Shingon-shū (japansk: シンゴンシュウ,Mantra-skolen) er en japanskbuddhistisk tradisjon som tilhørervajrayana-retningen. Tradisjonen ble grunnlagt i året 807 avKūkai (774-835) – også kaltKōbō Daishi (stormester i spredning av læren). I Japan er Shingon, sammen medTendai-tradisjonen kjent som Mikkyo, den «hemmelige læren» eller «hemmelig buddhisme». Beskrivelsenesoterisk buddhisme er ofte brukt om disse tradisjonene. Shingon-shu-tradisjonen har opphav i den kinesiskeMizong-skolen (den esoteriske skolen) og er en av de mest betydningsfulle tradisjonene i japansk buddhisme.
Munken Kukai reiste til Kina omtrent i år 804 på oppdrag fra den japanske keiseren, studerte buddhisme i to år fra 804 til 806. Før han reiste hjem utviklet han en egen syntese av esoterisk lære og praksis med Buddha Vairocana som sentral identifikasjon. Han bleabbed for et kloster i Kyoto og hadde dermed muligheten til å spre sin lære. I 819 grunnla han et eget kloster i en fjellside sørvest for Kyoto. I dag har Shingon-shu 12 millioner tilhengere og er den største buddhistiske tradisjonen i Japan.
Kukai skrev 50 verk om Shingon-læren, og i disse verkene forklarer han tradisjonens spesielle systematikk. Det mest betydningsfulle verket erSokushin-jobutsugi, "Læren om å bli buddha i egen kropp under jordisk tilværelse". Etter overleveringen skal BuddhaVairocana selv ha diktert disse sutraene. Den historiske buddha Shakyamuni blir i Shingon-shu sett som en manifestasjon av Vairocana. I foreningen av den kosmiske Buddha Vairocana med Dharmakayaen (den ultimate virkeligheten), utviklet Kukai en erketype som inneholder den ikke-duale foreningen av hele tilværelsen. Tanken er at Buddha Vairocana bor i alle jordiske fenomener. Målet i Shingon-shu er å forene seg selv med Buddha Vairocana under meditasjon for å erfare direkte innsikt i den ultimate virkeligheten (dharmakaya). Nødvendige forutsetninger for det er innvielse i den hemmelige læren av Shingon-shu, som blant annet omfatter hemmeligeTantra-ritualer og bruk av mantraer.