Setesdal er dalføret langsOtravassdraget fraEvje i sør tilHovden i nord. Dalen ligger i fylket og landskapetAgder og i landsdelenSørlandet. På begge sider av dalen liggerSetesdalsheiene. Setesdal omfatter kommuneneEvje og Hornnes,Bygland,Valle ogBykle.
Riksvei 9, Setesdalsveien, er dalens hovedkommunikasjonsåre fraKristiansand og gjennom hele Setesdal tilHaukeligrend iTelemark i nord.
Setesdal er kjent for sin tradisjonellebondekultur der særligSetesdalsbunaden,sølvsmedkunst ogfolkemusikk holdes i hevd. I 2019 ble sang, dans og musikk fra Setesdal oppført påUNESCOs liste over immateriell kulturarv.[1]
NavnetSetesdal ble opprinnelig brukt bare om de to nordligste kommunene i fylket,Bykle ogValle. Området nedenfor ble kaltOtrudal. I neste omgang forskjøv grensen for Setesdal seg sørover tilBygland medByglandsfjord. Man brukte da begrepene Øvre- og Nedre Setesdal. I dag regner man at hele dalføret fra Bykle til og med kommuneneIveland ogEvje og Hornnes hører til Setesdal.[trenger referanse] Mer enn halvparten av tidligereAust-Agders areal tilhørte Setesdalskommunene. Området var tidligere en del av distriktetRåbyggelaget i Agder, dengang kystområdene gikk under navnetAgdesiden.
Distriktet Setesdal omfatter den nordvestlige delen av Agder fylke, med de fem kommunene Valle, Bykle, Bygland, Evje og Hornnes og Iveland. Tettstedet Evje er regionalt sentrum. Andre tettsteder fra sør mot nord erBirketveit,Byglandsfjord, Bygland,Ose,Rysstad,Valle,Bykle ogHovden. Setesdal har et areal på 4 855,97 km²[2] og 8 255 innbyggere 1. januar 2015.[3] Det utgjør 53,0 % av arealet og 7,2 % av folkemengden i tidligere Aust-Agder fylke.
I 2011 ble det gjennomført en folkeavstemning i Aust-Agder om sammenslåing med Vest-Agder til ett fylke (Agder). Ja-andelen i Setesdal var 69,0 %, men resultatet for hele Aust-Agder samlet var en nei-andel på 66,7 %.
Detsvekonorvegiske grunnfjellsskjoldet har noen større, nord-sør-gående sprekksoner som gjennom nyere tid har blitt gravd ut avistider og smeltevann, og disse sprekksonene har gitt opphav til Setesdalen og de andre større elvedalene iAgder.[4] Fjellområdene i Setesdalen består av drøyt 1 milliard år gammeltgrunnfjell med sur jord, og hvor bare Otras avsetninger av grus- og løssmasser gir egentlig grunnlag forjordbruket langs dalen. Jordbrukstradisjonen har gitt en særegen og rik kultur, men har ikke gitt grunnlag for noen stor befolkning, og den svært isolerte beliggenheten av dalen har skapt svært egne dialektformer.
Riksvei 9, Setesdalsveien, går fraKristiansand i sør, opp gjennom hele Setesdal til den møterE134 vedHaukeligrend iTelemark i nord. Langs veien harSetesdal Regionråd reist belystegranittbautaer som er dekorert med regionens symbol, «kruller».
Setesdal har også egen flyplass,Valle flyplass.
Et arkeologisk funn erLangeid-sverdet ( - funnet i 2011). Funnet ble gjort under gravearbeider ved omlegging av Riksvei 9 på Langeid i Bygland.
Setesdal er inndelt i fire kommuner:
Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall[5] | Flatemål km²[6] | Målform |
---|---|---|---|---|---|---|
4219 | ![]() | Evje og Hornnes![]() | Evje | 3 967 | 550,23 | Nøytral |
4220 | ![]() | Bygland![]() | Bygland | 1 180 | 1 311,66 | Nynorsk |
4221 | ![]() | Valle![]() | Valle | 1 205 | 1 265,31 | Nynorsk |
4222 | ![]() | Bykle![]() | Bykle | 1 011 | 1 467,13 | Nynorsk |
I 1838 ble området inndelt i kommuneneEvje og Vegusdal,Hornnes og Iveland, Bygland og Valle. I 1877 ble Evje og Vegusdal delt i Evje ogVegusdal kommuner. I 1886 ble Hornnes og Iveland delt iHornnes og Iveland kommuner. I 1902 ble Bykle utskilt fra Valle. i 1915 bleHylestad utskilt fra Valle. I 1962 ble Evje og Hornnes slått sammen til Evje og Hornnes kommune, og Hylestad ble gjeninnlemmet i Valle. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1967 ble Vegusdal innlemmet iBirkenes kommune.
Kommunene Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes samarbeider iSetesdal Regionråd, mens Iveland er med iKnutepunkt Sørlandet (fra 2005).[7] Kommunene i distriktet sammenfattet mednæringsregionSetesdalNHO. Distriktet tilhører domsmyndighetsområdet tilKristiansand tingrett underAgder lagdømme. Iden norske kirken inngår hele distriktet iOtredal prosti underAgder og Telemark bispedømme, og inngikk i det tidligereSætersdalen fogderi.
Noentettsteder i Setesdal, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[8]
Tabellen viser befolkningsutviklingen i de fem setesdalskommunene fra 1769 til 2015,[9][10] og Statistisk sentralbyrås hovedprognose for folketallet i 2040:[11]
År | Iveland | Evje og H. | Bygland | Valle | Bykle | Setesdal |
---|---|---|---|---|---|---|
1769 | 596 | 1 072 | 1 136 | 997 | 278 | 4 079 |
1801 | 711 | 1 278 | 1 215 | 1 171 | 326 | 4 701 |
1815 | 759 | 1 366 | 1 341 | 1 222 | 340 | 5 028 |
1825 | 835 | 1 502 | 1 497 | 1 396 | 388 | 5 618 |
1835 | 969 | 1 744 | 1 790 | 1 635 | 455 | 6 593 |
1845 | 1 030 | 1 853 | 1 956 | 1 883 | 524 | 7 246 |
1855 | 1 103 | 1 984 | 2 141 | 1 878 | 523 | 7 629 |
1865 | 1 097 | 1 974 | 2 227 | 1 907 | 531 | 7 736 |
1875 | 1 077 | 2 020 | 2 224 | 1 870 | 520 | 7 711 |
1890 | 1 072 | 2 029 | 2 061 | 1 788 | 498 | 7 448 |
1900 | 1 068 | 2 120 | 2 149 | 1 718 | 478 | 7 533 |
1910 | 1 067 | 2 491 | 2 194 | 1 709 | 486 | 7 947 |
1920 | 1 000 | 2 700 | 2 321 | 1 753 | 561 | 8 335 |
1930 | 1 130 | 2 815 | 2 001 | 1 675 | 654 | 8 275 |
1946 | 1 088 | 3 082 | 1 954 | 1 714 | 703 | 8 541 |
1950 | 1 091 | 2 946 | 1 842 | 1 669 | 647 | 8 195 |
1960 | 973 | 2 897 | 1 683 | 1 531 | 563 | 7 647 |
1970 | 757 | 2 930 | 1 552 | 1 444 | 464 | 7 147 |
1980 | 1 002 | 3 246 | 1 561 | 1 494 | 701 | 8 004 |
1990 | 1 139 | 3 368 | 1 389 | 1 416 | 757 | 8 069 |
2001 | 1 107 | 3 322 | 1 327 | 1 438 | 852 | 8 046 |
2020 | 1 326 | 3 635 | 1 160 | 1 161 | 975 | 8 257 |
2040 | 1 901 | 4 709 | 1 317 | 1 409 | 1 046 | 10 382 |
Sætersdalen var envalgkrets iNedenes amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man envalgordning med direkteflertallsvalg i enmannskretser.[12] Sætersdalen valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Sætersdalen bestod avherredeneMykland,Vegusdal,Iveland,Hornnes,Evje,Bygland,Valle,Hylestad fra 1915 ogBykle med rundt 9 000 innbyggere og 4 500 stemmeberettigede etter innføringen avkvinnelig stemmerett.[13][14]
Valgår | Venstre | Socialistene | Kirkepartiet | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | ||||||
Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
1906[15] | 667 | 56,1% | 54 | 4,5% | 117 | 9,8% | ||||
349(V ogSm) | 29,4% | |||||||||
1909[16] | 751 | 65,3% | 202 | 17,6% | 180 | 15,7% | ||||
1912[17] | 824 | 66,1% | 397 | 31,8% | ||||||
1915[18] | 1 283 | 48,7% | 1 882 | 65,8% | 829 | 31,5% | 961 | 33,6% | ||
521 (V ogL) | 19,8% | |||||||||
1918[19] | 1 083(V ogL) | 37,2% | 1 827 | 64,9% | 992 | 34,1% | 971 | 34,5% | ||
721 85 | 30,6% |
Periode | Representant | Parti | Vararepresentant |
---|---|---|---|
1907–1909 | Fhv. statsrådLars Knutson Liestøl, Bygland | Venstre | GårdbrukerAnders Kristensen Skaiaa, Iveland |
1910–1912 | Fhv. statsrådLars Knutson Liestøl, Bygland | Venstre | GårdbrukerAnders Kristensen Skaiaa, Iveland |
1913–1915 | Fhv. statsrådLars Knutson Liestøl, Bygland(1) | Venstre | GårdbrukerAnders Kristensen Skaiaa, Iveland |
1916–1918 | AmtmannSven Aarrestad,Arendal | Venstre | Kirkesanger J. O. Klepsland, Vegusdal |
1919–1921 | Lærer og gårdbrukerAasulv Eivindson Lande, Bygland | Venstre ogLandmandspartiet | GårdbrukerGunnar Torgeirson Rysstad, Hylestad |
(1)Liestøl ble valgt, men døde før Stortinget ble konstituert.