Shannon (irsk:Abhainn na Sionainne; an tSionainn; an tSionna)[1] er en elv i Irland som med en lengde 360,5 km[2] er den lengste elven i Irland ogde britiske øyer[3][4] Den deler de irske provinseneMunster ogLeinster fra provinsenConnacht. Elva deler eller grenser til 13 av de 32 grevskapene på øya. Det begynner i Ciulaghfjellene på et sted kjent som Shannon Pot i grevskapetFermanagh iNord-Irland, og ender i nærheten av byenLimerick ved Shannons elvemunning. Langs Shannon ligger sjøeneLough Allen,Lough Ree ogLough Derg. De største sideelvene erInny,Suck ogBrosna.
Kjent som en viktig vannvei siden antikken, dukket Shannon først opp på kart av den gresk-egyptiske geografenKlaudios Ptolemaios (ca. 100 – ca. 170 e.Kr.). Elven renner generelt sørover fra Shannon Pot i grevskapetCavan før den svinger vestover og munner ut iAtlanterhavet gjennom den 102,1 km langeShannon-estuaret.[5] ByenLimerick står på punktet der elvevannet møtersjøvannet i elvemunningen (estuar). Shannon er et tidevann øst for Limerick så langt som til bunnen av vannkraftverketArdnacrusha.[6] Shannon deler den vestlige delen av Irland (hovedsakelig provinsenConnacht) fra øst og sør (Leinster og det meste avMunster; grevskapetClare, som ligger vest for Shannon, men en del av provinsen Munster, er det største unntaket.) Elven representerer en stor fysisk barriere mellom øst og vest, med færre enn trettifem kryssingspunkter mellom landsbyen Dowra i nord og Limerick by i sør.
Fortøyninger ved Leitrim er nesten først for navigasjonen på Shannon, ytterligere mil eller så til Battlebridge slutter Lough Allen-kanalen seg til elven. Foto 1981
Etter tradisjon sies det at Shannon har sin kilde i Shannon Pot, et lite basseng i distriktet Derrylahan i skråningen av fjellet Cuilcagh i grevskapet Cavan i republikken Irland, hvorfra den unge elven fremstår som en liten ørretbekk. Undersøkelser har definert et 12,8 km2 umiddelbar nedslagsfelt for potten som dekker bakkene til Cuilcagh. Dette området omfatter innsjøen Garvah Lough i Cavan, 2,2 km mot nordøst, drenert av Pollnaowen.[7] Den går gjennom Shannon Cave, Pollahune i Cavan og Polltullyard og Tullynakeeragh i grevskapet Fermanagh iNord-Irland. Det høyeste punktet i nedbørfeltet er en kilde ved Tiltinbane på den vestlige enden av Cuilcagh-fjellryggen.[8]
Shannonbridge i grevskapet OffalyUtsyn oppstrøms (sørøst) fra Corbally Bridge nord for Limerick. Elven blir ikke sett på som tidevann på dette tidspunktet, men først etter den passerer Limerick by.Shannon vedLimerick, hvor den flyter ut iShannon-estuaret.
Fra Shannon Pot innbefatter elven en rekke bielver før den fyller opp innsjøenLough Allen i spissen.[9] Elven renner gjennom eller mellom 11 av Irlands grevskaper, og innbefatter blant andre bielveneBoyle,Inny,Suck,Mulkear ogBrosna, før den når Shannons elvemunningen ved Limerick.
Det er blitt oppgitt flere verdier for lengden på Shannon. En tradisjonell verdi er 390 km.[10] En offisiell irsk kilde gir en total lengde på 360,5 km (som er 258,1 km ferskvann og 102,1 km tidevann eller brakkvann).[5][11] Noen irske guider gir nå 344 km.[12][13][14] Noen akademiske kilder beregnet lengden til 280 km,[15] selv om de fleste vil nekte å gi et tall. Årsaken er at det ikke er noen særskilt ende på en elv som munner ut i en elvemunning. Lengden på 344 km er relatert til avstanden mellom Shannon Pot og en linje mellom Kerry Head og Loop Head, den lengste delen av landet. (Den forutsetter også den nåværende skipsruten via Ardnacrusha, som tar 7 km av avstanden.) Avstanden på 280 km avsluttes der Shannon-elvemunningen slutter seg til elvemunningen til elven Fergus, nærShannon lufthavn. Lengre avstander dukket opp før bruk av moderne oppmålingsinstrumenter.
Med en total lengde på 360,5 km, betyr dette at den er den lengste elven i Irland.[14] At Shannon er den lengste elven i enten Irland eller (det som nå er)Storbritannia var tydeligvis kjent på 1100-tallet, selv om et kart over tiden viste at denne elven renner ut av det sørlige Irland.[3]
Det er noen bielver i Shannons elvebasseng som har overvann som er lengre (fra kilde til munning) enn fra kilden i Shannon Pot på 360,5 km, for eksempel elven Owenmore, total lengde 372 km i grevskapet Cavan[16] ogBoyle, total lengde 392,1 km med kilden i grevskapetMayo.[17]
Shannon er en tradisjonell ferskvannselv for omtrent 45 % av dens totale lengde. Hvis man unntar tidevannsmunningen på 102 km fra dens totale lengde på 360 km, hvis man også unntar innsjøene fra Shannons ferskvannsstrøm på 258 km, da er den utelukkende ferskvannselvet Shannon kun omtrent 161 km lang.
Bortsett fra å være Irlands lengste elv, er Shannon også den desidert største elv i Irland ved dens vannførsel. Den har en langsiktig gjennomsnittlig strømningshastighet på 208,1 m3/s (ved Limerick). Dette er det dobbelte av strømningshastigheten til Irlands nest største elv, elvenCorrib (104,8 m3/s.).
Elva Shannon ved Clonmacnoise, grevskapet OffalyShannons elveløp
Elva begynte å renne langs sitt nåværende løp etter slutten av den siste istiden.
Klaudios PtolemaiossGeographia (100-tallet e.Kr.) beskrev en elv kalt Σηνος (Sēnos), som språkforskere har avledeturindoeuropeisk*sai-/sei-, «å binde», roten til det engelsk ordetsinew,[18] «sene/nerve» og det irskesin,[19] «krage»,[20] noe som antagelig er en henvisning til den lange og slyngede elvemunningen som leder fram tilLimerick.[21][22]
Norrøne nordboere, ellervikinger, slo seg ned i regionen på900-tallet og brukte elven til å markere sin tilstedeværelse og plyndre de rike klostrene langt inne i landet. I937 havnet nordboerne i Limerick med nordboerne iDublin vedLough Ree og ble beseiret. Det var kulminasjonen av en 20 år lang maktkamp.[23][24]
På1600-tallet var Shannon av stor strategisk betydning i militære krigføringer i Irland da den dannet en fysisk grense mellom øst og vest i landet. I de irske forbundskrigene 1641–1653 trakk irene seg bak Shannon i 1650 og holdt ut i ytterligere to år mot engelske parlamentariske styrker. Ved å forberede en engelsk bosetting etterOliver Cromwells erobring av Irland, skal han ha sagt at de gjenværende irske grunneierne ville gå til «Hell or Connacht», med henvisning til deres valg av tvungen migrasjon vestover over elven Shannon, eller å bli drept, og dermed frigjøre østlige jordeiendommer for de innkommende engelske nybyggerne.[25][26]
IVilhelmskrigen i Irland (1689–1691) trakkjakobittene seg også tilbake bak Shannon etter deres nederlag islaget ved Boyne i 1690. Athlone og Limerick, byer som hadde kontrollen over broer over elven, ble blodige beleiringer.[27]
Det er bygget flere sluser som gjør mesteparten av elva farbar for mindre båter. Det er forbindelse for båter fra Shannon tilDublin både gjennomGrand Canal ogRoyal Canal. Det er også forbindelse til elvaErne gjennomShannon-Erne-kanalen.
I 1980-årene har mye blitt investert i havnekapasitet i utløpet av Shannon. Det er bygget en oljeterminal vedFoynes og en enkel flybensinkai vedShannon internasjonale flyplass. I 1982 ble det bygget et større anlegg vedAughinish for videreforedling avbauxitt fraktet fra Vest-Afrika og deretter transport tilCanada for videreproduksjon til aluminium. I 1985 åpnet et stort kullkraftverk vedMoneypoint som forsynes med 150 000 tonns lasteskip.
Selv om fiskeindustrien i Shannons elvemunningen nå er utarmet, sysselsatte den i sin tid hundrevis av menn langs dens lengde. Ved Limerick brukte fiskere basert på Clancy's Strand en liten trebåt kaltgandelow for å fangelaks.[28] Fiskere langs Shannons bielv Abbey brukte et garn og en båttype kjent som enbreacaun for å fiske mellom Limerick by og Plassey fram til 1929.[29] I 1929 hadde byggingen av en demning vedArdnacrusha fått alvorlig innvirkning på lakseoppdrett, og dette, sammen med innføringen av fiskekvoter, hadde på 1950-tallet ført til at laksefisket opphørte.[30] Fritidsfisket pågår imidlertid fortsatt. Lenger ned i Shannons elvemunningen ved Kilrush ble en tradisjonell båt kaltcurrach brukt til å fangesild samt å fange laks med drivgarn.
^abFeeley, Hugh B.; Bruen, Michael; Bullock, Craig; Christie, Mike; Kelly, Fiona; Kelly-Quinn, Mary (2017):ESManage Project: Irish Freshwater Resources and Assessment of Ecosystem Services Provision. Vol. Report No. 207. EPA. s. Section 3.1.2.ISBN 978-1-84095-699-3.
^Dobrzynski, Jan (2016):«Introduction»,River Severn: From Source to Sea. Amberley Publishing.
^ab«Facts»,Ordnance Survey Ireland. Arkivert fraoriginalen den 11. september 2014.
^Going through Ardnacrusha (PDF),Inland Waterways News. Inland Waterways Association of Ireland (Summer 2001 – Volume 28 Number 2). Arkivert fraoriginalen (PDF) den 4. mars 2016.
^Chisholm, Hugh, red. (1911):«Shannon»,Encyclopædia Britannica. Bind 24 (11. utg.). Cambridge University Press; s. 819–820, se side 819, linje to «...with a length of about 240 m....»
.jpg)
