Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

S

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wiktionary har ordbokoppføringer omS
S

S er den nittendebokstaven idet latinske alfabetet.

Bruk

[rediger |rediger kilde]

S er forkortelse ogsymbol for blant annet dette:

  • S er det kjemiske symbolet for grunnstoffetsvovel.[1]
  • s er symbolet forsekund iSI-systemet. I norsk rettskriving kan man også å bruke «sek» (utenpunktum) som forkortelse for sekunder.
  • S er nasjonalt kjennemerke for biler fraSverige.[2]
  • S – særdeles godt – tilsvarte i mange år toppkarakteren 6.
  • S er symbolet forsiemens iSI-systemet.
  • S brukes ofte som forkortelse forsentrum av enby. Det kan også betegne himmelretningensør.
  • S er brukt som forkortelse for figurenSupermann, og er plassert sentralt på brystet av drakten hans.
  • I norskgrammatikk ers en forkortelse forsubstantiver.

Historie

[rediger |rediger kilde]
Fønikisk
Šîn
EtruskiskSGresk
Sigma

SemittiskŠîntenner») representerte enustemt postalveolar frikativ/ʃ/ (som iskjære).Gresk manglet denne lyden, og den greske bokstavensigma (Σ) ble tegnet som skulle representere/s/. Ietruskisk oglatin ble/s/-verdien opprettholdt, og kun i moderne språk har bokstaven blitt brukt til å representere andre lyder.

Lang ſ og rund s

[rediger |rediger kilde]
Tittelsida iJohn MiltonsParadise Lost 1668 satt medantikvatyper med ſ, lang s, (ogligaturen ſt)

Fram til rundt 1400-tallet ble denlille bokstavens skrevet som «lang s», altså tegnet ſ (som ser ut som en f uten tverrstrek,Unicode 017F). Den slyngende S-formen, kalt «rund s», ble bare brukt tilstore bokstaver. Vedboktrykkerkunstens inntog begynte noen trykkere å bruke den moderne, runde formen avs i slutten av ord og i slutten av ledd i sammensatte ord. Senere ble den moderne formen brukt overalt, og spredte seg tilmanuskripter også.

ß somligatur av en ſ og en s (eller enz ifrakturskrift)

Tegnet er egentlig enligatur, det vil si en typografisk sammensmelting, av tegneneſ (lang s) og s (rund s), eller ſ ogz ifrakturskrift («tysk gotisk skrift»). Som hovedregel i tysk brukes rund s bakerst i ord, mens lang s brukes først i et ord og etter sammensetningsfuge inne i et ord. Det finnes imidlertid flere unntak. Dobbel s ble på norsk satt som sſ, unntatt i slutten av ord, hvor det ble skrevet som ſs. Denne bokstavkombinasjonen dannetligaturenß som fremdeles er i bruk itysk skriftspråk.

Skilt som varsler om minefelt, malt av tyske okkupasjonsstyrker iNorge under andre verdenskrig. Skiltet har både tysk og norsk tekst, og ordet «Forsiktig» er skrevet med lang s etter tysk mønster.
Foto: FraTorås museum på Tjøme

Lang ſ gikk ut av bruk iantikva omtrent år 1800, etter at skriftdesignere som franskmannen François-Ambroise Didot begynte å lage «moderne» skrifter uten lang ſ, og forleggere som den britiske John Bell begynte å gi ut bøker med bare rund s. Lang ſ har ikke gått ut av bruk ifraktur, men fraktur har stort sett gått ut av bruk – i Norge i begynnelsen av 1900-tallet.Aftenpoſten, som ble grunnlagt i 1860, skiftet utbrødskriften fra fraktur-skrift til antikva i påsken 1912, men beholdt fraktur med lang s i avishodet.

Bruk av lang s (ſ) i norske avishoder

[rediger |rediger kilde]
Aftenposten, grunnlagt 1860, har beholdt skrifttypenfraktur med lang s i avishodet og logoen.

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Universitetet i Oslo.Det periodiske systemetArkivert 1. februar 2016 hosWayback Machine.. Besøkt 25. januar 2016.
  2. ^UNECE.Distinguishing sings used on vehicles in international traffic. Besøkt 25. januar 2016.(en)
Grunnbokstaver
Modifiserte bokstaver
Ligaturer
Uvanlige bokstaver
Digrafer
Spesielle tegn
Diakritiske tegn
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=S&oldid=24942863»
Kategori:
Skjult kategori:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp