Sakya (THL;tibetansk: ས་སྐྱ་,wylie:sa skya,Lhasadialekt: [saca],tibetansk pinyin:sa'gya;tradisjonell kinesisk: 薩迦;forenklet kinesisk: 萨迦;pinyin:sàjiā) er et tibetansk ord som betyr «den grå (eller bleke) jord».Sakyaklosteret ble grunnlagt i året1073 avKhön Knöchog Gyalpo (འཁོན་དཀོན་མཆོག་རྒྱལ་པོ་, 1034–1102), 127 km vest forShigatse i det sørligeTibet. Fra dette klosteret oppstod Sakya-tradisjonen innenfortibetansk buddhisme. Fem store mestere gjorde klosteret til et velkjent og respektert sted for undervisning i buddhistisk visdom:
Senere utviklet det seg tre undertradisjoner, som videreførte læren fra Sakya Pandita:
Ut av Sakya-tradisjonen utviklet det seg i tillegg tre selvstendige undertradisjoner, kaltBulug-,Jonangpa- ogBodong-tradisjonen.
I flere århundrer har nesten alle lamaer i Sakya-tradisjonen inkarnert bevisst i to grener av Khön-familien. Denne familien kan påvise stamtavlen sin til den første oversettelsesperioden i Tibet i 8./9. århundre. En forfader har vært disippel av den store tantriske mesterenPadmasambhāva og var blant de første syv tibetere som ble viet til munker i klosteretSamyeling.
Den viktigste delen av tantrisk lærdom i Sakya-tradisjonen ble oversatt fra sanskrit av Bari Lotsawa (1040–1112). Født i den tibetanske provinsen Øst-Kham reiste han til India, og traff den tantriske mesterenVirupa. Han oversatte forskjellige tantriske tekster og tok dem med til Tibet. De fem store mestrene baserte lærdommen sin på disse oversettelsene, som opprinnelig stammer fra Virupa. De overtokmahamudra-læren hans og lærte av mange andre mestrene også.Sachen Kunga Nyingpo ble ansett som en emanasjon avAvalokitesvara, medfølelses-bodhisattvaen og av visdoms-bodhisattvaenManjushri. Han er berømt for sine skrifter omHevajra-tantraen og utarbeidet den spesielle Sakya-læren kaltLamdre (vei og frukt). Sakya-Pandita Kunga Gyaltsen, den sjette tronholder av Sakya, var i sin tid vidt kjent for sin lærdom og visdom omSutra ogTantra generelt. Hans verk om logikk har vært et standardverk om temaet i tibetansk buddhisme helt frem til vår tid. Sakya overtok læren avKadampa-tradisjonen også. Læren om den tantriske meditationsguddomenVajrakila ble overdratt fra Padmasambhāva til forfaderen av Khön-familien allerede i det 9. århundre. Praksisen medVajrayogini ble gitt fra den indiske mesterNaropa til en av familieforfedrene også.
I året 1264 fått Dromtön Chögyal Phagspa lensherrskap over Tibet i nesten 100 år fra den mongolske Yuan-KeiserenKubilai Khan. Ved overgangen til Ming-dynastiet i Kina (1368–1644) mistet Sakya-tradisjonen maktposisjonen sin igjen. Senere gikk herrskapet over til Gelug-skolen medDalai Lamaen som verdenslig hersker i Tibet frem til 1959.
Den nåværende tronholderen og linjeholderen i Sakya-tradisjonen er Sakya-Trizin. Han er ansett som inkarnasjon av Avalokitesvara og Manjushri også. Tronholderoppgaven skifter regelmessig mellom grenene i Khön-familien, og derfor har ikke inkarnasjons-arverekken så sentral betydning som den har i de fleste andre store tradisjoner,Nyingma,Kagyu ogGelug. Både Sakya Trizin og hans søsterJetsun Kushog Chimey Luding (linjeholder i Sakya-tradisjonen) underviser av og til i Europa og Amerika. Jetsun Kushog Chimey Luding anses som en emanasjon avTara,Prajnaparamita ogVajrayogini samtidig.
Idag eksisterer fortsatt:
I det 19. århundre grunnla Sakya-mesterenJamyang Khyentse Wangpo (1820–1892) sammen med andre mestere den såkalte "Rime-bevegelsen". Målet var å samle og beskytte sjeldne overdragelseslinjer og forhindre sektereriske splittelser i forskjellige tradisjoner.