FraTai Shan, et av Kinas hellige fjell, som ligger i Shandong.
Shandong (kinesisk: 山东;pinyin:Shāndōng,Wade-Giles:Shan-tung) er en provins iFolkerepublikken Kina. Den ligger øst og ut mot kysten i det området av landet som tradisjonelt er blitt oppfattet som den kinesiske nasjons vugge (sammen med de nåværende provinsene Shanxi, Shaanxi, Hubei og Hunan).
Provinsen har et areal på 153 300 km² og totalt 91 250 000 innbyggere (2003).
Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 鲁 forLu, etter oldtidsstatenLu som lå i deler av det sørlige Shandong.
Navnet betyrøst for fjellene ( 山/shan = fjell - 东/dong = øst). Provinsen var tidligere noe større og rakk helt bort tilTaihangfjellene; vest for disse fjellene ligger provinsen Shanxi, som betyrvest for fjellene.
Provinsen betegnes nå som en av Kinas rikeste, men tidligere har den vært sterkt preget av fattigdom og nød. Et av de historiske problemer har værtDen gule flods stadige kursforandringer og oversvømmelser. Elven har alternativt hatt utløp som fører elveløpet gjennom det nordvestlige Shandong (som nå) eller det sørlige Shandong, og elven har skiftet løp i større eller mindre grad i alle fall 26 ganger i historisk tid.
I1899 ble flere års tørke og uår fungt av en storflom i elven. På toppen av det hele var dette en periode med økt sosial ustabilitet etter at store mengder av demobiliserte soldater var vendt hjem etter det kinesiske nederlaget iden første sino-japanske krig i1895. Samtidig var sentralregjeringen iBeijing verken i stand til eller særlig opptatt av å yte bistand, og befolkningens forakt forQingstyrets svakhet økte. Sinnet vendte seg også mot vestlige interesser som hadde sikret seg flere havnebyer. (Tyskland fikk kontrollen med den viktigste havnen,Qingdao, i1898) og bygde og drev jernbaner i provinsen. De kristne misjonærer bodde relativt spredt og ubeskyttet, og skulle bli viktige mål for det opprøret som brygget i provinsen. I1900 varbokseropprøret i full gang, og spredte seg fra Shandong til det meste av Kina.
Kontrollen med Den gule flod ble et viktig prosjekt etter at opprøret var slått ned. Industrien ble utviklet, og fikk tyngdepunkter i Qingdao,Jinan og senere rundt gruvebyenZibo.Shenglifeltet, et av Kinas viktigste oljefelter, ble utviklet i det nordlige Shandong fra 1964.
På grunn av sin beliggenhet påden nordkinesiske slette kom Shandong-området svært tidlig i berøring med den kinesiske sivilisasjon, hvis vugge stod noe vestenfor. Begge de tidligste navngitte kinesiske dynastier,Shang-dynastiet ogZhou-dynastiet, kontrollerte vest- og midt-Shandong. SelveShandonghalvøya lå rett nok lenge utenfor dette innflytelsesområdet. Der bodde folkegrupper som kineserne gav navnetlaiyi og som de betraktet som barbariske. Men det tok ikke mange hundreårene før også de blesinifisert.
Ivår- og høstannalenes tid ogde stridende rikers tid fantes det to statsdannelser i Shandong: StatenQi rundt dagensLinzi, og statenLu rundt dagensQufu.Konfucius kom fra Lu. Lu var en ganske liten stat som etterhvert ble erobret fra sør og oppslukt av statenChu. StatenQi var imidlertid sterkere og holdt seg gjennom nesten hele nevnte periode.
MedQin-dynastiet oppstod den første virkelig sentraliserte kinesiske staten. Den ble raskt avløst avHan-dynastiet, og da hadde Shandong to provinser: Qingzhou og Yanzhou.
Etter den påfølgende korte enhetsperioden ble Shandong og resten av det nordlige Kina erobret av nomadefolk som trengte inn nordfra. Deretter fulgte et hundreår med raskt skiftende lokale herskere.
Etter atSong-dynastiet atter hadde gjenforent Kina, ble det i1142 nødt til å avgi hele det nordlige Kina, med Shandong, tiljursjenernesJin-dynasti. Det var i Jin-dynastiets tid at navnet Shandong ble benyttet for første gang.
UnderMing-dynastiet omfattet provinsen grovt sett samme område som i dag i tillegg til noen områder av dagensLiaoning. Liaoning ligger sør iMandsjuria.Mandsjuene tilkjempet seg imidlertid full kontroll og uavhengighet, og ikke lenge etter at de hadde oppnådd det, trengte de sørover og erobret hele Kina, innbefattet Shandong. UnderQing-dynastiet ble Shandongs grenser gradvis mer og mer lik dagens.
I løpet av1800-tallet kom Kina stadig mer under utenlandsk dominans. Kystprovinsene, ikke minst Shandong, ble særlig omfattet av dette. Både engelske, tyske og japanske interessenter gjorde seg gjeldende der. Den moderne skipsfarten og utviklingen av jernbanen – som utkonkurrerteKeiserkanalen – var sammen med oversvømmelser og tørke og elvenHuang Hes kursendringer med på å utarme det vestlige Shandong.
Rundt årtusenskiftet var Shandongs økonomi, ikke minst i de østlige områder av provinsen, sterkt modernisert og raskt voksende. Shandong var blitt til en av Fastlands-Kinas rikeste provinser.
Guleelven setter sitt preg på vestre Shandong. Mye av denne delen av provinsen ligger i dets område, der den flyter ut iGulehavet og gjennom århundrer har avleiret brede, flate jordbruksområder. Men også i sørvest er Shandong preget av elven, for i hundrevis av år rant elven ut iØstkinahavet sønnenforShandonghalvøya. Dette har innebåret opparbeidelse av store jordbruksområder, men også vært årsak til periodiske oversvømmelseskatastrofer og påfølgende hungersnød.
Elvens oversvømmelser har også i lange tider hatt som bivirkning atKeiserkanalen har mistet eller fått redusert farbarhet.
Shandong er på førsteplass blant provinsene innen produksjonen av en rekke produkter, sombomull oghvete så vel som edelprodukter somgull ogdiamanter. Provinsen har dessuten en av verdens størstesafirreserver.[2] På jordbrukssiden dyrkes det myesorgum ogmais. Shandong har også rikepetroleumsreserver, særlig rundtDongying ved Gulelvens nedre løp. Der erShenglifeltet, et av Kinas større oljefelter. Shandong produserer ogsåbrom fra underjordiske brønner ogsalt fra havvann.
Shandong er en av Kinas rikere provinser, med mye industri. Shandong har blitt begunstiget med store investeringer fra de relativt nærliggende landeneSør-Korea ogJapan. Provinsens rikeste del erShandonghalvøya, der byenQingdao er hjemstavn for tre av Kinas mest kjente varemerker:Tsingtao (øl),Haier ogHisense.
I 2008 var Shandongs nominelle GDP på 3,11 trillioneryuan (446 milliarderamerikanske dollar), med det på annenplass blant provinsene (etterGuangdong og foranJiangsu). Per capita ble det 33 083 yuan (4 749 US $) – syvendeplass blant landets provinser.
.svg)
