombinasjon med enten islam eller kristendom.[5] Sierra Leone har kriminalisert homofili, men strafferamme ikke fastsatt i lov.[6]
Som enrepublikk ledes Sierra Leone av en president, som etter grunnloven av 1991 maksimalt kan sitte i to femårsperioder. Presidenten har vide politiske fullmakter, og er både statsoverhode, regjeringssjef og militær øverstkommanderende.[7] Presidenten velges iflertallsvalg, og siden 2007 harErnest Bai Koroma (APC) vært Sierra Leones president.
Den lovgivende forsamlingen har ett kammer, og velges for en femårsperiode. Parlamentsvalg avholdes samtidig som presidentvalg, og 112 av parlamentets 124 medlemmer velges her. De resterende tolv plassene går til personene som har vervene somparamount chief i landets tolv administrative distrikter. Stemmerettsalderen er 21 år.
Det politiske livet i Sierra Leone domineres av to partier:All People's Congress (APC) ogSierra Leone People's Party (SLPP). I parlamentsvalget i 2007 fikk APC 59 av 112 parlamentsplasser på valg, mens SLPP fikk 43. Med en høy sperregrense på 12,5 % er det kun de to tidligere nevnte ogPeople's Movement for Democratic Change (PMDC) som er representert i nasjonalforsamlingen.
Siden borgerkrigen tok slutt i 2001 har det vært to valg i landet, i 2002 og 2007. Valgene var blitt vurdert til å være «frie og rettferdige» av internasjonalevalgobservatører.[8]
Risbonde i Sierra Leone. Sierra Leone er først og fremst et jordbruksland, og primærnæringene sysselsetter mesteparten av befolkningen.Gruvearbeidere i Sierra Leones diamantindustri.Diamanter er landets viktigste eksportvare.
Sierra Leone er et av Afrikas økonomisk minst utviklede land. Til tross for at landet er rikt pånaturressurser, klarer ikke landet å utnytte disse godt nok. Sierra Leone har en svært lav økonomisk vekst, til tross for sine mange muligheter. Det er mange grunner til at økonomien i Sierra Leone er så svak. Det som har skadet økonomien mest, erborgerkrigen. Økte importpriser, synkende inntekter fra gruvedriften og en lite effektiv offentlig administrasjon har bidratt til en negativ utvikling, og i perioden1985–95 sankbruttonasjonalprodukt årlig med 3,4 %.
Borgerkrigen startet i1991. Men allerede før borgerkrigen var Sierra Leone et av verdens minst utviklede land. Krigen satte det meste av næringslivet ut av spill. Sierra Leone er først og fremst et jordbruksland, og krigen har rammet både jordbruket og den økonomisk sett viktige gruvedriften.
I 1960- og 1970-årene var eksport avdiamanter hovedinntektskilden for Sierra Leone; siden den gang har landet ikke tjent mye av produksjonen. Fra midten av 1980-årene er det iverksatt flere økonomiske kriseprogrammer. I1995 sysselsatte primærnæringene i underkant av 70% av befolkningen.
I1994 sto mineralene for 84% av eksportinntektene. Diamantinntektene har i stor grad blitt brukt til å finansiere den opprivende borgerkrigen og har ikke kommet folket tilgode; borgerkrigen dreide seg også i stor grad om nettopp kontroll over de rike diamantforekomstene.
.svg)