Sarajevo er historisk kjent for sitt tradisjonelle religiøse mangfold med tilhengere avislam,ortodoks kristendom,katolisisme ogjødedom, som har sameksistert i Sarajevo i århundrer. På grunn av dette kalles Sarajevo ofte for «Europas Jerusalem».
En vase fra butmirkulturenStećak foran Nasjonalmuseet i Sarajevo, er en gravsten fra det bosniske middelalderske kongeriketSebilj er en fontene fra ottomanertiden i gamlebyen Baščaršija
Sarajevo-dalen har en lang og rik historie som går tilbake tilneolittisk tid, dabutmir-kulturen blomstret. Flereillyriske bosetninger eksisterte i området før det ble beseiret avRoma i 9.e.Kr. Iromertiden eksisterte en by kalt Aquae Sulphurae der bykommunen Ilidza befinner seg i dag. Etter romerne etablertegoterne seg i området, etterfulgt avslavere i det 6. århundret.
Bosetningen Vrh-Bosna eksisterte i dalen som en slavisk festning fra 1263 til den ble beseiret av Det osmanske rikets krigere i 1429. UnderIsa-Beg Isakovic, den førsteosmanske guvernør av den bosniske provinsen, ble bosetningen omgjort til en by rundt festningsanlegget i 1461. Guvernøren inspiserte konstruksjonen av byens «gamlebydistrikt», som blant annet inkluderte et vannforsyningssystem, enmoské, markedsplass, offentlig bad og et guvernørpalass. I 1521 bleGazi Husrev-Beg oppnevnt som den andre guvernøren av den bosniske provinsen, og bygde byens førstebibliotek,madrasa, en skole forsufifilosofi, og det velkjente klokketårnet Sahat Kula.
I 1697, under den store tyrkiske krigen, ledet prinsEugene av Savoia fraHabsburgmonarkiet et raid mot Det osmanske riket. Han erobret Sarajevo og etterlot byenpestbefengt og brent til grunnen. Den ble senere oppbygd, men kom aldri helt over ødeleggelsen.
Innen 1850 hadde Det osmanske riket gjort Sarajevo til et viktig administrativt sentrum, men i 1878 forandret de styrende makter seg daØsterrike-Ungarn erobret Bosnia-Hercegovina som følge av Berlin-traktaten. I 1908 annekterte Østerrike-Ungarn hele landet. Sarajevo ble industrialisert av keiserriket, som brukte byen som prøveområde for nye oppfinnelser, somtrikken, før den ble installert iWien.
Ihendelsen som utløste denførste verdenskrig ble kronprins Frans Ferdinand av Østerrike og hans gravide kone Sophie, skutt og drept i Sarajevo 28. juni 1914 av den serbiske nasjonalistenGavrilo Princip. Sarajevo unnslapp derimot større skader og ødeleggelser under selve krigen. Etter denne ble det vestre Balkan samlet iKongedømmet Jugoslavia, og Sarajevo ble gjort til hovedstad i Drina-provinsen.
Etter krigen vokste byen raskt og ble et av de viktigste industrielle sentra i Jugoslavia. Som en del av den generelle byutviklingsplanen fra 1945 ble moderne høyhus og boligblokker bygd vest for gamlebyen. Toppen av byvekst i Sarajevo skjedde i begynnelsen av 1980-årene, da Sarajevo arrangerteVinter-OL i 1984.
Den 6. april 1992, under oppløsningen av Jugoslavia, ble Sarajevo omringet avDen jugoslaviske folkehæren (JNA) og bosnisk-serbiske paramilitære styrker.Beleiringen av Sarajevo, som varte til oktober 1995, resulterte i omfattende ødeleggelser og en dramatisk befolkningsendring. Bombardering fra omkringliggende fjell tok livet av 10 500 sivile, hvorav 2 000 barn.
Innen 2007 hadde man sikret, revet eller fullstendig restaurert flere av byens ødelagte bygninger, selv om kulehull og krigsskader fremdeles preget bybildet.
Bro i parken ved kilden til elven BosnaDe olympiske fjellene i Sarajevo
Sarajevo befinner seg nær sentrum av det triangelformede Bosnia-Hercegovina, bygd iSarajevo-dalen midt iDe dinariske alper og omkranset av skogkledte fjell. Grønt landskap og natur har lenge kjennetegnet Sarajevo og omegn, og det var først etter andre verdenskrig at omegnen virkelig ga etter for urban ekspansjon og utvikling.
Av de omringende fjelltoppene nårTreskavica med sine 2 088 meter høyest. Gjennomsnittlig befinner Sarajevo seg 500 moh. ElvenMiljacka renner gjennom byen fra vest før den flyter sammen med elvenBosna i utkanten av Sarajevo. Bosnas kilde, Vrelo Bosne nær Ilidza, er et bosnisk landemerke og yndet turiststed.
Sarajevo består av fire bykommuner: Centar (sentrum), Novi Grad («den nye by»), Novo Sarajevo (nye Sarajevo) og Stari Grad (gamlebyen). Det større Sarajevo inkluderer også de nærliggende bykommuneneIlidza ogVogosca.
Sarajevo har et mildt,kontinentalt klima som ligger mellom de sentraleuropeiske klimasonene i nord, og middelhavssonene i sør. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 9,5 °C.Januar er den kaldeste måneden (gjennomsnittstemperatur på -1.3°C) ogjuli er den varmeste (gjennomsnittstemperatur på 19,1°C).
Byen omfatter fire bykommuner Centar, Stari grad, Novo Sarajevo og Novi grad som hver håndterer sitt eget kommunale styre med egne bystyrer. Videre er disse bykommunene delt inn i mindre «lokale fellesskap». Disse har liten påvirkning i bystyret, men er opprettet for å skape politisk engasjement på grasrotnivå.
Ifølge den siste offisiellefolketellingen i Bosnia-Hercegovina, foretatt i1991, var Sarajevos innbyggertall 529 021.Krigen førte store demografiske endringer, og mange av de tusener flyktet. Per 2006 anslo Sarajevo-kantonen byens innbyggertall til å være 418 891. Med sine 493 kvadratkilometer hadde Sarajevo da en befolkningstetthet på 2 173 personer per kvadratkilometer.
Krigen forandret den etniske sammensetningen i Sarajevo. I 1991 utgjordemuslimskebosnjaker 50 % av befolkningen,ortodoks kristneserbere 33 % ogromersk-katolskekroater 7 %. I 1997 hadde antallet bosnjaker steget til 87 %, antallet serbere hadde sunket til 5 %, mens kroater utgjorde 6 % av befolkningen.
Mangel på sikre data fra etter krigen gjør det vanskelig å anslå Sarajevos nåværende befolkningstall. De overstående tallene er basert på rapporter fra FNs statistiske divisjon og det føderale kontoret for statistikk for Føderasjonen Bosnia-Hercegovina.
Etter flere tiår medkommunisme og krigen først på 1990-tallet gikk Sarajevos økonomi inn i en fase av gjenoppbygging, rehabilitering og omlokalisering.
Bosnia-Hercegovinas sentralbank åpnet i Sarajevo i 1997, og fem år senere åpnet Sarajevos aksjemarked. Byens rolle som industri-, administrasjons- og turistsentrum har gjort den til den sterkeste økonomiske regionen i landet.
Blant de mange næringene som blomstret i Sarajevo under kommunismen var det få som klarte overgangen tilmarkedsøkonomi. Sarajevos industrivareproduksjon inkluderertobakksprodukter, bryggeriprodukter,trikotasje,møbelindustri og tilvirking av kommunikasjonsutstyr.
Mesteparten av Sarajevos økonomi er basert på service ogturisme. Dette gjenspeiles i de mange kjøpesentrene, hotellene og forretningsbyggene som bygges i byen.
Sarajevo har en sterk turistindustri og kom i 2006 på 43.-plass iLonely Planets kåring av verdens beste byer og i desember 2009 som topp 10-destinasjon for 2010.[2]
Som hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina, er Sarajevo landets mediesenter. Medie- og kommunikasjonsinfrastrukturen ble ødelagt under krigen, men har senere blitt gjenoppbygd ved hjelp avFN og private investeringer.
Oslobodjenje (Frigjøring), grunnlagt i 1943, er Sarajevos lengst utgitte avis, og den eneste som overlevde krigen. Dens har fått konkurranse av nyere aviser somDnevni Avaz ogJutarnje Novine. Andre publikasjoner inkluderer den kroatiske avisenHrvatska Rijec og det bosniske magasinetStart, såvel som ukeaviseneSlobodna Bosna ogBH Dani.
Sarajevo var den første byen iEuropa som fikk en fulltids operativ elektrisktrikk i 1885. Siden da har den blitt oppgradert.
Sarajevo er, på grunn av sin beliggenhet i en dal mellom flere fjell, en kompakt by. Trange gater og mangel på parkeringsplasser hindrer biltrafikk, men gjør mobilitet enklere for fotgjengere og syklister.
Hovedgatene i Sarajevo erUlica Marsala Tita (Marskalk Titos gate) og motorveien Zmaj od Bosne(E761). Den trans-europeiske motorveien korridor 5C går gjennom Sarajevo og forbinder byen medBudapest i nord ogPloče ved Adriatierhavet iKroatia i sør.
Trikken i Sarajevo, som ble tatt i bruk i1885, er den eldste formen for offentlig transport i Sarajevo og var den første elektriske trikkelinjen i Europa. Sarajevo har sju trikkelinjer, femtrolleybusslinjer og noen titalls busslinjer.
Sarajevo er rik på museer, inkludert Sarajevo museum, Ars Aevi-museumet for samtidskunst, Bosnia-Hercegovinas nasjonalmuseum og Bosnia-Hercegovinas historiske museum. Andre nevneverdige kulturelle byggverk er nasjonalbiblioteket, bygd i maurisk stil og ødelagt under krigen, nasjonalteateret og Det bosnjakiske institutt.
En av verdens eldste jødiske skrifter, Sarajevo-Haggadahen fra omkring 1350 dukket, opp i Sarajevo på slutten av 1800-tallet og befinner seg nå i Nasjonalmuseet i Sarajevo.
Under krigen først på 1990-tallet ble mye av Bosnias kulturhistorie ødelagt, og man har derfor senere opprettet institusjoner med formål å beskytte statens landemerker. Eksempler på disse er Instituttet for beskyttelse av Bosnia-Hercegovinas natur, historie og kulturarv og Bosnia-Hercegovina-kommisjonen for bevaring av nasjonale monumenter.
Foruten å ha huset flere berømte bosniske poeter og tenkere fra osmansk tid, er Sarajevo fødestedet til nobelprisvinnerenVladimir Prelog. Andre bysbarn erIvo Andrić, atter en nobelprisvinner, og OscarvinnerenDanis Tanovic.
Angelina Jolie ble i juli 2011 tildelt hedersprisen «Sarajevos hjerte» under filmfestivalen grunnet sitt engasjement for Bosnia-Hercegovina, byen Sarajevo og filminnspillingen i landet.
I tillegg har man Sarajevo vinterfestival, Sarajevo Jazz festival og folklorefestivalen «Bascarsijas netter».
Sarajevo har også frembrakt flere populære artister i det tidligere Jugoslavia, eksempelvis band som Bijelo Dugme og Crvena Jabuka og artister som Dino Merlin,Goran Bregović og Kemal Monteno.
