Svensk krone (forkorteskr ellerSEK) ervalutaen iSverige. 1 svensk krone deles i 100øre. På svensk kalles valutaensvensk krona ogöre.ISO 4217-koden for valutaen erSEK, men det er vanligere å referere til valutaen med forkortelsenkr eller bare symbolet «:-».
«Krone» er også navnet på myntenhetene i flere nordiske land, blant annet iNorge,Danmark ogIsland («króna»).
Kronen er opprinnelig ikke svensk, daDanmark (og dermed ogsåFærøyene,Island ogGrønland) og Sverige i 1873 ble enige om å erstatte sine gamle valutaer med en felles valuta. I løpet av 1875 ble ogsåNorge med i valutaunionen. Siden 1995 har Sverige vært medlem iEU, men har etter en folkeavstemning i 2003 avstått fra å erstatte den svenske kronen medeuro.
Kronan ble innført i 1873 med etableringen av denSkandinaviske myntunion og erstattetriksdalern. Sverige,Danmark ogNorge hadde da samme verdi på sine kroner og var gyldige betalingsmidler i alle tre land. Myntunionen opphørte i 1914, men Sverige, Island, Norge og Danmark benytter fortsatt kroner som sin valuta.
Kronan hadde fram til 1992 fast vekslingskurs mot en kurv av utenlandske valutaer, men i forbindelse med en økonomisk krise som svekket tilliten til den svenske kronen måtte svenske myndigheter oppgi fastkursmålet. Kronens frislipp førte til en kortsiktig svekkelse av den svenske kronen på omtrent 30%.
Siden etableringen av euro (EUR) i januar 1999 har vekslingskursen mellom SEK og EUR vært relativt stabil.
I det daglige forkortes valutaen vanligvis til ”kr”, men i formelle og internasjonale sammenhenger er "SEK" den etablerte forkortelsen. Sporadisk benyttes også benevnelsen "Skr". For hele tusentall eller milliontall er forkortelsene kSEK och MSEK (for kilo- respektive mega-) relativt vanlig.
Forkortelsene "tkr", "kkr", "Mkr", "mnkr" og "mdkr" brukes også, og står for "tusen", "millioner" respektive "milliarder kroner".
1 kr (Framside:Carl XVI Gustaf. Bakside: 1976-2000Lille riksvåpen, fra 2001 en kongekrone. I 2009 et motiv av havet mellom Sverige og Finland.) (25 mm, 7 gram)
5 kr, (Framside: Carl XVI Gustafs monogram. Bakside: 5.) (28,5 mm, 9,5 gram)
10 kr, (Framside: Carl XVI Gustaf. Bakside: Sveriges lille riksvåpen uten skjold.) (20,5 mm, 6,6 gram)
Med virkning fra1. oktober2010 ble 50-øringen ugyldig som betalingsmiddel etter vedtak iRiksdagen året før.[2] Dette hadde bakgrunn i myntens lave verdi. Selv om 50-øringen forsvant som betalingsmiddel, vil 100 øre fortsatt tilsvare 1 krone. Ved ørebeløp mellom 1 og 49 øre vil man ved kontantbetaling runde ned til hel krone, og tilsvarende ved ørebeløp mellom 50 og 99 øre runde opp til nærmeste hele krone.
Den sølvfargede enkronen har blitt preget nesten uten forandringer siden1830, dog ikke hvert eneste år. Siste år kronen ikke ble preget var i2006.Tabellen viser de små forandringer som her skjedd.
1 riksdaler specie endres til 4 riksdaler riksmynt
1875
1 krona
25
7,5
6
riksdaler riksmynt døpes om til krone
1942
1 krona
25
7
2,8
1968
1 krona
25
7
0
2015 1 krona Nytt design på 1-kronen
Fra15. januar og resten av2009 kommer de enkroner som gis ut å ha en annen utformning på baksiden for å markere at det i 2009 er 200 år siden Finland ble adskilt fra Sverige i etterdønningene etterfinskekrigen i1809. Baksiden erdesignet avAnnie Winblad Jakubowski og skal symbolsk forestille havet som forbindelse mellom Sverige og Finland. Et sitat går rundt myntens øvre kant og omringer havet. Sitatet er hentet fraAnton Rosells bokStudentbesöket i Finland 1857 og lyder"DEN UNDERBARA SAGAN OM ETT LAND PÅ ANDRA SIDAN HAFVET"[3] Forsiden er den samme,formgitt avErnst Nordin, og har som motiv kongCarl XVI Gustafs portrett iprofil.
Tokronersmynt har blitt preget siden innføringen av kronen, første gang i1876. Siste år i1971. Alle tokronersmynter er fortsatt gyldige betalingsmiddel. På forsiden til siste utgave er det motiv av landets daværende konge,Gustaf VI Adolf. På baksiden det svenske riksvåpen.[4] Tokronen inneholdt sølv fram til 1968. Sølvverdien er minst 20 kroner, og enda høyere for mynter preget før 1942. Av den grunn har mange mynter blitt smeltet om, for det meste i utlandet. Tokroner er gyldig som betalingsmiddel for at forbudet mot omsmelting fortsatt skal gjelde.
I oktober 2015 gjenninføres tokronen som betalingsmiddel i omløp.
I senere tid har 50-, 100-, 500- samt 1000-lappen fått ett foliebånd med hologram for å gjøre de vanskeligere å forfalske. De gamle 100- og 500-lappene uten foliebånd er ikke lengre gyldig som betalingsmiddel. Eldre 50- og 1000-lapper uten foliebånd fortsatt gyldige betalingsmiddel. Den gamle sølvfargede 50-øringen ble ugyldig den 1. januar 2006, men kunne løses inn i bank eller Svensk Kassaservice frem til 28. april 2006.
