| SRG SSR | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Type | Offentlig finansiert allmennkringkaster, kommersielt medieforetak | ||
| Org.form | Sveitsisk forening | ||
| Grunnlagt | 1931(Bern) | ||
| Datterselskap | Radiotelevisione svizzera di lingua italiana | ||
| Eierandel i | 6 oppføringer Radiotelevisione svizzera di lingua italiana Radiotelevisiun Svizra Rumantscha Radio SRF 2 Kultur Radio Télévision Suisse SWI swissinfo.ch Schweizer Radio und Fernsehen | ||
| Hovedkontor | Bern | ||
| Land | Sveits | ||
| Medier | Radio,fjernsyn,nye medier | ||
| Daglig leder | Gilles Marchand (2017–2024) Susanne Wille (2024–) | ||
| Antall ansatte | 6 957[1] (2022) | ||
| Nettsted | www.srgssr.ch/start/ | ||
 SRG SSR 46°56′37″N7°28′25″Ø | |||
Den sveitsiske kringkastingsorganisasjonen (SRG SSR)[a] erSveits' offentligeallmennkringkaster, grunnlagt i 1931. Organisasjonens hovedkvarter ligger i hovedstaden Bern og finansieres i hovedsak av enkringkastingsavgift (75 prosent). Resten av inntektene hentes inn gjennomreklamer,sponsormidler og salg av programmer.[2][3]
Det sveitsiske systemet meddirekte demokrati, kombinert med landets fire offisielle språk (tysk, fransk, italiensk og retoromansk), gjenspeiles i den sveitsiske allmennkringkasteren. SRG SSR er oppdelt i fire regionale kringkastingsselskap:[4]
De fire regionale kringkasterne drifter i fellesskap SRG SSR som et felles produksjon- og kringkastingsfellesskap. En femte avdeling i SRG SSR en den ti-språklige nyhetsportalenSwissinfo.[4]
Europas tredje offentlige radiokanal startet å sende fra sveitsiskeLausanne i 1922.[5] I begynnelsen ble kanalen finansiert gjennom en lisensordning, men allerede i 1930 besluttet sveitsiske myndigheter å nasjonalisere radiokringkasting, og i 1931 etablerteForbundsrådet allmennkringkasterselskapetSchweizerische Rundspruchgesellschaft (tysk),Société suisse de radiodiffusion (fransk), Società svizzera di radiodiffusione (italiensk) eller Societad svizra da radio (retoromansk). Selskapet var en koordinerende organisasjon for fire regionale kringkastere og var den eneste i landet med kringkastingsrett. Det sveitsiske nyhetsbyrået SDA (Schweizerische Depeschenagentur) fikk enerett på å levere nyheter til radiokanalen, en ordning som varte frem til 1971.[5]
Etter opprettelsen av SRG SSR begynte de tysk- og franskspråklige radiokanalene å sende i 1931 og den italienskspråklige Radio Monte Ceneri startet i 1933. De førsteretoromanske sendingene startet i 1938 på den tyskspråklige kanalen Radio Beromünster. Under andre verdenskrig spilte SRG SSR en sentral funksjon som nøytral kringkaster og de tysk- og italiensk-språklige sendingene nådde langt utover sveitsisk territorium viakortbølgesendinger.[5]
I 1950 var SRG SSR en av 23 grunnleggere bakDen europeiske kringkastingsunion (EBU). Etter å ha drevet med prøvesendinger for fjernsyn siden 1939, startet regulære TV-sendinger på tysk iZürich i 1953. Franskspråklige sendinger startet iGenève året etter, og dekket også de italienskspråklige delen av Sveits med sveitsiske undertekster. I 1958 startet egne TV-sendinger på italiensk.[5]
I 1960 ble kringkasteren omdøpt tilSchweizerische Radio- und Fernsehgesellschaft (tysk), og i 1964 åpnetForbundsrådet opp for TV-reklamer for å holde lisensavgiften på et lavt nivå. I 1966 fikk hver av de tre hovedspråkene en radiokanal nummer to hver. En egen retoromansk kringkaster ble samtidig etablert i Chur og fikk bruke deler av sendetiden til den tyskspråklige andrekanalen.[5]
Farge-TV-sendinger startet i 1968, og i 1978 startet radiokanalene sendinger i stereo. Utover i 1980-årene ble kringkastingsmonopolet gradvis avviklet, og flere private lokalradiokanaler dukket opp. For å møte den økte konkurransen, SRG SSRs regionale kringkastere hver sin tredje radiokanal. I 1991 ble SRG SSR omorganisert til en privat industriforening ogaksjeselskap underlagt sveitsisk forretningslovgivning. I 1998 endret kringkasteren navn til SRG SSR idée suisse. Kallenavnet «idée suisse» (sveitsisk idé) ble fjernet i 2011, og siden har navnet kun vært SRG SSR.
I 1992 ble retoromanske Radio Rumantsch skilt ut fra tyskspråklige Schweizer Radio DRS, og i 1994 ble den retoromanske TV-divisjonen skilt ut fraSchweizer Fernsehen og dannet selskapetRadio e Televisiun Rumantscha.[5]
Oversikt over radio- og TV-kanaler tilknyttet SRG SSR.
| Logo | Kanal | Kringkaster | Type | Etablert |
|---|---|---|---|---|
 | Radio SRF 1 | Schweizer Radio und Fernsehen | Radio | 1931 |
 | Radio SRF 2 Kultur | Radio | 1956 | |
 | Radio SRF 3 | Radio | 1981 | |
 | Radio SRF 4 News | Radio | 2007 | |
 | Radio SRF Virus | Radio | 1999 | |
 | Radio SRF Musikwelle | Radio | 1996 | |
 | SRF 1 | Fjernsyn | 1953 | |
 | SRF zwei | Fjernsyn | 1997 | |
 | SRF Info | Fjernsyn | 1999 | |
 | La Première | Radio Télévision Suisse (RTS) | Radio | 1922 |
 | Espace 2 | Radio | 1956 | |
 | Couleur 3 | Radio | 1982 | |
 | Option Musique | Radio | 1994 | |
 | RTS Un | Fjernsyn | 1954 | |
 | RTS Deux | Fjernsyn | 1997 | |
 | RSI Rete Uno | Radiotelevisione svizzera di lingua italiana (RSI) | Radio | 1936 |
 | RSI Rete Due | Radio | 1985 | |
 | RSI Rete Tre | Radio | 1988 | |
 | RSI La 1 | Fjernsyn | 1961 | |
 | RSI La 2 | Fjernsyn | 1997 | |
 | Radio Rumantsch | Radiotelevisiun Svizra Rumantscha (RTR) | Radio | 1925 |
| Televisiun Rumantscha | Fjernsyn | 1963 |
Medlemmer avDen europeiske kringkastingsunion | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Aktive medlemmer |  | ||||||
| Partnere og deltakere |
| ||||||