| Sajmište konsentrasjonsleir | |||
|---|---|---|---|
 Staro Sajmište sentraltårn, del av den gamle Sajmište konsentrasjonsleir. | |||
| Land |  Serbia | ||
 Sajmište konsentrasjonsleir 44°48′29″N20°26′33″Ø | |||
Sajmiste konsentrasjonsleir (serbisk: Концентрациони логор Сајмиште,tysk:Semlin Judenlager) var en tyskdrevet[1]konsentrasjonsleir i utkanten av Beograd, iDen uavhengige stat Kroatia (i dagNovi Beograd kommune/Beograd iSerbia, etablert i desember 1941 og stengt i september 1944[2]. Majoriteten av drepte i Sajmiste konsentradjonsleir var serbiske jøder.
I 1941 erobret Tyskland og dets allierte iaksemakteneKongeriket Jugoslavia og delte landet opp i flere enheter ogmarionettstater. Beograd ble hovedstad i Serbia sør forSava ogDonau, og ble formelt styrt av regjeringen iMilan Nedić, men i virkeligheten administrert av nazistiske styrker.Srem på venstre bredd av Sava kom under kontroll av marionettstaten Kroatia, mens det tilstøtendeBanat var under direkte tysk kontroll. Okkupantene søkte å «løse»«Jødespørsmålet» i Serbia. Den opprinnelige planen var å utvise mannlige jøder til leirer iDonaudeltaet eller til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Men da de planlagte øyene ble oversvømmet, spurte tyskerne den kroatiskeUstasja (og fikk deres samtykke) til å bruke Sajmište som transittleir for serbiske jøder[3].
SS-GruppenführerHarald Turner og de andre nazister som var ansvarlige for leiren var likegyldige til hvor mange mennesker døde, da planen var å myrde alle mennesker i øst likevel, og jo færre som man trengte å transportere, jo lettere ville det være å drepe de overlevende når de kom frem. Men da det viste seg at det ikke var mulig å transportere folk så tidlig som Turner og de andre hadde håpet, ble det besluttet å drepe folk i leiren i Serbia.
Den måte som dette skulle skje på, var fremfor alt ved kullosforgiftning, med eksosen fra forbrenningsmotorer. Følgelig arrangerte leirens myndigheter med deres overordnede iBerlin å få en gass-varevogn sendt til Beograd. Gassvarevogner hadde allerede vært brukt iPolen og andre steder til å gasse folk med. Fra mars til mai 1942 brukte nazistene en gassvarevogn til å drepe alle jøder i Sajmište. Det var omtrent samtlige av jødene i Serbia. Av den serbiske jødiske befolkning på 16 000, myrdet nazistene cirka 14 500. De fleste av de overlevende ble enten skjult av serbiske venner eller hadde sluttet seg til partisanene.[4]
I november 1943 ankom SS-StandartenführerPaul Blobel, lederen avAktion 1005 (senere henrettet for sineforbrytelser mot menneskeheten), til Beograd for å organisere ødeleggelse av beviser for de nazistiske forbrytelser i Sajmište konsentrasjonsleir. Planen, som var uttenkt avHeinrich Himmler da krigen vendte seg mot Tyskland, var å grave opp likene og brenne dem. Blobel organiserte en enhet på 50 Sicherheitspolizei og tysk militærpoliti, og 100 jødiske og serbiske fanger til å utføre denne oppgave.[4] Lignende aksjoner ble gjennomført på omtrent samme tid på andre steder der nazistene hadde myrdet og begravet et stort antall mennesker, for eksempel vedRumbula iLatvia ogBelzec utryddelsesleir iPolen.
I1944 ble Sajmište rammet av amerikanske bombefly. Ved bombingen ble det drept 80 og såret 170 personer i leiren. Bombemålet var egentlig en nærliggende jernbanestasjon.
Sajmište ble erklært «Kulturarv i byen Beograd» i 1987, og et monument ble reist den 21. april 1995. I 2013 ble et historisk senter til minne om ofrene åpnet.
| Bakgrunn |  | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Massakre | |||||||
| Leirer/gettoer | |||||||
| Områder | |||||||
| Gjennomføring | |||||||
| Personer |
| ||||||
| Rettsoppgjør | |||||||
| Ettertiden |
| ||||||
