Saṃsāra (Mal:Lang-sa) betyr «å strømme» eller «å flyte» påsanskrit og refererer til den endeløse syklusen av fødsel, død og gjenfødelse som eksisterer ihinduisme,buddhisme ogjainisme. Begrepet beskriver den kontinuerlige vandringen av sjeler gjennom ulike eksistensformer, drevet avkarma. En som gjennomgår saṃsāra, kalles ensamsari.
Saṃsāra er en fundamental doktrine i indiske religiøse tradisjoner, og beskriver den gjentatte gjenfødelsen som sjelen (eller bevisstheten) gjennomgår. Denne syklusen er nært knyttet til konseptet omkarma, der ens handlinger i tidligere liv påvirker ens fremtidige eksistensform.
I hinduismen er saṃsāra drevet av karma, der sjelen (atman) reinkarneres i en ny kropp basert på tidligere livs handlinger. Målet er å oppnåmoksha, frigjøring fra denne syklusen, som skjer når sjelen realiserer sin identitet med det guddommelige (Brahman). Moksha kan nås gjennom ulike veier, inkludert:
I buddhismen er saṃsāra syklusen av gjenfødelse som opprettholdes avtanha (begjær) ogavidya (uvitenhet). Buddhister søker å oppnånirvana, en tilstand av opphør av lidelse, ved å eliminere begjær og overvinne uvitenhet gjennomden åttedelte vei. Gjenfødelsen forstås som en kontinuitet av bevissthetsprosesser snarere enn en permanent sjel.
Saṃsāra visualiseres ofte i buddhistisk ikonografi gjennomBhavachakra (livshjulet), hvor:
De seks verdener representerer ulike eksistenstilstander (guder, halvguder, mennesker, dyr, sultne ånder og helvetesvesener).
Mara symboliserer kreftene som binder individet til denne syklusen.
Ijainisme er saṃsāra også drevet av karma, men forstått som et materielt stoff som fester seg til sjelen. For å oppnå frigjøring (moksha), må man rense sjelen gjennom:
I motsetning tilkristendom,islam ogjødedom, hvor tidens gang ofte sees som lineær (med en begynnelse og slutt, inkludert skapelse og dommedag), er saṃsāra en evig syklus uten en definitiv begynnelse eller slutt. Det finnes ingen skapergud i disse tradisjonene, og frigjøring skjer gjennom individuell innsats snarere enn guddommelig nåde.
