Søndag er siden1973 blitt regnet som den sistedagen iuken ifølge standardenISO 8601, som også Norge har gjort til formell norm. Dette er den internasjonale sivile standarden. Likevel er søndagen alltid første dag i uken iekklesiastisk sammenheng, det være seg ijødedommen,kristendommen ellerislam.[trenger referanse] Likevel holder troende jødersabbaten (lørdag) for å være den syvende dagen.
Ifølge kristen tradisjon oglov om helligdager og helligdagsfred[1] er alle søndagerhelligdag i Norge og en dag for hvile. Den representerer Kristioppstandelse på den tredje dagen (førstepåskedag) og er derfor den viktigste fest- og gudstjenestedagen i de fleste kristne kirker. Søndagen som helligdag eller festdag har rot tilbake tilsoldyrkelse som var vanlig i både babylonsk, egyptisk og senere romersk kultur. Søndag som en kristenhøytid ble innført av denromersk-katolske kirke i år A.D. 336.
Navnet «søndag» kommer avnorrøntsunnudagr («solens dag»), som også har gitt opphav til nynorsksundag (ved siden avsøndag) ogislandsk/færøysksunnudagur. Dengermanske betegnelsen på søndag er lånt inn ifinsk somsunnuntai, og er selv en oversettelse av detlatinskediēs Sōlis. Påvestgermanske språk finner vi former somSunday, Sonntag, zondag, Sendai, söndai, saandi, osv. Den latinske betegnelsen er innlånt i debrittonske språkene, med former somwalisiskdydd Sul (jf.haul «sol»). Ide språkene som stammer fra latin, er imidlertid betegnelsen erstattet av «Herrens dag»:duminică, domenica, dumengia, domingo, diumenge, dimanche, osv.
En måned som har søndag som sin første ukedag, vil få enfredag den 13.
