| Setesdalsheiene | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Høyde | Sæbyggjenuten 1 507moh. | ||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Agder | ||
| Kommune(r) | Bykle,Valle,Bygland,Åseral | ||
| Område | Skogløse områder iSetesdal | ||
 Setesdalsheiene 59°06′00″N7°34′00″Ø | |||
Setesdalsheiene er en samlebetegnelse for fjellområdene vest og øst forSetesdalen iAgder fylke.Otra renner gjennom dalen mellom fjellene. Grensen mot sør går omtrent vedTonstad-Knaben-Åseral-Evje, mens avgrensningen i nord erHardangervidda vedHaukelifjell. De viktigste kommunene hvor fjellene ligger, erSirdal,Kvinesdal,Åseral,Evje og Hornnes,Bygland,Valle ogBykle. Mot vest grenser heiene motRyfylkeheiene, skillet er ikke skarpt og ofte betrakter man Setesdalsheiene-Ryfylkeheiene samlet.
Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene dekker om lag 6 155 km², med dype fjorder og daler og noen tydelig oppstikkende, avgrensede fjelltopper. Øst for Setesdalen dekker Setesdal Austhei et areal på 2370 km², og deles i to av Bjørnevatnveien (Riksvei 45 Valle-Tokke) hvor Nordområdet på 770 km² har mye høyfjell på 1000-1500 meter, mens Sørområdet på 1.645 km² er lavere og mer rolig topografisk.
Høyeste fjell i Setesdalsheiene erSæbyggjenuten, 1507 meter over havet, ellers er få topper over 1300 meter. Heiene består avgrunnfjell, og har typisk høyfjellsflora. Det er flokker av villrein i Setesdalsheiene, og en mengde vandreruter ogturisthytter. Setesdalsheiene er utbygd med meget betydeligvannkraft-produksjon, landets kraftigste[trenger referanse] vannkraftverk ligger i Ryfylke- og Setesdalsheiene. MagasinkomplekseneSuldal I-II,Brokke,Blåsjø (Ulla-Førrekraftverkene med bl.aSaurdal ogKvilldal, Norges kraftigste[trenger referanse]) ogTonstad (Norges nest kraftigste[trenger referanse]) har alle effekt over 300MW.
Setesdalsheiene er den del av detsvekonorvegiske grunnfjellsskjold, som er 1 milliard år gammelt eller noe mer. Grunnfjellet har sprekke- og svakhets soner som strekker seg som rutenett nordøst-sørvest, og mange av de store innsjøene i Setesdalsheiene ligger orientert etter disse sonene. Det er også noen nord-sør-gående sprekksoner som gjennom nyere tid har blitt gravd ut avistider og smeltevann, og disse sprekksonene har gitt opphav tilSetesdalen og de andre større elvedalene iVest-Agder.[1]
For ca 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannetfyllitt. Under denkaledonske fjellkjedefolding 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kapp over de nå hevede sedimentmassene. Ikvartær-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket helt i nord mot Haukeli, nord og vest forBlåsjø, og på enkelte topper utover dette.[1]
Siste istid avsatte både flyttblokker ogbunnmorene, og noen steder finner mandødisgroper. Trollgaren er en to kilometer lang morene skapt iyngre dryas for 9700 år siden. Det er også noen steder avsatteskere. Mange steder er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og beskjedne mengderjord-dekke og en relativt sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter avgress oglyng. I de mer basiske (kalkrike) fyllitt-områdene og fyllitt-morenene finner vi mer kalkkrevende fjellarter somreinrose,snøsildre oggulsildre. Helt i nord voksersøterot, som er en gammel legeplante med bitter rotknoll.
Dyrelivet omfatter blant annetelg,rådyr,rødrev,hare,lemen,fjellrype,villrein oggaupe. Det har historisk vært forekomster avbjørn ogulv men dette har vært lite observert de siste tiårene.[når?] I Ryfylke- og Setesdalsheiene finnes en villreinstamme på 3-4.000 dyr - i kommunene Odda, Suldal, Hjelmeland, Forsand, Gjesdal, Kvinesdal, Sirdal, Åseral, Hægebostad, Bygland, Bykle, Valle, Vinje, Tokke, Fyresdal og Åmli. Kraftutbyggingen har redusert beitemarkene og stengt trekkveier, med det resultat at reinstammen er presset og i dårlig form.[2] Området har ogsåkongeørn.Sur nedbør har også redusert mangeørret-stammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mensbekkerøye er satt ut i de surere vannene.
Setesdalsheiene er et eldgammeltjakt-område, isteinalderen var fjellområdene her og lengre nord viktige reinområder for de tidlige nordmennene. Nær Byrkjedal i vest (Ryfylkeheiene) er det funnet rester etter jakt for 9.600 år siden. Viktige kulturminner fra denne tiden er hellere, dyregraver, ledegjerder ogbogesteller - levegger som jegerne gjemte seg bak i ly for reinens synsfelt. Det er dyregraver ved Krossvatnhytta og øst for Blåsjø. Ferdselsveiene gikk ofte i fjellet - det er lettere å vandre der enn i skogen nede i dalene. De aller viktigste ferdselsveiene går øst-vest, ikke minst mellom «Skinnvegen» mellom Setesdalen ogLysebotn i vest. Her førte setesdøleneskinn og andre naturprodukter, som de byttet motkorn,salt ogtekstiler fra folk i dagens Rogaland.[3]Hellere ved stedsnavn som ender påhidleren, vitner om ferdsel og vandringsveger med overnatting i fjellet for minst 8.000 år siden.
Senere bledriftekarer vanlige i fjellet - de kjøpte ungestorfe ved kysten i vest, og lot disse gresse i fjellet hele sommeren for så å selge dem om høsten i Kristiansand, Arendal eller på Østlandet. De overnattet under hellere eller i enkle steinhytter. I vikingtiden ble støler mer vanlige, mens faktiske fjellgårder oppstod framiddelalderen.