| Savatage | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Opphav | Tampa,USA (1977) | ||
| Periode | 1977–1978(som Metropolis U.S.A.) 1978–1983(som Avatar) 1983–2002 2014–2015 2023–i dag | ||
| Tidligere navn | Metropolis U.S.A.(1977–1978) Avatar(1978–1983) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Heavy metal •Progressiv metal •Symfonisk metal •Power metal | ||
| Aktive år | 1977– | ||
| Plateselskap | Atlantis • Independent • Par •Atlantic • Concrete •Steamhammer | ||
| Nettsted | http://www.savatage.com/ | ||
| Medlemmer | |||
| Jon Oliva Zak Stevens Chris Caffery Al Pitrelli Johnny Lee Middleton Jeff Plate | |||
| Tidligere medlemmer | |||
| Criss Oliva(† 1993) Keith «Thumper» Collins Steve «Doc» Wacholz Alex Skolnick Jack «Frost» Dempsey Damond Jiniya | |||
Savatage er etamerikanskheavy metal/progressiv metal-band som ble stiftet i1977 iTampa iFlorida i USA av brødrene Jon og Criss Oliva – henholdsvis på vokal og bassgitar.[1] Opprinnelig ble bandet stiftet som ethardrock-band med navnetMetropolis U.S.A., men endret seg til heavy metal-bandetAvatar året etter.[1] Kort tid førdebutalbumet deresSirens ble utgitt i1983 – endret de bandnavnet til Savatage – siden Avatar-navnet allerede var tatt av minst ett annet band.
Savatage regnes å være en integrert del av den amerikanske heavy metal-bevegelsen som oppstod tidlig til midten av1980-årene.[1][2] Bandet har blitt sitert som en sentral innflytelse på en rekke metal-undersjangere.[1][2] Vokalist Jon Oliva har sitert at Savatage er et av de første bandene som fremmet metal-sjangeren progressiv metal[3], de andre varQueensrÿche,Fates Warning ogDream Theater.
Under 1980-årene og tidlig1990-årene slapp Savatage ut et flertall hyllede albumer, så somHall of the Mountain King (1987),Gutter Ballet (1989) ogEdge of Thorns (1993), hvoravStreets: A Rock Opera (1991) er den som solgte mest. Seks måneder etter utgivelsen av albumetEdge of Thorns ble gitaristen Criss Oliva drept i en bilulykke. Etter hans død bestemte Jon Oliva (sammen med produsent Paul O'Niel) å fortsette med Savatage til minne om broren.
Savatage ga ut ytterligere fire studioalbumer og gjennomgikk flere utskiftninger av bandmedlemmer før de tok en lengre pause i 2002. Videre har medlemmene i stedet konsentrert seg om søsterbandetTrans-Siberian Orchestra (TSO), som har blitt et suksessband som har samlet store publikumer i USA siden oppstarten i 1996. Ved siden avTSO grunnla Jon Oliva i 2003 sitt soloband – Jon Oliva's Pain – som minner mye om klassiske Savatage.
Bandet har imidlertid ikke spilt sammen siden 2015 da Savatage og TSO gjorde en felles konsertopptreden på den tyske konsertfestivalenWacken Open Air. Til tross for å ha diskutert muligheten for flere konsertopptredener og ny musikk[4][5][6], gjenopptok bandet pausen.
I 2019 uttalte Jon Oliva i et intervju om at hans soloband – Jon Oliva's Pain – ikke eksisterer lenger som følge av bortgangen av en tidligere gitarist i solobandet. I 2020 og 2021 har medlemmene av Savatage hevdet i intervjuer at de arbeider med nytt materiale sammen[7][8][9][10], samt at de arbeider med en gjenforening av bandet som ble bekreftet av Jon Oliva i april 2023. Bandet jobber for tiden med deres første studioalbum på mer en to tiår som har fått den foreløpige tittelenCurtain Call.[11][12][13] Jon har gitt uttrykk for at han ønsker å gi ut ett siste album før han til slutt legger ned bandet.
Savatage har gitt ut ellevestudioalbumer, tokonsertalbumer, femsamlealbumer og treEPer.
Savatage sin historie begynte med en tenåringsgitarist med navn Criss Oliva som var enMichael Schenker-tilbeder. Storebroren hans – Jon Oliva – var en karismatisk multi-instrumentalist, sammen ønsket de å starte sitt første band.[14] Tidligere hadde Oliva-brødrene hvert sitt respektive band, disse het Tower og Alien.
I 1977 stiftet Criss og Jon Oliva deres første band sammen. Bandet som var ethardrock-band tok navnet Metropolis U.S.A. med Criss som bassist og Jon som vokalist. Videre fikk Oliva-brødrene med seg Maynard McIntire på gitar og Vinny Greco på slagverk. I løpet av dette året ga de utsingelen «Let's Get Rowdy» med Atlantis Records hvor tittellåten lå på A-siden og låten «Take Off With The Crowd» lå på B-siden.[15]
Ved slutten av året 1978 endret bandet navn til Avatar. De gikk fra å være et hardrock-band til å være mere etheavy metal-band med tematiske sangtekster om myter og legender.
I 1980 treftes Oliva-brødrene på trommeslageren Steve Wacholz, sammen øvde de i en liten hytte bak Oliva-huset som ble kalt for «The Pit» av bandet. Wacholz prøvde opprinnelig å være en del av Jons band – Alien – men da de første medlemmene som ville representere Avatar begynte å ta form, fikk Jon Wacholz som avløser på slagverk, ettersom det var han som tidligere tok på seg som trommeslager i bandet. Oliva-brødrene ga Wacholz kallenavnet «Doctor Hardware Killdrums», ofte forkortet til bare «Doc» eller «Doc Killdrums», som refererte den harde tromme-spillestilen hans.
Criss, Jon og Wacholz spilte iTampa (hvor Oliva-brødrene hadde flyttet med familien på slutten av1970-årene) ogClearwater på klubb-områder som de hadde gjort i mange år. I 1981 ble Ronald Leon Sisson med i bandet som bassist og fikk avlastet Jon som også hadde tatt på seg som bassist i bandet. Sent i 2006 ble det lagt ut et opptak på internett av en tidlig opptreden av Avatar som da var på en spillejobb på en parkeringsplass i Clearwater iFlorida. Opptaket inneholdte en tidlig versjon av låten «Holocaust» (som senere ville bli utgitt på Savatage sitt første album), og to coverlåter avVan Halens «Eruption» og «You Really Got Me».
I 1982 var Avatar å finne i noen heavy metal-samlinger – spesielt «The YNF Pirate Tape» – som var en kampanje fra rockeradiostasjonen 95YNF i Tampa for lokale Florida-band. Kort tid etter utgivelsen ble Avatar tvunget til å endre bandnavnet på grunn av opphavsrettsproblemer. Ved å kombinere ordene «Savage» og «Avatar» kom de fram til navnet Savatage.
«Vi skrev ut Avatar på et stort stykke papirplakat... og Criss sa, «Sett på en stor S (somKiss) foran Avatar», og det var liksom «Savatar». Og jeg var liksom, «Det høres ut som en veldig dårlig dinosaur», men vi likte måten det så ut. Så til slutt, fra ingensteds, jeg husker ikke hvem det var – det kan ha vært Criss sin kone – noen sa, «Ta R'en ut og sett på GE», og vi gjorde det, og det ble «Savatage». Jeg var liksom, «Det er kult», ikke «Sa-va-tage», men «Savatage», som «Sava» for Savage og «Tage» for mystisk eller hva som helst. Fra det øyeblikket var vi Savatage».– Jon Oliva
I 1983 ble bandet døpt Savatage og besto av Jon Oliva på vokal, Criss Oliva på gitar og bakgrunnsvokal, Keith «Thumper» Collins på bassgitar og bakgrunnsvokal, og Steve «Doc» Wacholz på trommer ogperkusjon. I januar 1983 startet bandet innspillingen av debutalbumetSirens med Par Records ved Morrisound Studios iTampa.[14] 11. april 1983 ble debuten sluppet ut og dens påvirkning virket lokalt med det første, siden Morrisound Studios fort ble "ground zero" på den robuste metalscenen i Florida, men til slutt fanget debuten oppmerksomheten til én av lederne i det amerikanske plateselskapetAtlantic Records iNew York.[14]
Etter å ha fløyet sørover for å se bandet opptre med konsert, signerte Atlantic Records en langtidsinnspillingskontrakt med Savatage og paret dem med produsent Max Norman (Ozzy Osbourne), for å lage deres neste studioalbum –Power of the Night – som ville bli bandets debutalbum med hovedplateselskapet Atlantic.[14]
AlbumetFight for the Rock og nær slutt for Savatage
I 1986 opplevde de at bandet tok nesten slutt som følge av utgivelsen av deres tredje album –Fight for the Rock – som ble et mislykket forsøk på kommersiell tilnærming påtvunget av plateselskapet som bandet selv kalte for «Fight for the Nightmare».[14] Bandet var ikke fornøyd med albumet og ble presset av plateselskapet til å lage to coverlåter. Jon Oliva ble holdt igjen for å skrive materiale for andre pop-artister i Atlantic. Videre krevde plateselskapet at Savatage spilte inn materialet selv – noe bandet sa seg enig til – men som de senere ville angre på. Studioalbumet som var den andre utgivelsen med Atlantic og ikke bare ødela det bandet i pressen, men ødela nesten hele bandet og sendte Jon inn i hans tidlige alkohol- og narkotikaproblemer. Jon innrømmet at albumet hadde sterke sider, inkludert gjaldt dette coverlåten «Day After Day» avBadfinger.
I løpet av denne tiden turnerte Savatage med medMetallica,Kiss ogMotörhead, videre forlot bassisten Keith Collins bandet, og Johnny Lee Middleton ble med som ny bassist i bandet. Siden 1987 har Middleton vært det eneste konsekvente bandmedlemmet i Savatage, han har opptrådt på hvert eneste album (med unntak avHandful of Rain).
Da bandet var på randen av å legge ned Savatage, spurte Atlantic den kommende produsenten Paul O'Niell (Aerosmith) om å rette opp Savatage-skipet. O'Niell fløy til Florida for å se bandet på konsertopptreden, og fra der av startet O'Niell og Oliva-brødrene å skrive ned deres neste studioalbum;Hall of the Mountain King.
| Nåværende medlemmer | |||
|---|---|---|---|
| Navn | Instrument | Periode | Ref. |
| Jon Oliva | Vokal;Keyboard | 1983–1993, 2000–2002, 2014–2015, 2023–i dag; 1986–1992, 1993–2002, 2014–2015, 2023–i dag | [16] |
| Zak Stevens | Vokal | 1993–2000, 2014–2015, 2023–i dag | [17] |
| Chris Caffery | Gitar og bakgrunnsvokal | 1989–1990, 1994–2002, 2014–2015, 2023–i dag | [18] |
| Al Pitrelli | Gitar og bakgrunnsvokal | 1994–1999, 2002, 2014–2015, 2023–i dag | [19] |
| Johnny Lee Middleton | Bassgitar og bakgrunnsvokal | 1985–2002, 2014–2015, 2023–i dag | [20] |
| Jeff Plate | Slagverk | 1994–2002, 2014–2015, 2023–i dag | [21] |
| Tidligere medlemmer | |||
| Navn | Instrument | Periode | Ref. |
| Damond Jiniya | Vokal | 2001–2002 | [22] |
| Criss Oliva(† 1993) | Gitar og bakgrunnsvokal | 1983–1993 | [23] |
| Alex Skolnick | Gitar | 1994 | [24] |
| Jack «Frost» Dempsey | Gitar | 2000–2001 | [25] |
| Keith «Thumper» Collins | Bassgitar | 1983–1985 | [26] |
| Steve «Doc» Wacholz | Slagverk | 1983–1993 | [27] |
| Studioalbum | ||||
|---|---|---|---|---|
| # | År | Tittel | Plateselskap | Ref. |
| 1 | 1983 | Sirens | Par Records | [28] |
| 2 | 1985 | Power of the Night | Atlantic Records | [29] |
| 3 | 1986 | Fight for the Rock | Atlantic Records | [30] |
| 4 | 1987 | Hall of the Mountain King | Atlantic Records | [31] |
| 5 | 1989 | Gutter Ballet | Atlantic Records | [32] |
| 6 | 1991 | Streets: A Rock Opera | Atlantic Records | [33] |
| 7 | 1993 | Edge of Thorns | Atlantic Records | [34] |
| 8 | 1994 | Handful of Rain | Atlantic Records | [35] |
| 9 | 1995 | Dead Winter Dead | Atlantic Records | [36] |
| 10 | 1997 | The Wake of Magellan | Concrete Records | [37] |
| 11 | 2001 | Poets and Madmen | Steamhammer Records | [38] |
.jpg)
