Salat er en kald eller lun matrett som inneholder en blanding oppskårne eller strimlete ingredienser. Ingrediensene er ofte rå, og kan omfatte bladgrønnsaker somsalat,spinat eller lignende vekster, ulikegrønnsaker,frukt,nøtter,kjøtt ogsjømat. Videre kan salaten smaksettes medsalt,krydder,urter,olje eller ulike typersaus ellerdressing. En salatrett kan spises til alle måltider (frokost,lunch,middag ogkveldsmat), og enten være et hovedmåltid i seg selv eller være tilbehør til et annen rett.[1]
Råkostsalat hørte med irenessansens finere kjøkken, men nord forAlpene var man skeptisk til ukokte grønnsaker og frukt som ikke var syltet eller saftet. Det gjenspeiles iFlora Danica fra 1648, der Simon Paulli[2] skriver at salat tidligere var mer ansett enn nå, og tåler man den ikke rå, bør den kokes. På 1700-tallet ble renessansens kontrastrike kjøkken forlatt til fordel for detharmoniske, og da forsvant salaten. Først helt på slutten av 1800-tallet dukket den opp igjen, men da som salatblader i en dressing avfløte, smakt til medsukker ogsitron ellereddik. Mange av 1900-tallets salater stammer fraUSA, og issalat (Iceberg) fraCalifornia var en uslåelig bestanddel frem til 1970-tallet, daCesar Chavez iverksatte enboikott i protest mot de californiske salatplukkernes arbeidsforhold. Det utviklet seg også en smak for salat ivinaigrette i stedet for dressinger basert på melkeprodukter,[3] slik somThousand Island ogblåmuggost-dressing. Begge bidro til salat som smakstilsetning ihamburgere,sandwicher og andrefast foods. 1980-tallets «nye kjøkken» med pyntelig presentasjon av maten gjorde bruk av de varierende fargene i råkostsalater som dekorativt element.[4]
Noen kjente salatretter ercæsarsalat,potetsalat ogwaldorfsalat.
Cæsarsalat
Foto: Geoff Peters
Potetsalat
Waldorfsalat
.jpg)
