Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Schelde

Koordinater:49°59′11″N3°15′59″Ø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Schelde/Escaut
LandFrankrikes flagg Frankrike
LandNederland
Lengde hovedløp350 km
Lengde totalt350 km
Middelvannføring120 /s
Start
  – Høyde97 moh.
Kart
Schelde
49°59′11″N3°15′59″Ø

Scheldes løp
Satellittfoto av Schelde vedAntwerpen

Schelde (fransk:l'Escaut, engelsk:Scheldt) er en 350 km langelv i vest-Europa, med et fall på 95 meter fra kilde til utløp, hoveddelen av dette er i Frankrike (75 meter). Elvensnedbørfelt er på21 860 km² og per sekund renner det 120kubikkmeter vann gjennom den. Den har sin kilde iNord-Frankrike vedGouy-Le-CateletSaint-Quentinplatået, hvorfra den strømmer gjennomBelgia og inn iNederland like vedAntwerpen. Etter Antwerpen strømmer Schelde mot vest, gjennomdeltaet der den passererTerneuzen i Nederland, før den går over iNordsjøen mellomCadzand iZeeuws-Vlaanderen ogVlissingenWalcheren.

Den er hovedelven i de belgiske byeneGent og Antwerpen. Fra Gouy til Gent heter elvenBovenschelde, fra Gent til den nederlandske grensen kalles denZeeschelde, mens den i Nederland heterWesterschelde.

Opprinnelig delte Schelde seg i to ved Antwerpen, iOosterschelde ogWesterschelde med Oosterschelde som den viktigste armen. Westerschelde ble også kalt Honte. Dette ble forandret da Walcheren ogZuid-Beveland fikk landforbindelse med detBrabantske fastlandet. Etter dette kunne Oosterschelde ikke lenger brukes som gjennomfartsåre av skipsfarten.Rotterdam kan nås viaSchelde-Rijnkanalen.

Westerschelde utgjør sammen med Zeeschelde et tidevannsdelta, og via Westerschelde blir det meget forurensede vannet fra Schelde ført langs Terneuzen,Breskens og Vlissingen til Nordsjøen.

Sideelver

[rediger |rediger kilde]

Historie

[rediger |rediger kilde]
Scheldes løp iAntwerpen (1888)

Tidligere var elven kaltScaldis ellerScalda, på et engelsk kart fra1797 kalles denScheldt og mennesker fra Antwerpen kaller den 't Scheld.

Schelde er fra gammelt av en viktig elv, både med hensyn til handel og strategi. Allerede iRomerrikets tid var den en viktig handelsrute tilBritannia. På Walcheren var det et tempel der sjøfolkene kunne ofre for å få hjelp og beskyttelse av gudinnenNehalennia. Romerrikets grense lå cirka 100 km lengre nord vedRhinen, og i begynnelsen var området i romernes hender.

Rundt år 260 begyntefrankerne å true romernes herredømme på elven, og 30 år senere var de herrer over elven. Sompirater overfalt de stadig den romerske skipsfarten, hvorpå blant annetKonstantin den store ogJulian den frafalne prøvde å løse problemet ved hjelp av krigsmakt. Da dette ikke lyktes, overdro de hele dagens (2005) Flandern og Nederland under elveneRhinen ogMaas til frankerne, mot at de inngikk en allianse med romerne. Senere kom frankerne til å erobreGallia med dette området som base.

I løpet av det9. århundre ble inndelingen av frankernes rike forandret flere ganger, og til slutt ble Schelde grensen mellom det vestlige og østlige riket. Disse fikk senere navneneFrankrike ogDet hellige romerske rike av tysk nasjon.

Denne inndelingen forble, i det minste på papiret, frem til 1528. I denne tiden lå det et titalls øyer i deltaet, og dessuten en del viker.Boekhout,Sluis ogAardenburg var i denne tiden små havnebyer som falt undergrevskapet Flandern. I mellomtiden var bådeFlandern på den venstre bredden, ogZeeland og Brabant på den høyre underlagtHabsburgernes del avDe sytten nederlandske provinsene.

Antwerpen var da den viktigste havnen i Vest-Europa, men etter atSpania tok kontroll over den i 1585, inntokDe forente Nederlandene Zeeuws-Vlaanderen (et stykke land av strategisk viktighet på den venstre elvebredden), og stengte Schelde for skipsfart. Dette gjorde at handelen ble flyttet tilAmsterdam.

Underden franske revolusjonen ble elven gjenåpnet (1792), og etter at Belgia hadde erklært sin uavhengighet av Nederland i 1830, slo Scheldeavtalen av 1839 fast at elven skulle forbli tilgjengelig for skip som skulle til belgiske havner.

Denandre verdenskrig slo på nytt fast at elven og deltaet er strategisk viktig. Selv om Antwerpen var i allierte hender, okkuperte tyske tropper fremdeles forsterkede posisjoner i deltaet i september 1944. Dermed forhindret de at allierte skip kunne seile til Antwerpen. Underslaget ved Schelde, iArdenneroffensiven, greide denkanadiske 1. armé å rense området for tyske tropper, slik at konvoier kunne nå Antwerpens havn i november 1944. Under denne offensiven fant heftige kamper sted, blant annet ble dikene bombardert av de allierte, slik atWalcheren ble oversvømmet.

Verd å vite?

[rediger |rediger kilde]

Scheldes elvebredd er scenen forRichard Wagners romantiskeoperaLohengrin.

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Schelde&oldid=21571067»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp