| Sandra Magnus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. okt.1964[1] (61 år)Belleville[1] | ||
| Beskjeftigelse | Romfarer,ingeniør | ||
| Utdannet ved | Georgia Institute of Technology Missouri University of Science and Technology Belleville High School-West Southwestern Illinois College | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Medaljen for fortjeneste i utforsking av verdensrommet NASA Distinguished Service Medal (2009)[2] | ||
| Romfartskarrière | |||
| Tid i rommet | 226 602 minutt | ||
Sandra Hall Magnus (født 1964) er en amerikanskingeniør og tidligereNASA-astronaut.[3] Hun returnerte tiljorden sammen med mannskapet påSTS-119Discovery den 28. mars 2009, etter å ha tilbrakt 134 dager i bane.[4] Hun var en del av mannskapet påSTS-135,romfergens siste oppdrag. Hun er også en lisensiertamatørradiooperatør medkallesignalet KE5FYE. Hun var fra 2012 til 2018 administrerende direktør forAmerican Institute of Aeronautics and Astronautics.
Magnus er født og oppvokst iBelleville, Illinois . Hun tok grader ifysikk ogelektroteknikk fraUniversity of Missouri – Rolla (nå kjent som Missouri University of Science and Technology) før hun fikk endoktorgrad imaterialvitenskap og ingeniørfag fraGeorgia Institute of Technology i 1996. Forskning foravhandlingen hennes, med tittelen "An Investigation of the relationship between thethermochemistry andemission behavior ofthermionic cathodes based on the BaO-Sc2O3-WO3 ternary system" ble støttet av et stipend fraNASA Lewis Research Center.[5]
I løpet av 1980-årene jobbet hun med å designestealth-fly somingeniør forMcDonnell Douglas, hvor hun jobbet med fremdriftssystemet forA-12 Avenger II fram til prosjektet ble avbrutt avmarinen i 1991.[3]
Magnus ble valgt som astronautkandidat i 1996. Etter opplæring i to år, jobbet hun i avdelingen Payloads/Habitability i Astronautkontoret fra januar 1997 til mai 1998. Arbeidet hennes inkluderte koordinering medEuropean Space Agency ogDevelopment Agency of Japan (NASDA) og Brasil. I mai 1998 fikk hun i oppdrag å jobbe i Russland for å støtte og teste maskinvareutvikling for nyttelast. I 2000 var hunCAPCOM for deninternasjonale romstasjonen.[3]
Hun fløy sitt første romfartsoppdrag,STS-112, i oktober 2002 som oppdragsspesialist. Hovedmålet medAtlantis-romfergen sitt oppdrag var installasjonen av S1 truss-seksjonen på deninternasjonale romstasjonen (ISS) og levering av forbruksvarer. Under de tre romvandringene opererte Magnus romstasjonens robotarm som krevdes for å installere og aktivere S1 truss-seksjonen. Flytiden var 10 dager 19 timer 58 minutter og 44 sekunder.
Magnus deltok fra 29.–31. januar 2006, sammen medOleg Artemiev ogMichael Barratt, i en to-dagers undersøkelse for evnen til å overleve i et ubebodd område i tilfelleSoyuz-nedstigningsmodulen skulle nødlande. Hun besto denne eksamen i skogen nærMoskva.[6]
Fra 16.–22. september 2006 tjente Magnus som sjef for NASAsNEEMO 11-oppdrag, en undersjøisk ekspedisjon vedNational Oceanic and Atmospheric AdministrationsAquarius-laboratorium som ligger utenfor kysten avFlorida. Sammen med andre astronauter/akvanauterTimothy Kopra,Robert Behnken ogTimothy Creamer, som alle trente for mulige oppdrag til den internasjonale romstasjonen, imiterte hunmånevandringer, testet konsepter for mobilitet ved å bruke forskjelligeromdraktkonfigurasjoner og vekter for å simulere månenstyngdekraft. Teknikker for kommunikasjon, navigasjon, geologisk prøveinnhenting, konstruksjon og bruk av fjernstyrteroboter påMånens overflate ble også testet.National Undersea Research Center- støttebesetningsmedlemmene Larry Ward og Roger Garcia gaingeniørstøtte inne ihabitatet.[7]
Magnus fungerte som flyingeniør om bord på den internasjonale romstasjonen som en del avekspedisjon 18.[3] Hun var oppdragsspesialist påSTS-126 for turen til stasjonen, som startet 14. november 2008. Hun tjente som oppdragsspesialist påSTS-119 da den kom tilbake 28. mars 2009.[3] Hun logget 133 dager i bane og mottok varme hilsener fra NASA da hun kom tilbake. Erstatningen hennes,JAXA-astronautenKoichi Wakata, ble skutt opp ombord påDiscovery 15. mars 2009.[4]
Den 14. september 2010 kunngjorde NASA at Magnus skulle være en av fire astronauter på STS-135 "launch on need"-mannskapet som om nødvendig skulle fly et redningsoppdrag forSTS-134, som opprinnelig var den siste planlagte romferge-flygning.[8] Andre medlemmer som var på mannskapet var kommandørChristopher Ferguson, pilotDouglas G. Hurley og andre oppdragsspesialistRex J. Walheim. I januar 2011 la NASA tilSTS-135 til manifestet som det siste romferge-oppdraget, planlagt å startes i juli 2011; STS-134 ble gjennomført i mai 2011, og krevde ingen redningsflyging. Oppdraget startet 8. juli 2011 og landet 21. juli.
I september 2012 ble Magnusvisesjef for Astronautkontoret.
I oktober 2012 forlot hun NASA-Astronautkontoret for å bli administrerende direktør forAmerican Institute of Aeronautics and Astronautics (AIAA).[9] Hun var administrerende direktør frem til januar 2018.[10]
Fra 2018 til 2019 var Magnus rektor ved AstroPlanetView. I 2019 ble hun visedirektør for ingeniørfag ved kontoret tilunderforsvarsministeren for forskning og ingeniørvitenskap[11] under tidligereNASA-administratorMichael Griffin.
Den 9. februar 2021 kunngjordeVirgin Galactic at Magnus ville bli med i deres Space Advisory Board for å hjelpe med å "gi råd til toppledelsen når selskapet går videre til åpen plass til fordel for alle."[12] Hun vil jobbe med tidligere astronautChris Hadfield og sjefforsker iCubic CorporationDavid A. Whelan.