| Seriemafamilien | |||
|---|---|---|---|
_(8077651443).jpg) Svartbeinseriema,Chunga burmeisteri | |||
| Nomenklatur | |||
| Cariamidae Bonaparte, 1853 | |||
| Populærnavn | |||
| seriemaer, seriemafamilien | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Seriemafugler | ||
| Overfamilie | Cariamoidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 2 | ||
| Habitat: | gressganger,savanne, tørrkrattskog og åpentskogslandskap | ||
| Utbredelse: | Sør-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Seriemaer ellerseriemafamilien (Cariamidae) er en litenfamilie som består av store, langlemmedeterrestriskerovfugler.[1] Familien tilhører ei slektslinje som kan ha eksistert i omkring 60 millioner år. Den erendemisk forSør-Amerika og består av toslekter, med énart i hver. Også artene ermonotypiske. Seriemaene fyller omtrent sammeøkologiske nisje i Sør-Amerika somsekretærfuglen gjør iAfrika.
Tradisjonelt ble disse fuglene regnet tiltranefuglene (Gruiformes), menmorfologiske oggenetiske studier har siden avslørt at seriemafuglene tilhører en selvstendig orden,[2] som er basal ikladenAustralaves.[3] Gruppen bekreftes også i en studie av helegenomet, der 48 individer fra begge arter var med. Det er imidlertid ikke fullkonsensus om å dele de to artene inn i hver sin slekt, i det noen, for eksempelHBW Alive, mener at begge artene kan plasseres i slektenChunga.[4]
Seriemaer er store, langlemmede fugler med en kroppslengde på cirka70–90 cm og ei vekt rundt1 000–2 275 g, avhengig av art.[4] Artene har føtter med tre tær og kraftige klør, en semi-lang hals og et relativt lite hode (i forhold til kroppen) med ethaukelignendenebb. Begge artene har langstjert og dus gråligfjærdrakt.[4]
Seriemaene erendemiske for det sentrale og østlige Sør-Amerika, øst forAndes og sør forAmazonas, fraBrasil tilArgentina. Atene trives i semi-åpent landskap og relativt tørt klima.Habitatet består typisk av en kombinasjon avgressganger,savanner, tørrkrattskog (tornekratt) og åpentskogslandskap, sånn somcerradoen ogcaatingaen i det nordøstre og sentrale Brasil ogchacoen i deler avBolivia,Paraguay og Argentina har å by på.[4]
Seriemaene er dagaktive, territorialestandfugler, og opptrer som regel solitært eller i par. Selv om fuglene kan fly, tilbringer det aller meste av tiden rolig spankulerende rundt på bakken, der de leter etter mat. Av og til kan tre eller flere fugler samle seg i små grupper og ete sammen. Trolig er det et par og deres avkom. Fuglene er svært vaktsomme og tar raskt til flukten om noe skremmer dem. Siden disse fuglene ikke flyr, tar de beina fatt. Av og til kan dem også gjemme seg, gjennom å legge seg flatt ned bak en trestamme eller lignende.[4]
Maten består av animalsk føde, somleddyr (spesieltgresshopper ogbiller), men det hender også at fuglene tar størrekrypdyr, somslanger. De leter ofte etter mat nærkveg oghester, og eter troliginsekter som samler seg ved disse dyrene. Artene eter også småvirveldyr, somfrosker,øgler ogslanger, samt mindrefugler oggnagere. Også grøntløv,frukt ogfrø står på dietten.[4]
Seriemaenehekker solitært og redene bygges alltid i trær (normalt fra én til fem meter over bakken, men slik at fuglene kan nå redet uten å måtte fly), med god avstand til andre par. Selve redet er stort og bygget av kvister og strå, og innvendig fôret med løy, leire og kumøkk. Begge kjønn bidrar under byggingen, som gjerne tar omkring 30 dager. Seriemaene legger to egg som hovedsakelig ruges ut av hunnen i løpet av 24–30 dager. Avkommet mates av begge foreldrene og ungene forlater redet etter cirka 14 dager.[4]
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Gonzaga & Bonan (2016).[4]
