![]() | |
Schengen-regelverket | |
Utformet av Undertegnet i Depositarie | Rådet Schengen,Luxembourg Luxembourgs regjering |
Offentliggjort i Celexnummer | EFT L 239 200042000A0922 |
Juridisk bindende Undertegnet Ikrafttredelse | ja, meddirekte effekt 14. juni 1985 (Schengenavtalen) 19. juni 1990 (Schengenkonvensjonen) 26. mars 1995 1. mai 1999 |
Merknader | |
Annen lovgivning Utgjør en del av | kompletterende lovgivning |
Status: Gjeldende europarett |
Schengen-avtalen er et internasjonalt regelverk opprettet i 1985 for å sikre indre reisefrihet mellom de deltakende landene. Samtidig styrkes landenes samarbeid om en felles yttergrense. I det samme regelverket inngår Schengenkonvensjonen fra 1995. De deltakende landene danner til sammenSchengen-området.
Den opprinnelige Schengen-avtalen ble inngått avTyskland,Frankrike,Nederland,Belgia ogLuxembourg i juni 1985 på skipet «Princess Marie-Astrid» påMosel nær landsbyenSchengen iLuxembourg, ved den franske og tyske grensen.[1]
Avtalen ble 19. juni 1990 supplert med Schengen-konvensjonen, som avskaffet indre grensekontroller og innførte felles visumregler.[2]Schengen-området ble etablert 26. mars 1995.[3]
Ettersom flereEU-medlemsstater undertegnet avtalen ble det besluttet å inkorporere avtalen i EU. Avtalen ble del aveuroparetten gjennomAmsterdam-traktaten i 1997 og trådte i kraft i 1999. Samarbeidet omfatter 29 land. Island, Liechtenstein, Norge og Sveits deltar gjennom assosieringsavtaler med EU.[4]
Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet foregår i det såkalte fellesorganet, som består av medlemslandene i EU,Europakommisjonen samt de fire assosierte Schengen-medlemmene Norge, Island, Sveits og Liechtenstein.[5]
Utdypende artikkel:Schengen-området
Schengen-avtalen omfatter fra 1. april 2024 29 europeiske land. Det dreier seg om EUs medlemsland, med unntak for Irland (som haropt-out) og Kypros. Videre omfatter ordningenEØS-landene ogSveits.
Følgende områder tilhørende medlemslandene omfattes ikke av Schengen-avtalen:
Generelt sett omfattes områder utenfor Europa ikke av Schengen-avtalen (menKanariøyene omfattes)
1 | ![]() | 26. mars 1995 | 21 | ![]() | 21. desember 20071 |
2 | ![]() | 26. mars 1995 | 22 | ![]() | 21. desember 20071 |
3 | ![]() | 26. mars 1995 | 23 | ![]() | 21. desember 20071 |
4 | ![]() | 26. mars 1995 | 24 | ![]() | 21. desember 20071 |
5 | ![]() | 26. mars 1995 | 25 | ![]() | 12. desember 20082 |
6 | ![]() | 26. mars 1995 | 26 | ![]() | 19. desember 2011 |
7 | ![]() | 26. mars 1995 | 27 | ![]() | 1. januar 2023[6] |
8 | ![]() | 26. oktober 1997 | 28 | ![]() | 31. mars 20243 |
9 | ![]() | 1. desember 1997 | 29 | ![]() | 31. mars 20243 |
10 | ![]() | 26. mars 2000 | ![]() | Søkerland | |
11 | ![]() | 25. mars 2001 | |||
12 | ![]() | 25. mars 2001 | |||
13 | ![]() | 25. mars 2001 | |||
14 | ![]() | 25. mars 2001 | |||
15 | ![]() | 25. mars 2001 | |||
16 | ![]() | 21. desember 20071 | |||
17 | ![]() | 21. desember 20071 | |||
18 | ![]() | 21. desember 20071 | |||
19 | ![]() | 21. desember 20071 | |||
20 | ![]() | 21. desember 20071 |
1 Traktaten trådte i kraft til lands og til havs i disse ni landene på denne datoen. Ved flyplassene opphørte passkontrollen 30. mars 2008.
2 Traktaten trådte i kraft til lands i Sveits på denne datoen. Ved flyplassene opphørte passkontrollen 29. mars 2009.
3 Traktaten trådte i kraft til vanns og ved flyplassene på denne datoen. Til lands opphørte passkontrollen 1. januar 2025.
Førførste verdenskrig kunne man reise fraParis tilMoskva uten pass.[7] Denne friheten opphørte med krigen, selv om flere lokale frisoner ble etablert. EtterIrlands uavhengighet fraStorbritannia i1922 kunne man reise fritt mellom landene, utenpass (identitetskort eller pass trengs for flyreiser siden 1997). MellomNorge,Sverige,Danmark ogFinland har det likeledes vært passfrihet siden 14. juli 1952, lovfestet vedden nordiske passunionen den 1. juli 1954.
Slike frisoner var likevel unntaket fra regelen. For å krysse grensene mellom land i Europa behøvde man et pass. I mange land var det også påkrevet med egne visum. Et enormt nettverk av grenseposter i Europa forårsaket forsinkelser og økte utgifter for handel og turisme.
Etter traktatens iverksettelse, ble grenseposter mellom deltagerland stengt, og ofte revet. Biltrafikken blir ikke lenger forsinket; passasjerer som reiser med bil, båt, jernbane og fly trenger ikke å identifisere seg med pass eller visum når de krysser grensene. Borgere i land utenforEU ogEØS som reiser i Schengen-området som turister og forretningsmenn, behøver etSchengen-visum som utstedes av ambassaden eller konsulatet i det Schengen-landet de ønsker å besøke først. Etterpå kan de uhindret besøke et hvilket som helst Schengen-land.
Borgere i "tredje-land", utenfor EU[8], som har oppholdstillatelse i en Schengen-stat, kan fritt oppholde seg i og reise til en annen Schengen-stat i en periode på opptil 3 måneder.[9] For lengre opphold, kreves spesiell tillatelse fra det respektive landet. Personer utenfor Schengen-området, som har en langvarig oppholdstillatelse i et medlemsland, kan, under visse omstendigheter, tildeles retten til å bosette seg i andre medlemsland.[10]
Schengen-landene samarbeider om å kontrollere og overvåke områdets ytre grenser, gjennom en avtale som kallesSchengen-grensens kodeks.[11] Artikkel 7 krever en minimum-sjekk av personer som krysser de ytre grensene, deriblant identifikasjonspapirer og reisedokumenter. Borgere fra "tredje-land", utenfor EU[8], som krysser grensene, må gjennomgå en omfattende undersøkelse, som også omfatter alle adgangskrav (dokumentasjon, visum, yrkesmessig status, hvordan de tjener til livets opphold, og mulig utestengelse av sikkerhetshensyn).