S.W.Hayter ellermetalltrykk (påengelskviscosity printing) er engrafisk teknikk for flerfargetrykk.Teknikken gjør bruk av valser av ulik hardhet og trykksverter av ulik «smidighet» (oljeinnhold) og brukes til flerfargetrykk. Flere farger kan trykkes fra samme plate, samtidig. Teknikken er oppkalt etter sin oppfinner, den britiske malerenStanley William Hayter (1901–1988).
Teknikken kombinerer de to «motsatte» teknikkenehøytrykk ogdyptrykk. I høytrykk er trykkfargen valset på og ligger på platens høyeste punkt. I dyptrykk blir trykkfargen smurt ned i platen og ligger nede i platens fordypninger (graveringen), mens platens høyeste parti er tørket av (uten farge).
Motivetetses eller påføres platenmekanisk. Dette skjer ved hjelp avsyrer, andrekjemikalier eller mekaniske redskap.
Trykkplaten er grovt (dypt) etset eller bearbeidet. Det kan også være encollage hvor metallbiter og annet enten festes til platen eller legges løst oppå platen slik at de kan farges inn individuelt. Dette er en litt mer moderne måte, ogRolf Nesch eksperimenterte mye med dette.
Den grovt bearbeidede platen farges først inn som dyptrykk, de dypeste fordypningene i platen smøres inn. Overflødig trykksverte tørkes (slåes av). Deretter valses de mer opphøyde partiene inn (høytrykk). Ved å bruke valser med ulik hardhetsgrad kan en legge på tre, kanskje fire farger. Teknikken er enkel, men kan lett mislykkes dersom en ikke passer på hvor mye olje (seig eller flytende) det er i trykkfargene. Første farge (dyptrykket) må være seigest. Så mer og mer flytende.
Platen trykkes som et dyptrykk. Den trykkemetoden er omtalther.
Eventueltrelieff i trykkplaten vil gi et tilsvarende relieffpreg i papiret.