Sekund er den grunnleggendeSI-enheten for måling avtid.Flere av de andre SI-enhetene er definert ut fra sekundet.
Ordetsekund kommer fra det latinske uttrykketpars minuta secunda som betyr «andre forminskelsesgrad». Dette henspiller på éntime redusert to ganger – tilminutt og deretter sekund.
I vanlig bruk er ett sekund lik1⁄60 minutt eller1⁄3600 time eller1⁄86 400døgn. I vitenskapen er sekundet teknisk definert i forhold tilstrålingen fracesium-133-atomet ved null kelvin.
Siden1967 er ett sekund definert som varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfine nivåene av grunntilstanden tilcesium-133-atomet ved nullkelvin.[1]Frekvensen av denne strålingen er dermed 9 192 631 770hertz, eller ca. 9,19 GHz.
I gammel tid ble ett sekund regnet som tiden mellom tohjerteslag i hvile hos en frisk person.
I en periode var ett sekund definert som1⁄86 400 av ett gjennomsnittligsoldøgn.
Fra1960 var ett sekund definert som1⁄31.556.925,9747415 av det tropiske året pr. 0.januar1900 kl. 00.00. Ut fra dette var ett år tilnærmet lik 365,2422 døgn. Lengden av ett sekund var den samme i denne definisjonen som den er i dag.
Mellom 1. januar 1961 og 1. januar 1972 varUTC-sekundet litt lengre enn SI-sekundet, og ble endret med jevne mellomrom for å tilnærme seg jordens rotasjon. Nåværende definisjon av UTC, som istedet brukerskuddsekund, ble tatt i bruk fra 1. januar 1972.
31.12.2005 kl. 23.59.60UTC ble det lagt til ett sekund. Dette skjedde også 31.12.2008 kl. 23.59.60 UTC, 31.06.2012 kl. 23.59.60 UTC, 31.06.2015 kl. 23.59.60 UTC og 01.01.2017 kl. 00.59.60 norsk tid. Dette er fordiJorden roterer uregelmessig, mens de rundt 400atomurene, som bestemmer verdens «legale tid», UTC, går jevnt. På noen avanserte klokker vises skuddsekundet som 23.59.60 UTC i ett sekund før den tikker videre.
