Sardis, ellerSardes (lydisk:Sfard;gresk: Σάρδεις,Sardeis;persisk: سارد,Sārd) var en oldtidsby på samme lokalisering som dagens Salihli (Sartmahmut før 19. oktober 2005) iTyrkias provinsManisa. Sardis var hovedstaden i oldtidskongedømmetLydia,[1]en av de viktigste byene idet persisk riket, setet for enprokonsul underRomerriket, ogmetropolis i provinsen Lydia i senere romersk ogbysantinsk tid.
Som en avde syv kirkene i Asia ble den adressert av forfatteren avJohannes' åpenbaring iDet nye testamente hvor den synes å antyde at dens befolkning var åpenbart veike og fryktsomme. Byens betydning var grunnet først og fremst til dens militære styrke, deretter til dens lokalisering ved den viktige handelsvegen som ledet fra det indre av Lilleasia og ut til kysten av Egeerhavet, og sist til at den lå ved den vide og fruktbare sletten langs elvenGediz (i antikken kalt forHermos). En av de tidligste referansene til Sardis er i dramaetPerserne av den greske tragedieforfatterenAiskhylos (472 f.Kr.).
Sardis har vært bosatt for minst 3500 år. I løpet av denne tiden svingte stedet mellom å være en velstående by av internasjonal betydning og en samling av beskjedne landsbyer.[2]
På1800-tallet e.Kr. lå Sardis iruiner som viste konstruksjoner hovedsakelig fra den romerske perioden. Den første storstiltearkeologiske undersøkelsen i Sardis ble ledet av en gruppe fra detamerikanskePrinceton University, ledet av Howard Crosby Butler, i årene 1910-1914. Disse avdekket et tempel forArtemis, og mer enn et tusen lydiske graver.Verdenskrigen forhindret videre undersøkelser, og deretter avden tyrkiske frigjøringskrigen, skjønt den kortvarig kom i gang igjen i1922. En del bevarte oldtidsgjenstander fra Butler-undersøkelsen ble lagt til samlingen tilMetropolitan Museum of Art iNew York.
De undersøkelser som i dag pågår (per 2012) er under ledelse av Nick Cahill, professor vedUniversitetet i Wisconsin–Madison. Dagens juridiske lover for arkeologiske undersøkelser iTyrkia sikrer at funn også blir værende i Tyrkia. En del viktige funn fra Sardis er i dag huset i det arkeologiske museum iManisa, blant annet senromerskmosaikk ogskulptur, enhjelm fra midten av 500-tallet f.Kr. ogkeramikk fra ulike perioder.
Greenewalt, Crawford (2011): «Sardis: A First Millenium B.C.E. Capital In Western Anatolia», Steadman, Sharon; McMahon, Gregory, red.:The Oxford Handbook of Ancient Anatolia. Oxford University Press. doi:10.1093/oxfordhb/9780195376142.013.0052.
Hanfmann, George M.A., et al. (1983):Sardis from Prehistoric to Roman Times: Results of the Archaeological Exploration of Sardis 1958-1975, Harvard University Press.ISBN 0-674-78925-3. Nedlastbarsom PDF fra University of Wisconsin–Madison