| Samuel Friedrich Christian Hahnemann | |||
|---|---|---|---|
 Daguerreotypi av Samuel Hahnemann (1755-1843) 1841 | |||
| Født | 10. apr.1755[1][2][3][4] Meißen,Sachsen | ||
| Død | 2. juli1843[1][2][3][4] (88 år) Begravet påPère-Lachaise iParis | ||
| Beskjeftigelse | Lege,homøopat,farmakolog,kjemiker,farmasøyt,universitetslærer,bibliotekar | ||
| Utdannet ved | Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg | ||
| Ektefelle | Mélanie Hahnemann (1835–ukjent)[5] Johanne Henriette Leopoldine Küchler (1782–1830)[5] | ||
| Mor | Johanna Christiane Hahnemann | ||
| Barn | Friedrich Hahnemann | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen[6] | ||
| Gravlagt | Père Lachaise (1898–)[7] Cimetière de Montmartre (–1898)[8] Grave of Hahnemann | ||
| Medlem av |
| ||
| Signatur | |||
 | |||
Samuel Friedrich Christian Hahnemann (født10. april1755 i Meißen,Sachsen, død2. juli1843 iParis) var entysklege ogfarmasøyt. Han er kjent som opphavsmannen tilhomøopati, enalternativ medisinsk behandling der virkestoffer som er ekstremt uttynnet i væske ble påstått å kurere sykdommer.
Christian Friedrich Samuel Hahnemann ble født i Meissen i Sachsen. Faren og flere andre familiemedlemmer levde av å designe og male porselen.[9] Som ung lærte Hahnemann seg engelsk, fransk, italiensk, gresk og latin. Senere levde han av å oversette og undervise i språk, og lærte seg i den forbindelse også "arabisk, gammelsyrisk, kaldeisk og hebraisk".[10]Hahnemann studerte medisin i to år i Leipzig, deretter ett år i Wien.[11]
Et halvt år senere, den 10. august 1779, var han ferdig lege fra universitetet i Erlangen. Hoveoppgaven hans het "Conspectus adfectuum spasmodicorum aetiologicus et therapeuticus", Om årsakene til, og behandling av, kramper.[12][13]
I 1781 etablerte Hahnemann seg som lege i en landsby ved kobbergruvene iMansfeld iSachsen, i dag delstatenSachsen-Anhalt.[14] Han giftet seg med Johanna Henriette Kuchler og fikk 11 barn med henne.[10]
Hahnemann var lite fornøyd med kvaliteten på medisinfaget på den tiden, og var spesielt uenig i at pasienter skulle årelates. Han mente at legeyrket han hadde blitt opplært til noen ganger skadet pasienten mer enn den gavnet:
"Min pliktoppfyllenhet vil ikke med lett hjerte la meg behandle de ukjente patologiske tilstander hos mine lidende brødre med disse ukjente medisiner. Tanken på å på denne måten bli en morder eller skadegjører mot livet til mine medmennesker var så grusom for meg, så fryktelig og forstyrrende at jeg helt gav opp min praksis det første året jeg var gift, og beskjeftiget meg kun med kjemi og skriving"[10] Etter å ha oppgitt praksisen rundt 1784, tjente Hahnemann til livets opphold hovedsakelig ved å oversette medisinske lærebøker.[15]
Han reiste rundt i Sachsen i mange år, bodde i mange forskjellige byer og landsbyer, blant annetDresden,Torgau,Leipzig ogKöthen før han til slutt flyttet tilParis i juni 1835.[12]
