Mesteparten av Sør-Ossetia har værtde facto uavhengig fra Georgia siden starten av 1990-tallet under navnetRepublikken Sør-Ossetia, men uavhengigheten har ikke vært anerkjent av det internasjonale samfunnet. Etteren krig i 2008 har Sør-Ossetias uavhengighet blitt anerkjent avDen russiske føderasjon,Nicaragua ogVenezuela[1][2][3] og ogsåBelarus har tatt til orde for anerkjennelse, selv om de offisielt ikke har anerkjent uavhengigheten. Sør-Ossetia anerkjennes også av de internasjonalt ikke anerkjente stateneAbkhasia ogTransnistria.
Sør-Ossetia ligger på sørsiden avStore Kaukasus, som skiller området fra det mer folkerikeNord-Ossetia i Russland, og strekker seg sørover til elvenKura i Georgia. Området er fjellkledd og en større del av området ligger over 1 000 meter over havet.
I1922 bleOssetia delt mellom Russland og Georgia som en del avJosef Stalins nasjonalitetspolitikk.Nord-Ossetia ble en del av Russland, mens Sør-Ossetia ble en del av Georgia.
Frem til1980-årene var det vanlig at sørossetere og georgiere kunne stifte familie og leve sammen. I1989 skjedde det blodige opptøyer i hovedstadenTskhinvali. Sovjetiske tropper ble satt inn for å skape fred.
I1990 innførte Georgia et forbud mot regionale partier, men Sør-Ossetia svarte med å erklære seg som egensovjet-republikk. Da opphevet Georgia Sør-Ossetias selvstyre. Etter Sovjetunionens sammenbrudd i1991 prøvde Sør-Ossetia å løsrive seg og slå seg sammen med Nord-Ossetia.
Under kampene på begynnelsen av1990-årene mellom georgiske og sørossetiske styrker mistet mer enn to tusen mennesker livet. Mer enn 10 000 måtte flykte, flesteparten til Nord-Ossetia. Cirka 25 000 etniske georgiere flyktet til Georgia. I1992 erklærte Sør-Ossetia seg uavhengig av Georgia. Samme år ble Georgia tvunget til våpenhvile for å unngå krig med Russland.
Frem til2004 var det forholdsvis fredelig i området. Spenningen økte da Georgia skjerpet kampen mot smugling i området. Det skjedde en økning i antallet konfrontasjoner, med gisselaksjoner ogattentater. Russland har siden1992 hatt om lag 500 «fredsbevarende soldater» i området for å holde partene fra hverandre, men Georgia hevder at disse er partiske.
I2005 kom Georgia med et tilbud om «en stor grad av selvstendighet», men regjeringen i Sør-Ossetia svarte med krav om fullstendig løsrivelse.
I2006 forlangte Georgia at de russiske styrkene skulle dra fra Sør-Ossetia.
Sør-Ossetia er formelt en del av Georgia, men større deler av området styrt av regjeringen i dende facto selvstendige republikken Sør-Ossetia, som er anerkjent av Russland[5], men ikke av noen internasjonale organisasjoner (FN,OSSE,EU og så videre). En annen del av Sør-Ossetia er kontrollert av de georgiske styresmaktene. Georgia ser ikke på Sør-Ossetia som en selvstendig stat, men i april 2007 opprettet den georgiske regjeringen en foreløpig administrativ enighet[6] styrt av etniske ossetere (tidligere medlemmer av separatistregjeringen) som gjør atTbilisi kan styre området via lokale ledere og forhandle med de ossetiske styresmaktene i et forsøk på å løse konflikten.[7]
Sør-Ossetia er det minste av de autonome områdene som fikk reell selvstendighet i de blodige krigene i1992.
Separatistene i området (og iAbkhasia) har politisk støtte i Russland som har utplassert fredsbevarende styrker i området. Russland gjorde det sommeren2008 klart at det vil støtte Abkhasia og Sør-Ossetia, som begge grenser til Russland, såvel økonomisk som praktisk. Georgia forlanger på sin side at de igjen skal bli en del av Georgia. Den8. august 2008 rykket georgiske styrker inn i Sør-Ossetia, og Russland svarte med sine styrker, og sendte forsterkninger. Omfattende kamphandlinger ble innledet.
11. september2008 sa Sør-Ossetias lederBoris Tsjotsjijev at regionen ønsket å bli en del avRussland.[8] PresidentAnatolij Bibilov (president fra 2017 til 2022) la på slutten av sin presidentperiode fram et forslag til referendum som legge grunnen for at Sør-Ossetia ble en del av Russland. PresidentAlan Gaglojev som vant presidentvalget i 2022 (og slo den sittende president Bibilov) trakk referendumet og saken om tilslutning til Russland er inntil videre lagt på is.
Presidenten i utbryterrepublikken velges for fem år og kan maksimalt gjenvelges en gang. For perioden 2022-2027 erAlan Gaglojev president. Statsminister fra 2022 erKonstantin Dzjussojev. Parlamentet har ett kammer med 34 representanter. Det er parlamentsvalg hvert femte år. Den største byen, som fungerer som hovedstad i området, erTskhinvali.
Etter krigen med Georgia på 1990-tallet har Sør-Ossetia slitt økonomisk. Sysselsetting og forsyninger er knappe. I tillegg kuttet Georgia forsyningen av elektrisitet til regionen, noe som tvang den sørossetiske regjeringen til å legge en elektrisk kabel gjennom Nord-Ossetia. Majoriteten av befolkningen lever av småbruk. En av de få betydelige økonomiske ressursene Sør-Ossetia har er kontroll over erRoki-tunnelen som kobler Russland og Georgia, der den sørossetiske regjeringen sies å hente så mye som en tredjedel av inntektene sine, ved innkreving av toll på trafikken der.
På slutten av 2006 ble en stor internasjonal falskmyntneriliga med basis i Sør-Ossetia avslørt avUS Secret Service og Georgisk politi.[9]
Sør-OssetiasBNP ble anslått til US$ 15 millioner (US$ 250 per innbygger) i 2002.[10]
Sør-Ossetia blir forsynt med billig gass av det russiske gasselskapetGazprom. De anvender russiskerubler som valuta.
.svg)