Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Salve Regina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Madonna avRaphael, et eksempel på Mariakunst

Salve Regina (fraLatin:Hail Queen«Hill deg, Dronning») er en Mariahymne og en av fire Mariaantifoner (vekselsanger) som synges ved ulike tider ikirkeåret iDen katolske kirke.Salve Regina synges tradisjonelt iCompletoriet (Kveldsgudstjenesten) i tiden fra lørdag førTreenighetssøndag til fredag før første søndag iadvent.Salve Regina er også den siste bønnen iRosenkransen.Latin:Hail Queen

Tradisjonen tilskriver den munkenHermann av Reichenau (1013–1054) som forfatter.[1] Den opprinelige teksten var pålatin, men det finnes en rekke oversettelser.

Bakgrunn og historie

[rediger |rediger kilde]

Mariaantifoner har blitt sunget siden det trettende århundre. Peter Canisius (d. 1597) bemerket at man lovpriser Gud i Maria når man vender seg til henne i sangen.[2]Liturgisk bruk i kveldsbønnen kan spores tilbake til klosterpraksis på trettenhundretallet hvor man munkene startet sangen i kapellet og fortsatte hver for seg på vei til sovekamrene.[3]

Teksten ble nedskrevet og fikk sin faste, nåværende form i Klosteret i Cluny i det 12. århundre. Der ble den brukt som en prosesjonssalmen på høytidsdager for Maria. Cisterseinserne fremsaSalve Regina daglig fra 1218. Den var populær i middelalderens universiteter som kveldssang, og i henhold tilFr. Juniper Carol, ble hymnen benyttet som en del av ritualet vedskipsdåp.

I bokenGlories av Mary av Alfons Liguori fra 1868 drøfter Alfons, en kristen legeSalve Regina og forklarer hvordan Gud gav Maria til menneskeheten som «Porten til Himmelen».[4]

Ved presters begravelse i den katolske kirke syngesSalve Regina tradisjonelt på slutten av messen av de tilstedeværende prestene.

Latinsk tekst

[rediger |rediger kilde]
Salve, Regina, Mater misericordiæ,
vita, dulcedo, et spes nostra, salve.
Ad te clamamus exsules filii Hevæ,
Ad te suspiramus, gementes et flentes
in hac lacrimarum valle.
Eia, ergo, advocata nostra, illos tuos
misericordes oculos ad nos converte;
Et Jesum, benedictum fructum ventris tui,
nobis post hoc exsilium ostende.
O clemens, O pia, O dulcis Virgo Maria.

I noen tilfeller er følgende svarvers lagt til:

Ora pro nobis, sancta Dei Genitrix.
Ut digni efficiamur promissionibus Christi.
Oremus.
Omnipotens sempiterne Deus, qui gloriosæ Virginis Matris Mariæ corpus et animam, ut dignum Filii tui habitaculum effici mereretur, Spiritu Sancto cooperante præparasti: da, ut cuius commemoratione lætamur; eius pia intercessione, ab instantibus malis, et a morte perpetua liberemur. Per eundem Christum Dominum nostrum.
Amen.[5]

Oversettelse

[rediger |rediger kilde]

Variasjoner finnes.

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg
og gråt i denne tårenes dal.

Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
Og når vår utlendighets tid er forbi,
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
Du barmhjertige,
du trofaste,
du milde Jomfru Maria.

Komposisjoner

[rediger |rediger kilde]

Det er satt musikk til Salve Regina-hymnen av en rekke komponister, blant annetVictoria,Palestrina,Josquin ogde Lyon. Senere ogsåVivaldi,Händel, ogLiszt.Schubert komponerte hele fire versjoner. Arvo Pärts verson hadde urpremiere i Katedralen iEssen i 2002.

I populærkulturen

[rediger |rediger kilde]

I 1976 ble innledningen av første verset fra Salve Regina brukt som et gjentakende tema i sangenOh Hva et Sirkus i musikalenEvita, med musikk avAndrew Lloyd Webber og tekster avTim Rice.

KomedienSister Act (1992) har en fremføring av salmenrock og roll/gospel-versjon.

Se også

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Lawrence Gushee, "Hermannus Contractus [Hermann der Lahme, Hermann von Reichenau], " inThe New Grove Dictionary of Music and Musicians, 2nd edition (2001): «Although the most venerable ascriptions to Hermannus -- the Marian antiphonsAlma Redemptoris mater andSalve regina -- have been taken away by most recent scholarship, the true authorship is still, and possibly will be for ever, the subject of controversy.»
  2. ^«Arkivert kopi». Arkivert fraoriginalen 3. mars 2016. Besøkt 29. april 2017. 
  3. ^«Arkivert kopi». Arkivert fraoriginalen 3. mars 2016. Besøkt 29. april 2017. 
  4. ^Saint Alphonsus Liguori,The Glories of Mary, Liguori Publications, 2000,ISBN 0-7648-0664-5
  5. ^http://www.preces-latinae.org/thesaurus/BVM/SalveRegina.html. Manglende eller tom|tittel= (hjelp)

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Salve_Regina&oldid=22833633»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp