Russlands hovedstad erMoskva, som ligger i den europeiske delen av landet. De vestlige delene av Russland dominerer både befolkningsmessig og økonomisk, mens områdene øst forUralfjellene er langt tynnere befolket og preget av stepper og skogsområder. Fra øst til vest strekker landet seg over 11 250 km og har dermed, etter en endring i 2011, 11 tidssoner.[4]
Russland er enføderasjon medmange delrepublikker med egne politiske ledere og forsamlinger. Delrepublikkene er typisk knyttet opp imot de mange ikke-russiske etniske gruppene i landet og har utstrakt selvstyre.
Detrussiske språket har to navn for «Russland». Det moderne egennavnetRossija (Россия) var opprinnelig grekernes (øst-romernes) betegnelse for Russland (gresk: Ρωσία,Rosia), fra det 10. århundre (da Russland overtok den ortodokse kristendommen fra grekerne), men ble tatt i bruk først i løpet av det syttende og attende århundret. Begrepet ble brukt til å beskrive det nye imperiet tilPeter den store, og hadde som funksjon å minne folk om de nye politiske realitetene. BegrepetRossija var ment å erstatte det eldre navnetRus` (Русь), et navn som har vært i bruk siden midten av det niende århundre og som ble brukt omfolkegruppene som bodde i Russland, Belarus og Ukraina på den tiden. Likevel leverRus`-navnet videre, side om side medRossija. MensRossija betegner statsdannelsen, harRus` en mer emosjonell betydning. Sistnevnte begrep er ofte brukt i litteraturens verden, der det signaliserer det «egentlige» Russland – folket, mentaliteten, kulturen.[10] Egennavnet til det russiske storfyrstedømmet fra 800-tallet og helt frem til Ivan IV ble kronet til tsar på midten av 1500-tallet varRus'. I tsardømmet bleRus ogRossia brukt om hverandre. Men ogsåMoskva-riket (Москòвское госудàрство,Moskovskoe gosudarstvo) var brukt, spesielt i det Polsk-Litauenske Samveldet, som erobret den vestlige halvdelen av det historiskeRus (deler av dagens Ukraina og Belarus) i senmiddelalderen, og refererte til Russland med hovedstad i Moskva (fra 1400-tallet) forMoscovia for å skille det fra deres del avRus'.
På norsk er det vanlig å kalle en innbygger i Russland for «russer». På russisk finnes det i likhet medRossija ogRus` flere betegnelse på russere:demonymetrossijanin (россиянин) betyr en innbygger i Den russiske føderasjon, mensetnonymetrusskij (русский) betyr enetnisk russer.[10] Det sistnevnte brukes også om innbyggere i andre tidligere sovjetrepublikker som Ukraina, Belarus, Latvia og Estland, som identifiserer seg som russiskspråklige og av russisk kultur.
Topografisk kart over Russland. Områdene i sør og i øst er de mest fjellrike, mens det vestligeSibir og den europeiske delen av landet er langt flatere.
Russland dekker det meste av de nordlige områdene avsuperkontinentetEurasia. Siden Russland dekker så store områder, er det både ensformig og mangfoldig, og både topografien, klimaet, vegetasjonen og jordsmonnet er svært variert. Fra nord til sør erDen østeuropeiske slette dekket avtundra lengst nord, så kledd med barskog (taiga), så blandings- og lauvskog, sletter (steppe) og halvørken (vedKaspihavet) ettersom vegetasjonen endrer seg med klimaet.Sibir viser en lignende inndeling. Landet inneholder 40biosfærereservater definert avUNESCO.[11]
Russland ligger på nordlige og midlere breddegrader påden nordlige halvkule og er mye nærmereNordpolen ennekvator. Landet erenormt stort, til sammenligning nesten to ganger så stort som USA og omtrent 50 ganger så stort som Norge, og dekker et areal på 17,1 millioner kvadratkilometer. Fra vest til øst strekker landet seg fraKaliningrad (eksklaven som siden 1991 har vært skilt fra resten av landet avLitauen) til øya Ratmanov (en avDiomedesøyene) iBeringstredet. Dette er omtrent samme avstand som fraNorge og vestover tilAlaska. Fra nord til sør strekker landet seg fra de nordligste arktiske øyene iFrans Josefs land til sørenden av republikkenDagestan ved Kaspihavet, en avstand på 4 500 km med særdeles variert, og ofte ugjestmildt, terreng.
Geologisk sett definerer to store deler av denprekambriske kontinentalplaten Russlands form: Den østeuropeiskekraton i vest og den sibirske kraton i øst. Disse skilles av detorogone beltet Ural-Okhotsk, som oppstod i sen prekambrisk tid og utviklet seg videre ipaleozoikum. I øst stopper den sibirske kraton i stillehavsbeltet, der detfortsatt er stor geologisk aktivitet. Nord for det russiske fastlandet (iArktis) ligger det eurasiske bassenget, som også lenge var preget av fjellkjedefoldinger.[12]
En lekter påVolga i nærheten avNizjnij Novgorod. Volga er Europas lengste elv, og har med sin store betydning som transportåre vært sentral i russisk historie.
Kjente elver i den europeiske delen av Russland omfatterVolga,Don,Kama,Oka ogNordre Dvina. I tillegg kommer elver somDnepr ogDaugava, som har sin opprinnelse i Russland men renner gjennom andre land på veien ut til havet. I Asia erOb,Irtysj,Jenisej,Angara,Lena,Indigirka ogKolyma viktige russiske elver. I den europeiske delen av Russland blir elvene drenert ut iNordishavet,Østersjøen,Svartehavet ogKaspihavet, mens den asiatiske delen blir drenert ut i Nordishavet ogStillehavet. Mange av de elvene har opp igjennom historien tjent som sentrale kommunikasjonsårer for russisk handel og samferdsel, dette gjelder spesielt Volga i den europeiske delen av landet, men også elvene i Sibir i den grad de er isfrie. Størst utbygdvannkraft har elvenJenisej med sideelvAngara, etterfulgt avVolga-vassdraget, og i betydelig mindre gradAmur.
Bajkalsjøen med omgivelser sett fra verdensrommet. Bajkal er både verdens dypeste innsjø og verdens største ferskvannssjø i volum.
Russland har flere av verdens størsteinnsjøer. Spesiell erBajkalsjøen, som er verdens største ferskvannssjø i volum. Denne er med en dybde på 1680 meter også verdens dypeste innsjø. Russland grenser også til Kaspihavet, som er verdens størsteinnlandshav.
Elbrus er Russlands høyeste fjell med 5 642meter over havet, og ligger iKaukasus.
Russland har flere fjellrike områder. Sør i den europeiske delen av landet ligger fjellkjedenKaukasus. Her liggerElbrus, som Russlands høyeste fjell med 5 642 meter over havet. Andre høye fjell i russisk Kaukasus erDykh-Tau (5 205 moh.),Sjkhara (5 200 moh., delvis iGeorgia) ogKosjtan-Tau (5 144 moh.).
Siden størstedelen av landet ligger mer enn 400 kilometer (og enkelte deler hele 2 400 km) fra havet domineres Russland av områder medinnlandsklima. De store fjellformasjonene i sør og i øst hindrer atIndiahavet ogStillehavet påvirker klimaet i spesielt stor grad, og det er dermedAtlanterhavet ogNordishavet som har størst innvirkning på Russlands klima. I praksis har landet bare to årstider, sommer og vinter. Våren og høsten i Russland er kun korte perioder med raske endringer i været.[13]
Store deler av Russland har en gjennomsnittlig dagtemperatur på over 20 °C om sommeren, og det kan også inntreffe enkeltehetebølger.Tordenbygene blir sjelden kraftige bortsett fra i fjellområdene og på de sørligesteppene. Det kan være perioder med lettregn ellersnø over store deler av landet, og selv om periodene kan vare ganske lenge kommer det sjelden store mengder. De eneste stedene som har en normal årsnedbør over 1 000 mm er kysten avStillehavet og enkelte stasjoner i fjellet.
Fra nord til sør erDen østeuropeiske slette, også kjent som Den russiske slette, kledd med henholdsvis arktisktundra, barskog (taiga),temperert lauvskog, gressmark (steppe) og halvørken som kommer etter hverandre, samtidig som endringer i vegetasjon reflekterer endringer i klima. Halvørkenene finnes først og fremst rundt Kaspihavet. I Sibir er det en lignende rekkefølge på vegetasjonstyper, men taiga dominerer. Russland har verdens største skogreserver[14] og disse er kjent som «Europas lunger».[15] Det er kunregnskogen i Amazonas som absorberer en større mengdekarbondioksid.
Dyrelivet i Russland er meget rikt, med 266pattedyrarter og 780fuglearter. I alt 415 dyrearter har blitt oppført i Russlands rødlistebok per 1997[16] og er nå vernet.
Russland har en befolkning på 142,9 millioner (Folketellingen i 2010). Folketallet var i 2008 på vei nedover, da landet har 12,1 fødsler og 14,7 dødsfall for hver 1000 innbyggere.[17] I sekstenårsperioden 1992–2008 falt folketallet i Russland totalt 12,3 millioner (ikke justert for migrasjon), og hovedårsaken til dette er lav fruktbarhet blant russiske kvinner[trenger referanse]. En annen viktig faktor i nedgangen i folketallet er den høye mortaliteten, spesielt for menn. I 2006 varforventet levealder for menn 60,4 år, mot 76,5 år i Vest-Europa.[18] Kun halvparten av russiske 16 år gamle gutter kan nå forvente å bli 60, og om trenden fortsetter kan folketallet i 2050 komme ned i 100 millioner.[19] I år 2000 var fødselsunderskuddet på 950.000 og ble i årene etter redusert, i 2010 og 2015 var det et lite fødselsoverskudd. Fra 1995 til 2008 falt folketallet i Russland med 5,6 millioner, noe som blant annet skyldes lave fødselstall og forhøyet dødelighet særlig blant menn. I løpet av 12 måneder fra oktober 2020 til september 2021 var den naturlige folkeveksten negativ med nær 1 million (minus 0,7 %).Koronaviruspandemien er en del av forklaringen ble mange døde i 2020 og 2021, anslagsvis 660.000 flere døde enn normalt fra våren 2020 til høsten 2021.[20]
Hoveddelen av befolkningen bor i den europeiske delen av Russland, spesielt tett befolket erMoskva-området. Samtidig er store områder i blant annetSibir mer eller mindre folketomme. Mens landet som helhet har enbefolkningstetthet på åtte personer pr. kvadratkilometer har store deler av det rurale europeiske Russland en gjennomsnittlig befolkningstetthet på ca. 25 personer pr. kvadratkilometer. Mer enn1⁄3 av landet har imidlertid en befolkningstetthet på under én innbygger pr. kvadratkilometer.[21]
Sibirskkosakk fra tidlig 1900-tall. Denne folkegruppen har spilt en viktig rolle opp igjennomrussisk historie, og er spesielt kjent for ferdigheter på hesteryggen og i krig.
Russland befolkes av et hundretall etniske grupper, og et titall nasjoner, men domineres avetniske russere. Dernest kommer nasjonaliteter fra de mange nabolandene, men også mangeurbefolkningsgrupper fra blant annetUral ogSibir.
I folketellingen i 2002 var 79,83 % av befolkningen registrert som etniske russere. De største minoritetsgruppene vartatarer (3,83 %),ukrainere (2,03 %),basjkirer (1,15 %) ogtsjuvasjer (1,13 %).[22]
Av spesiell interesse for nordmenn er gruppen kjent somkolanordmenn. Disse utvandret fra Norge til det nordvestlige Russland på slutten av1800-tallet, og kom i medias søkelys på slutten av1900-tallet, da det ble reist krav om at de skulle få norskstatsborgerskap.
Russland har et stort antalletniske grupper, og det snakkes rundt 100språk i landet.[23] Det eneste offisielle statsspråket errussisk, etslavisk språk som snakkes av rundt 116 millioner mennesker innenfor landets grenser (2002),[24] noe som utgjør omtrent 83 prosent av befolkningen. Mange delrepublikker har også gjort sine lokale språk medoffisielle. I før-revolusjonær tid var russisk først og fremst bøndenes og provinsbefolkningens språk i det kjernerussiske området.Borgerskapet i de vestlige byene snakket gjerne tysk, og den russiske (høy)adelen, herunder tsarfamilien, snakket vanligvis fransk eller tysk.
Russisk skrives medkyrilliske bokstaver, ogdet russiske alfabetet fikk sin nåværende form i 1918. Andre språk i Russland skrives også med det kyrilliske alfabetet, mens enkelte av dem bruker andre alfabeter.
Russlands klart dominerende religion erortodokskristendom. Omtrent 100 millioner russere anser seg som russisk-ortodokse kristne, selv om majoriteten av disse ikke er regulære kirkegjengere.[26] Den største minoritetsreligionen erislam, med omtrent 23 millioner tilhengere.[27] Det finnes også flere mindre kristne trossamfunn i landet, slik somprotestanter,armensk-ortodokse ogromersk-katolske. Russland har også såkalte «gammeltroende», som betegner tilhørerne til flere konservative kirkesamfunn som brøt medDen russisk-ortodokse kirke på 1600-tallet.
Kristendommen kom til Russland på slutten av 900-tallet, daVladimir I Svjatoslavitsj kristnetKyivriket. Russland har full religionsfrihet gjennom grunnloven og loven om religionsfrihet fra 1997, men loven nevner også den ortodokse kristendommens «spesielle bidrag» til landets historie og kultur.[26]Den russisk-ortodokse kirkes overhode har siden 2009 værtpatriark Kirill, tidligere KGB-agent.[28]
Jehovas Vitner er definert som en "ekstremistorganisasjon" og er forbudt.[29]
I 2016 fikk Russland en lov mot misjonering fra evangeliske kristne.[30] Loven gjelder religiøs aktivitet i private hjem, utendørs, og andre steder utenfor kirker.[31]
På russiskokkuperteKrym kan protestantiske kristne bli straffet for å avholde gudstjenester.[32]
Pave Johannes Paul II ønsket å komme på besøk til Russland, men den russisk-ortodokse kirken motsatte seg dette.[33]
Russlands presidentVladimir Putin har understreket at ortodoksi står nærere Islam enn hva katolisisme gjør.[34]
Steppene i dagens Russland ble tidlig befolket av folkegrupper som blant annetskytere. Senere slogreske kolonister seg ned rundtSvartehavet og brakte med seg impulser fra den klassiske verden. I folkevandringstiden ble også det senere Russland invadert av nomader somavarene oghunerne. Noe senere dannetkhazarene et rike i det nordligeKaukasus.
Fra 500-tallet komslavere fraSentral-Europa, og i løpet av de neste par hundre årene ble de gradvis den dominerende folkegruppen i det vestlige Russland. Fra midten av åttehundretallet dominerte skandinaviskevikinger vannveiene i det vestlige Russland ogUkraina. Datidens krøniker forteller at enRurik skal ha blitt konge iNovgorod rundt 860, og etterkommerne hans ekspanderte sørover tilKyiv og flyttet maktsenteret dit. I løpet av de neste par hundre årene varKyivriket dominerende iØst-Europa.
I det ellevte og tolvte århundre ble slaverne invadert av tyrkiske folkegrupper somkiptsjakene ogpetsjenegene. Senere ble de tyrkiske rikeneinvadert av mongolene. Mongolene dannet statenDen gylne horde, som kontrollere mesteparten av Russland i tre hundre år.
Storfyrstedømmet Moskva var det mektigste av rikene som hadde vært riker under Den gyldne horde. Moskvas dominans økte gradvis, og rivaler somTver ogNovgorod ble etter hvert annektert. Mongolene (ellertatarene som de etter hvert ble kjent som) ble også gradvis drevet tilbake, ogIvan III («den store») firedoblet Moskvas territorium på andre halvdel av 1400-tallet. Ivan tok tittelen «storfyrste over alle russere», og bygde MoskvasKreml.
I 1547 bleIvan IV («den grusomme») kronet tilTsar. Ivan innførte en rekke reformer – medOpritsjnina som den mest radikale. På 1600-tallet ekspanderte Moskva-riket østover og dannet kolonier iSibir og vedStillehavet.
Fra 1613 til 1917 ble riket styrt avRomanov-dynastiet. Samfunnet var patriarkalsk og sterkt rangdelt, med liten grad av frihet. Størstedelen av befolkningen var rettsløse landarbeidere som levde under godseierne. Hvis et gods ble solgt, fulgte gårdsarbeiderne automatisk med som eiendom. Loven om at gårdsarbeiderne lå under godseierne (livegenskapet) ble avskaffet i 1861, men selv om folk ble frie, levde de fortsatt et svært kummerlig liv. De fleste varanalfabeter, og det var ofte problemer med å skaffe nok mat.
Det vokste også frem betydelig indre opposisjon, ikke minst av agrar-populistisk karakter (narodnikene) og tidligesosialistiske opposisjonsgrupper omkring de nye fabrikkbyene. Mye av motstanden mot tsar-styret var derimot religiøs og tilbakeskuende, og rettet seg imot vestliggjøringen som startet medPeter den store (1682–1725).
Russlands svakhet ble stadig tydeligere på 1900-tallet. Nederlagene iden russisk-japanske krig i 1904 utløste etrevolusjonsforsøk som ble slått ned i St. Petersburg i januar 1905. Deltakelsen påEntentens side motTyskland ogsentralmaktene iden første verdenskrig viste hvor svakt samfunnet var.I februar 1917 gjorde militærstyrker, arbeidere og bønder opprør, og TsarNikolaj II ble tvunget til å abdisere. Dette forsterket motsetningene og oppløsningen av samfunnsmaskineriet. En midlertidig regjering ble innsatt i Petrograd (St. Petersburg), men denne maktet ikke å avslutte krigsdeltagelsen. Dette la grunnlaget foroktoberrevolusjonen samme år, derbolsjevikene tok makten. Tsaren og hans familie ble holdt fanget av bolsjevikene, før de ble likvidert natt til 17. juli 1918 iJekaterinburg.
Gjennom andre trinn iDen russiske revolusjonen komkommunistene under ledelse avVladimir Lenin til makten 7. november 1917 (oktober etter datidens ortodokse kalender). De sluttet øyeblikkelig fred med Tyskland iBrest-Litovsk, en fred som innebar at store deler av det vestlige Russland midlertidig kom under tysk kontroll. Etter at kommunistene seiret iden russiske borgerkrigen fra 1918 til 1922, bleSovjetunionen etablert. Etter revolusjonen erklærteFinland seg uavhengig og kontrollen over landet gikk tapt, sammen medrandstateneEstland,Latvia ogLitauen, som i 1918 også erklærte selvstendighet.
Enkrig med Polen i årene 1919 til 1921 ble avsluttet medRiga-freden, og fastsatte landets nye grenser i vest. De delene av det gamle tsarriket som var dominert av andre folkegrupper enn russere, fikk nå status som egne sovjetrepublikker, formelt likestilt medDen russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk (RSFSR), men reelt avhengige av og fullt underlagt den russisk-dominerte Sovjetunionen fra 1923. RSFSR utgjorde2⁄3 av folketallet og over 70 prosent av landarealet i Sovjetunionen, og russere hadde de fleste lederposisjoner i partiet.
I årene omkring 1930 klarte kommunistpartiets generalsekretærJosef Stalin i den interne maktkampen etter Lenins død (1924) å utmanøvrere mulige konkurrenter blant partifellene. En storstilt industrialisering gjennom femårsplanene forvandlet landet raskt til en industrimakt. Landbruksreformen (kollektivisering) ble gjennomført med tilbakeslag på grunn av tørke og organisatoriske feilgrep. Et system av tvangsarbeids- og fangeleirer ble i 1930 formalisert iGulag, som inntil Stalins død i 1953 hadde 14 millioner fanger i leirer og 4-5 millioner i kolonier.[35] UnderMoskvaprosessene i 1937–39 ble all opposisjon ryddet av veien, og Stalin etablerte et personligdiktatur.
I august 1939 undertegnet Sovjetunionen og Tyskland en ikke-angrepspakt (Molotov–Ribbentrop-pakten) som også delte Sentral- og Øst-Europa i innflytelsessfærer. Etter at Tyskland angrep Polen i september 1939 gikk Sovjetunionen inn i østpolske områder med belarusisk og ukrainsk befolkning som ble gjenforenet med sovjetiske Belarus og Ukraina. Sovjetunionen angrep i slutten av november 1939Finland, som ettervinterkrigen måtte avstå territorium. I juni 1940 bleEstland,Latvia ogLitauen innlemmet i Sovjetunionen.Tyskland brøt i juni 1941 ikke-angrepspakten oggikk til angrep på Sovjetunionen. Kampene mot Tyskland underandre verdenskrig ble en veldig påkjenning på Sovjetunionen, med et samlet tap pånesten 27 millioner mennesker,[n 1] men seieren overaksemaktene gjorde landet til en av verdens tosupermakter.
Det sovjetiske samfunnet var basert påplanøkonomi ogkommunisme. På1980-tallet begynte sprekkene i sovjetsystemet å vise seg, og vanlige borgere kunne føle problemene på kroppen. På slutten av 1980-tallet innførte Sovjetunionens lederMikhail Gorbatsjov store økonomiske og politiske reformer i landet, kjent somperestrojka ogglasnost. Han fikk brakt den kalde krigen til en fredelig avslutning gjennom forhandlinger med USA om drastiske reduksjoner i dekjernefysiske våpenlagrene og ved å trekke de sovjetiske troppene tilbake fra satellittstatene iØst-Europa. Da landene i øst ett for ett vendte seg bort fra kommunismen og åpnet seg fordemokrati ogmarkedsøkonomi, unnlot Gorbatsjov å gripe inn, men han ønsket ikke at det samme skulle skje med Sovjetunionen.
I 1991 ble det tydelig at Gorbatsjovs økonomiske reformer ikke fungerte etter hensikten. Prisene på varer steg, og levestandarden sank. De politiske reformene var også mislykkete, sett fra kommunistpartiets synspunkt. I løpet av 1991 gikkSovjetunionen i oppløsning.
Boris Jeltsin, Russlands første president etter unionsoppløsningen 25. desember 1991
Tiden etter unionsoppløsningen ble preget av brutal privatisering og økonomisk kaos.Bruttonasjonalproduktet ble halvert i første halvdel av 1990-årene, mens korrupsjon og organisert kriminalitet ble åpenlys. I 1993 var Russland på randen avborgerkrig mellom tilhengere av presidentBoris Jeltsin på den ene sida og de mer autoritære grupperingene i parlamentet på den andre. Jeltsin vant maktkampen, men fikk en turbulent tid som president med blant annet en blodig krig mot opprørere i den autonome republikkenTsjetsjenia. Jeltsin gikk av nyttårsaften 1999 og ble etterfulgt avVladimir Putin. Putin ble våren 2000 valgt på et program for nedsettelse av skatter og avgifter og administrative forenklinger, og landet fikk et mer stabilt styre som sammenfalt med sterk økonomisk vekst. I takt med den økonomiske veksten økte kritikken fraUSA og dets allierte, basert på påstander om bruk av udemokratiske midler. Putin ble i 2008 etterfulgt som president avDmitrij Medvedev, men overtok stillingen somstatsminister og beholdt den reelle politiske ledelsen. Etterpresidentvalget i 2012 ble rollene reversert. Regjeringen har fortsatt politikken med styrking av sentralmakten i Moskva. Samtidig styrker den landets militære slagkraft og driver en mer offensiv utenrikspolitikk, som blant annet ga seg utslag ikrigen motGeorgia i 2008. Og okkupasjonen av Krimhalvøya i 2014 etter demonstranter tok kontrollen i Kyiv og president Viktor Janukovitsj ble styrtet.
Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022 og invasjonen av Ukraina 2022
Pågående hendelse: Denne artikkelen omhandler en pågående hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at det kan komme flere endringer i artikkelteksten på kort tid.
De ukrainskeDonetsk oblast ogLuhansk oblast har siden 2014 vært delvis kontrollert av pro-russiske separatister.Folkerepublikken Donetsk ogFolkerepublikken Lugansk ble erklært i 2014. Utbryteren har vært støttet av Russland og kontakten med øvrige Ukraina er stengt av en frontlinje. Russiske myndigheter anså til februar 2022 disse to områdene som del av Ukraina.[36]Kramatorsk har siden fungert som hovedstad for den delen av Donetsk oblast som er under kontroll av ukrainske sentralmyndigheter.[37] Russiske styrker har uoffisielt vært til stede i området siden 2014.[38]
Russlands president, Vladimir Putin, kunngjorde 21. februar 2022 at Russland ville anerkjenne de to ukrainske utbryterområdene som uavhengige og ba om at Russlands parlament godkjente beslutningen. Putin inngikk samtidig vennskaps- og bistandsavtale med lederne for de to selverklærte republikkene[39] med rett for Russland til å etablere militærbaser og utplassere raketter.[40] Putin kunngjorde straks at Russland ville sende «fredsbevarende styrker» inn i området.[41] Få timer senere ble russiske stridsvogner observert på vei inn i området.[42][43] Et flertall iFNs sikkerhetsråd inkludert USA fordømte Russlands anerkjennelse og at de sendte styrker inn i Ukraina (Russland har vetorett i sikkerhetsrådet).[44][45] Kina fordømte ikke Russlands anerkjennelse av utbryterne.[46] I ukene før ble det observert (blant annet på satelittfotografi) russisk styrkeoppbygging langs grensen til Ukraina og Russland drev militærøvelse inne i Belarus. Amerikanske og britiske ledere advarte om nært forestående invasjon av Ukraina og antok at Russland ville brukefalsk flagg for å få påskudd til å invadere.[47][48]
Russland er en republikk med en sterk presidentmakt. Presidenten velges for seksårsperioder, og velges direkte av folket. Presidenten er statsoverhode, og kan stille til valg for to perioder på rad. Russlands nåværende (2012) president erVladimir Putin.
Statsministeren utpekes av presidenten og godkjennes av parlamentet. Statsministeren er nummer to i rang i landet, og tar over for presidenten om han skulle dø. Siden 2020 erMikhail Misjustin statsminister.[52]
Det russiske parlamentet har to kamre. Underhuset heterStatsdumaen, mens overhuset heterFøderasjonsrådet. Hvertføderasjonssubjekt sender to representanter til Føderasjonsrådet, mens representantene til Statsdumaen velges i forholdstallsvalg.Boris Gryzlov har vært president for Statsdumaen siden 2003.
21republikker har egen grunnlov, parlament og president. De har selvstyre på mange områder og er normalt hjemland for et bestemt ikke-russisk folkeslag. Republikkene har også rett til å ha et eget offisielt språk ved siden av russisk.
4 selvstyrte distrikter (okruger) har mer selvstyre enn provinsene, men mindre enn republikkene. Disse har normalt en betydelig ikke-russisk etnisk minoritet.
2 føderale byer: Moskva og St. Petersburg, disse er ikke underlagt noe oblast.
9territorier (krajer, «land») kan sammenlignes med provinser, men er vanligvis mer perifere og tynt befolkede. Forfatningsmessig sett er det ingen forskjell meller oblaster og krajer, og det er kun historiske årsaker til at det eksisterer to betegnelser.
Det er opp til de enkelte føderasjonssubjekter å bestemme hvordan de deles inn administrativt på lavere nivåer. Den vanligste administrative enheten på lavere nivå errajon, som omtrent tilsvarer kommuner i Norge. Under dette igjen finnes det mange steder såkalteselsovjeter, spesielt i rurale områder.
Hvert føderasjonssubjekt tilhører ett føderalt distrikt. Det er totalt syv føderale distrikter, der Russlands president utpeker den øverste administrative lederen. Hovedoppgaven til de føderale distriktene er å holde overoppsyn med at føderasjonssubjektene implementerer direktiver og innpasser endringer i føderasjonens sentrale lovverk inn i sine lokale lovverk. Russland deles også inn i 12 økonomiske regioner. Dette er en arv fra den sentralstyrte planøkonomien i sovjettiden, og regionene er ment å lette økonomisk samhandling og planlegging på makronivå.
Russiske tropper paraderer under en 9. mai-feiring. Den såkalteSeiersdagen, som minnes avslutningen avandre verdenskrig, benyttes til store militærparader i Russland
Russlands væpnede styrker har de tre hovedgreneneHæren,Marinen ogLuftforsvaret. I tillegg kommerde strategiske rakettstyrkene,Russlands militære romstyrker ogRusslands luftlandestyrker, som har en uavhengig stilling og ikke er underlagt noen av de tre forsvarsgrenene. Forsvaret er organisert underForsvarsdepartementet, med Russlands president som øverstkommanderende. Russland harverneplikt, der menn har plikttjeneste i ett år og kalles inn i løpet av alderen 18 til 27 år. De årlige forsvarsutgiftene utgjør 3,9 % avBNP.[53] Det er stadig synkende mannskapstall i det russiske forsvaret; mens forsvarsstyrkene i 1992 telte 2,8 millioner mann gikk tallet ned til 1,2 millioner i 1999 og til 850 000 i 2003.[54]
Russland har fortsatt stor politisk innflytelse på noen av de andre tidligere sovjetrepublikkene, og har militærbaser i flere av dem.Svartehavsflåtens base iSevastopol påKrim var lenge et stridstema i forholdet tilUkraina. I 2010 kom de to landene til enighet om at basen kunne fortsette i minst 25 år til i bytte mot subsidiert russisk gass.[56] I februar 2014 tok demonstranter kontrollen i Kyiv, president Viktor Janukovitsj flyktet og ble deretter avsatt av det ukrainske parlamentet. Kort tid etter okkuperte russiske soldater Krim-halvøya samtidig som Russland sørget for å kuppe det lokale parlamentet[57]. 21. februar 2014 stemte alle de 155 medlemmene i Føderasjonsrådet for, da overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen ratifiserte annekteringen av Krim etter at et angivelig stort flertall av innbyggerne på halvøya hadde stemt for å bli en del av Den russiske føderasjon i en omstridt[58] folkeavstemning. President Vladimir Putin signerte traktaten ved en seremoni senere samme dag. Som en følge av dette terminerte Russland leieavtalen av flåtebasen i Sevastopol med øyeblikkelig virkning, hvilket inntil da hadde innebåret at Ukraina skulle få kjøpe subsidiert gass av Russland som motytelse.[trenger referanse]
De tidligere sovjetrepublikkene betraktes ofte som Russlands «bakgård», og Russland har vært involvert i flere militære konflikter i dem – senest ikrigen mot Georgia i 2008. Russland er et av få land som anerkjenner utbryterrepublikkeneAbkhasia ogSør-Ossetia.
Det russiske rettsvesenet har i liten grad forandret seg siden sovjettiden, og innblanding i rettssaker fra statlige institusjoner er et problem. Domstolene er ofte lydige overfor den utøvende makt, samtidig som landets sikkerhetstjeneste, påtalemyndigheter og politi er svært politisert. Dette har ført til internasjonal kritikk mot at det russiske politiske lederskapet har benyttet domstolene til å bli kvitt brysomme konkurrenter, som blant annet i dommen mot forretningsmannenMikhail Khodorkovskij i 2005.[62]
Amnesty International har dokumentert russiske krigsforbrytelser under Russlands invasjon av Ukraina.[64] I mai 2025 erklærte Russland at Amnesty International er en «uønsket» organisasjon, hvilket langt på vei innebærer at organisasjonen er forbudt i Russland. Begrunnelsen var russiske påstander om at Amnesty International er «russofobiske» og «rettferdiggjør forbrytelsene til ukrainske nynazister». Mer enn 200 organisasjoner er blitt erklært «uønskede» i Russland, spesielt uavhengige media og menneskerettsorganisasjoner.[65]
IWorld Press Freedom Index for 2025, fraReportere uten grenser, ble Russland rangert på plass 171, av 180.[66] Reportere Uten Grenser viser blant annet til til fengslede journalister, desinformasjon fra myndighetene og myndighetskontrollerte media, sperring av nettsteder, og politiske fanger.[67]
IDemokrati-indeksen i 2011 het det at Russland har vært i en «langvarig prosess av tilbakefall som har kulminert med at landet har tatt skrittet fra ethybridregime til etautoritært regime».[68]
Den russiske staten hadde i 2008 totale inntekter på 16 003 milliarderrubler (omtrent 3 billioner norske kroner, ikke justert forkjøpekraftsparitet), noe som utgjorde 38,4 % avBNP. Den største inntektskilden i statsbudsjettet er hva Russlands statistiske sentralbyrå omtaler som «eksterne økonomiske aktiviteter» (3 585 milliarder rubler), deretter følger skatter fra bedrifter (2 513 milliarder rubler) oginntektsskatt (1 666 milliarder rubler).Merverdiavgift og ulike importavgifter utgjorde henholdsvis 999 og 1 134 milliarder rubler.[69]
Til samme tid hadde den russiske staten totale kostnader på 13 989 milliarder rubler. Av disse gikk 2 253 milliarder rubler til ulike subsidier og investeringer, 1 665 milliarder rubler til utdanningssektoren, 1 548 milliarder rubler til helsevesenet, 3 608 milliarder rubler til trygder, pensjoner og andre stønader, 1 044 milliarder rubler til forsvaret, 1 092 milliarder rubler til politi og sikkerhetstjeneste og 189 milliarder rubler til å betale offentlig gjeld.[69][70]
Russlands flagg ble først tatt i bruk i handels- og orlogsflåten fra slutten av 1600-tallet, og er entrikolor med tre horisontale flåter i hvitt, rødt og blått. Flagget ble imidlertid ikke offisieltnasjonalflagg før i 1896, tidligere bleRomanov-flagget brukt i offisielle sammenhenger. Etteroktoberrevolusjonen ble trikoloren erstattet medDen russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikks flagg, før det opprinnelige flagget igjen ble tatt i bruk i 1991. Flaggdesignet gjennomgikk mindre endringer i 1993.
Det russiske statistiske sentralbyrået kallesRosstat og har siden 1998 blitt ledet avVladimir Sokolin. Rosstats hovedmålsetting er å stå til tjeneste for offentlige aktører på alle nivåer, media, forskningsmiljøer, næringslivet, internasjonale organisasjoner og allmennheten. Rosstat har omtrent 30 000 ansatte, og er delt inn i 89 regionale kontorer og omtrent 2 200 lokalkontorer.[71]
Organisert statistikkinnsamling i offentlig regi i Russland begynte i 1802. I 1811 ble en egen statistikkavdeling opprettet under Politidepartementet, og alle keiserrikets provinser fikk rapporteringsplikt til dette. Etter etableringen avSovjetunionen ble de statlige statistikkorganene kraftig rustet opp, da tilgang på gode data var en forutsetning for en fungerendeplanøkonomi. Siden 1932 har Moskvas statsuniversitet for økonomi, statistikk og informatikk stått for utdanningen av kandidater til det sovjetiske og senere russiske statistiske sentralbyrået.[72]
Underden kalde krigen dominerte den militære trusselen fraSovjetunionen norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Trusselbildet omfattet både det sterke russiske militære nærværet i grenseområdene mot Norge og det kjernefysiske kappløpet. For Norge bleNATO-medlemskapet ansett som den viktige avskrekkingsfaktor, men samtidig ønsket norske myndigheter også å berolige Sovjetunionen, blant annet gjennom selvpålagte restriksjoner. Avslutningen av den kalde krigen og oppløsningen av Sovjetunionen opphevet trusselen om invasjon, blant annet på grunn av nedrustningsavtaler og indre kaos i Russland. Likevel har russerne beholdt en betydelig militær kapasitet i nordområdene, noe som utgjør en potensiell sikkerhetspolitisk utfordring for Norge også etter den kalde krigen.[73]
Et sensitivt spørsmål er avgrensingen av kontinentalsokler og økonomiske soner iBarentshavet. Grensen mellom Norge og Sovjetunionen for territorialfarvannet i Indre Varangerfjord ble avklart i 1957. Etter mer enn tretti års forhandling, kom Norge og Russland til prinsipiell enighet i2010 om en delelinje omtrent midt mellom Midtlinjen (Norges posisjon) og sektorlinjen (Russlands posisjon). Avtalen om delelinjen ble undertegnet iMurmansk 15. september 2010.[74] Et relatert spørsmål har værtSvalbards posisjon, der Sovjetunionen og senere Russland lenge har hatt et nærvær og har ønsket samstyre og krav om særlig medbestemmelse. Russland har ikke alltid respektert Norges krav om retten til å regulere virksomheten i den såkalteFiskevernsonen ved Svalbard, der blant annet den norske arrestasjonen av tråleren «Tsjernigov» for ulovlig fiske i 2001 førte til kraftige diplomatiske reaksjoner fra russerne.[73] President Medvedev har alt i alt tatt flere initiativ til bedrede relasjoner, og i 2009-10 ble både delelinjeproblemet og den svært vanskelige saken mellom Telenor ogAltimo løst, sistnevnte i motsetning til svenskeTeliaSoneras fortsatte strid med Altimo om kontrollen over selskapetMegaFon.Statoil, som investerer store summer iSjtokmanfeltet, vil også ha interesse av gode relasjoner mellom landene. Russland er også (sammen medFrankrike) det største eksportmarkedet for norsk fisk og sjømat, og i 2009 solgte Norge fisk til det russiske markedet til en verdi av 4,6 milliarder kroner.[75]
De store russiske miljøutfordringene påKolahalvøya har vært et viktig samarbeidsområde mellom Russland og Norge helt siden 1980-tallet. I 1988 undertegnet de to landene en miljøavtale og opprettet en blandet miljøkommisjon som det sentrale organet for utvikling av miljøsamarbeidet, og i 1992 kom en ny og reforhandlet avtale på plass. En av de viktigste sakene i dette miljøvernsamarbeidet er utslippene fraPetsjenganikel-kombinatet i grensebyenNikel. Et annet hovedelement i det norsk-russiske samarbeidet i nord er tiltak mot spredning av radioaktiv forurensning, og av en samlet norsk innsats på omkring tre milliarder kroner til prosjektsamarbeid med Russland i perioden 1993-2007 har ulike bilaterale og multilaterale atomprosjekter stått for en tredel.[76]
Under Russlands invasjon av Ukraina hjalp Norge ukrainske flyktninger, leverte humanitær hjelp til Ukraina og hjalp Ukrainas forsvar med opplæring og våpen. I august 2023 meldte nyhetsbyråetInterfax at Norge var erklært som et «uvennlig land», og viste til en uttalelse på den russiske regjeringens nettside.[77] I praksis vil listen begrense Norges adgang til å ansette personell ved landets ambassader og konsulater i Russland, ifølgeRIA Novosti.
UtenriksministerAnniken Huitfeldt uttalte at det ikke kom seg en overraskelse, og presiserte følgende:[78]
«Det er ikke grunnlag for å hevde at Norge opptrer uvennlig overfor Russland. Dagens situasjon skyldes Russlands krig mot Ukraina. Russland kan selve velge å avslutte krigen.»
Petroleum er den viktigste russiske naturressursen. Kartet viser de viktigste regionene for produksjon avråolje (grønt) ognaturgass (rødt).
Sovjetunionen hadde enplanøkonomi hvor flertallet av økonomisk aktivitet var statskontrollert, og etter unionens fall i 1991 har Russland slitt med overgangen fra en kommandobasertplanøkonomi til en modernemarkedsøkonomi. Den såkalte sjokkterapien underBoris Jeltsins første år ved makten kastet landet i et økonomisk kaos, medhyperinflasjon,massearbeidsløshet og en økendekorrupsjon ogorganisert kriminalitet.Asiakrisen i 1997 fikk også store følger for Russland, og fallet i internasjonale råvarepriser førte til økonomisk krise i landet i 1998. Dette gjorde blant annet at Russland måtte gi opp å betjene den storeutenlandsgjelden. En annen effekt var at industriproduksjonen, og dermed utslippene av klimagasser, falt sterkt.
Etter 1998 opplevde Russland en stabil vekst.Inflasjonen nådde et håndterbart nivå, samtidig som gode råvarepriser på verdensmarkedet kom den russiske økonomien til gode. Etter den økonomiske oppgangen erklærteVerdensbanken at Russland hadde fått en «enestående makroøkonomisk stabilitet».[79] Likevel rammetFinanskrisen fra 2008 landet hardt, da utenlandsk kapital har forlatt landet og oljeprisen har blitt mer enn halvert.[80]
Russlands sentralbank ble opprettet i 1991 etter at den sovjetiske sentralbanken ble oppløst, og ledes av sentralbanksjefElvira Nabiullina. Russlands valuta errubel (valutakode: RUB). Høsten 2014 har én rubel vært verdt ca. 15-17 norske øre, men var nede i 10-11 øre i midten av desember.[81]
RusslandsBNP falt 1,2 % i 2022 blant annet på grunn av sanskjoner innført etterRusslands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. I 2023 vokste økonomien med 3,6 % i stor grad som resultat av at krigføringen stimulerer økonomien.[82]
Russlands BNP er blant de 10 største i verden, bak Frankrike, India og Storbritannia samt amerikanske delstater som Texas og California.[83]
GasskraftverketTETs-21 iMoskva. Energisektoren, spesieltpetroleum, er svært viktig for russisk økonomi.
Industrien omfatter produksjon avstål,tekstiler,landbruksmaskiner ognæringsmiddelindustri. De fleste industrivarene lages i og omkring byene, hvor de desidert tyngste industriområdene erMoskva-regionen,Uralfjellene og enkelte industrisentra i det vestligeSibir. De største oljeselskapene erGazprom (inklusiveRosneft),Lukoil, ogTNK-BP som er resultatet av en fusjon av BP Russland og oljevirksomheten tilAlfagruppen. Mye av industrien har vært gjennom tøff omstilling og slitt økonomisk, eksempelvis våpen- og bilindustrien. Av de avanserte industrigrenene fra Sovjet-perioden harromfart hevdet seg med viktige inntekter fra oppskyting avsatellitter, som russiske selskaper foretar fraBajkonur-basen i nabolandetKasakhstan. Russland har derimot i liten grad hevdet seg internasjonalt innen slike «nye næringer» sominformasjonsteknologi ogbioteknologi.
Landet har rikemineralforekomster, spesielt iSibir. Det finnes naturressurser sområolje,kull,naturgass,sink,jernmalm,bauksitt,kobber,bly,gull og andre edle metaller. Russland har verdens største naturgass-reserver og verdens nest største kull-reserver. Produksjonen avenergi skjer først og fremst medvannkraft,oljekraft ogkullkraft, menskjerneenergien er relativt sett mindre viktig. I nyere tid er det også bygget ut noegasskraft, men fortsatt blir det meste av gassen enten brent direkte i husholdninger og industri, eller eksportert til Europa. Alternative energiformer som vind, sol, geovarme oghavenergi er nesten helt uutnyttet.
Landbruk står for omtrent 5 % av landetsbruttonasjonalprodukt.Hvete er landets viktigste jordbruksprodukt. Det dyrkes også en delbygg,sukkerrør ogpoteter. Mindre enn 10 % av Russland er dyrket opp til åkerjord og omtrent halvparten av kornet som trengs blir importert.
I Russland og særlig i Sibir finnes det gigantiskeskoger. I senere tid har det blitt hogd store mengder skog som har blitt solgt somtømmer.World Wide Fund for Nature mener at nesten halvparten av tømmeret har blitt hogd uten tillatelse. Inntektene fra tømmereksporten har økt fra 1,65 milliarderdollar i 1994 til 3,5 milliarder dollar i 2003. Dermed har de blitt mer enn doblet på 9 år.
Fiskefangsten var på omtrent 3 millioner tonn i 2002. Fiskerinæringen ble privatisert i 1990 og etter dette har eksporten gått kraftig ned. En av grunnene er at fisken ble for dyr, og folk foretrakk å kjøpefisk fra andre land som for eksempelNorge.
Russland harvisum-plikt for turister fra de fleste land (inkludert Norge), noe som kan gjøre en Russlandstur til en byråkratisk affære. Visum må ordnes flere uker i forveien, og koster fraNOK 315. Det er også nødvendig å forhåndsbetale hotell for hele reisens varighet, eller eventuelt å reise i regi av et statsautorisert russisk reisebyrå.[97]
I forbindelse medRusslands invasjon av Ukraina 2022 ble turisme til russland redusert med rundt 96 %, blant annet på grunn av at kredittkort fra VISA og Mastercard ikke lenger kunne brukes i Russland, sterk innskrenking i flyruter, og sikkerhetshensyn.[98]
Fra september 2025 må turister til Moskva-regionen installere en app på mobiltelefonen sin, slik at russiske myndigheter kan geolokalisere turistene til enhver tid. De som ikke har egnet mobiltelefon, kan istedet få fotlenke.[99]
Per mai 2025 fraråder det norske Utenriksdepartementet alle reiser til Russland.[100]
Russland har det nest største jernbanenettverket i verden etter USA, med en samlet lengde på 85 500 km. Så å si all skinnegang er bredsporet (1 520 mm), og store deler av jernbaneinfrastrukturen er arvet fra Sovjetunionen. Jernbanen driftes av det nasjonale, statseide jernbaneselskapetRossijskije zjeleznye dorogi (RŽD), som med sine 1,2 millioner ansatte er blant de største jernbaneselskapene i verden. De første skinnene ble anlagt allerede på 1830-tallet, men det var først i sovjettiden at utbyggingen av jernbane skjøt fart.
Det er bygd ut noebredbånd i Moskva og andre storbyer, men på grunn av at det russiske forsvaret legger beslag på viktige frekvenser har Russland ennå ikke bygget ut3G-nettverk for mobilt bredbånd. Delvis kompenseres dette gjennom tjenester overCDMA. Det er noen små og tre storemobilselskaper,MegaFon (deleid avTeliaSonera), MTS ogVimpelcom (eid avAltimo ogTelenor). Landet har også flere selskaper som opererer satellitter, hvorav selskapet Moskvasputnik leier ut kapasitet også til utenlandske aktører.
Det monopolistiske flyselskapet fra Sovjet-perioden,Aeroflot, ble etter unionens fall splittet opp mellom sovjetrepublikkene, og det russiske selskapet beholdt navnet Aeroflot. Siden har deler av selskapet blitt skilt ut og nye flyselskap startet, hvoravUral Airlines og Transaero er blant de større selskapene som også flyr utenlandsruter. FlyplassenSjeremetsjevo i Moskva er blant verdens største, med stor innenriksfart og mange ruter tilEuropa ogAsia. Den er en viktig transittplass for luftfarten mellom Asia og Europa.
I 2000 hadde Russland et riksveinett på 532 393 km, hvorav 358 833 km hadde fast dekke.[103] Russland har 213,5 motorkjøretøyer pr 1000 innbyggere (2008).[104]
Russland brukte opprinnelig en egen kalender, der årene var nummerert etter det påståtte tidspunktet for skapelsen av jorden. I 1699 sørgetPeter den store for å innføreden julianske kalender, noe som gjorde at årstallet ved neste årsskifte gjorde et hopp fra 7208 ned til 1700. Samtidig endret Peter tidspunktet for begynnelsen av året fra 1. september til 1. januar. Denne kalenderen var i bruk frem til 1918, da russerne tok etter resten av Europa og innførteden gregorianske kalender.[105]
Russland har åtte offisielle helligdager. Årets første helligdag ernyttårsdagen, som innleder den ortodoksejulen. Den russisk-ortodokse kirke følger fortsatt den julianske kalenderen, noe som fører til atjuledagen faller på 7. januar – to uker etter i Vest-Europa. Den 23. februar følger fedrelandsforsvarernes dag, der de som tjenestegjør eller har tjenestegjort i de militære styrkene feires. 8. mars –den internasjonale kvinnedagen – er langt viktige enn i Norge, og feires Russland rundt.
Tidligere vararbeidernes internasjonale kampdag (1. mai) landets viktigste helligdag, med store opptog landet rundt. Etter Sovjetunionens fall har feiringene blitt tonet noe ned, og dagen er nå kjent som «vårens og arbeidets dag». 9. mai feiresseiersdagen, som markerer seieren iandre verdenskrig. Dagen feires med minnemarkeringer, militærparader og fyrverkeri.
12. juni feires «Russlands dag». Denne dagen har blitt feiret siden 1992, og markerer at Russland erklærte sin uavhengighet fra Sovjetunionen 12. juni 1990. Russlands nasjonale enhetsdag den 4. november er årets siste helligdag, og minnes atKuzma Minin ogDmitrij Pozjarskij drev polakkene ut av landet i 1612 og gjorde slutt påden store urotiden.
Skoleplikten i Russland begynner når barna er seks eller syv år gamle. Fullstendig skolegang varer i elleve år. De elleve skoleårene deles inn i tre grupper: Grunnskole (1.–4. trinn), middelskole (5.–9. trinn) og videregående skole (10. og 11. trinn). Skoleåret går fra 1. september til slutten av mai. Karaktersystemet er som følger: 1 («utilfredsstillende»), 2 («utilfredsstillende») 3 («tilfredsstillende»), 4 («godt») og 5 («utmerket»), og elevene kan i liten eller ingen grad velge fag selv.
Obligatoriske grunnleggende allmennutdanning varer i ni år. Nyutdannede fra dette nivået kan fortsette sin utdanning ved sekundær (fullstendig) allmennfaglig skole (videregående skole) i to år. De kan også gå på enfagskole eller ikke-universitet nivå høyere utdanningsinstitusjoner.
Sistnevnte varianter går på grunn av den praktiske opplæringsdelen og varer fra 2 til 4 år. Etter bestått Enhetlig statlige eksamen (Unified State Exam) som tilsvarer omtrentExamen artium, nyutdannede fra en sekundær (fullstendig) allmennfaglig skole kan søke om adgang til høyere utdanningsinstitusjoner. Fullstendig videregående opplæring fører til tildelingen avAttestat o Srednem (Polnom)Obshchem Obrasovanii, som bokstavelig oversatt betyr «Attest om sekundær (fullstendig) allmennutdanning (Vitnemål)».
I prinsippet gir begge løpene mulighet for opptak til høyere utdanning, selv om dette er relativt uvanlig for elever med yrkesfaglig bakgrunn.
Høyere utdannelse har tradisjonelt vært et offentlig anliggende i Russland, og landet har ca. 650 offentlige universiteter og høyskoler (sistnevnte ofte kalt «institutter»). Det ofte kreves egne opptaksprøver for å bli tatt inn ved offentlige universiteter og høyskoler. De de senere årene har landet også fått mange private institusjoner for høyere utdanning. Disse er i motsetning til de offentlige universitetene og høyskolene finansiert gjennom skolepenger. Russland har nå implementertBologna-prosessen, og har i hovedsak det samme gradssystemet som Norge.
Den sovjetrussiske romstasjonenMir. Sovjetunionen ledet lenge an iromkappløpet, selv om Sovjetunionen ble slått av USAsApollo-program i kampen om først å sende mennesker tilMånen
Den russiske revolusjonen i 1917 førte til en politisk, sosial og økonomisk omveltning av samfunnet. Revolusjonære idéer fikk også stor innvirkning på russisk vitenskap gjennom den marxistiske vitenskapsfilosofien omdialektisk materialisme, som langt på vei ble den påtvungne filosofiske retningen for russiske forskere. På samme måte som marxistisk historieskrivning var all sovjetisk vitenskap svært fokusert påevolusjon – ikke bare i biologisk (darwinistisk) forstand, men også som forklaringsmodell på hvordan ikke-levende materie utvikler seg, helt fra de enkle kjemiske reaksjoner til det moderne mennesket og menneskets sosiale konstruksjoner.[107] Et eksempel er sosialøkonomenJevgenij Preobrazjenskij, som forfektet at sosialismen med kollektiv organisering av jordbruket ville overvinne den kapitalistiske (selveiende) organiseringen, gjennom å vise seg overlegen effektiv fra et ressursperspektiv («primitiv sosialistisk akkumulasjon»).
Sovjetrusserne stod bak flere vitenskapelige gjennombrudd, spesielt innenfor atom- og romforskning.Obninsk kjernekraftverk sør forMoskva ble i 1954 verdens førstekjernekraftverk tilpasset produksjon av elektrisk kraft i stor skala, og i 1957 sjokkerte russerne verden både med verdens første ballistiske missil R-7 Semjorka, den førstekunstige satellittenSputnik 1 ogromhundenLaika. Senere sovjetiske triumfer i romforskningen varJurij Gagarin, som i 1961 ble det første menneske i verdensrommet, ogSaljut 1, som i 1971 ble verdens førsteromstasjon. Blant de mindre heldige sovjetrussiske forskningsprosjektene varTrofim Lysenkos variant avlamarckismen, der Lysenko medStalins hjelp fikk forbudt landbruksforskning som ikke aksepterte idéen om at planter kunne videreføre tilegnede egenskaper til avkommet. Lysenkos teorier skapte store problemer for det russiske landbruket, som måtte slite med Lysenkos pseudovitenskap i forsøkene på å gjøre slutt på matmangelen i landet.
Sovjetunionens oppløsning på begynnelsen av 1990-tallet gjorde langt på vei at Russlands sterke forskningsmiljøer kollapset. Mens bevilgninger til forskning og utvikling (FoU) i 1991 var på 4,3 % avBNP var samme tall i 1998 1,25 %. Levestandarden for russiske forskere falt kraftig, og i 1993 hadde 56 % av alle forskere en lønn under eksistensminimum.[108] De senere år har imidlertid myndighetene igjen begynt å satse på forskning, og i 2010 bevilget regjeringen 90 milliarder rubler (18 milliarder kroner) til en opprustning av universitetssektoren.[109]
Den største russiske TV-kanalen erPervyj kanal. Denne er en videreføring av det gamle sovjetiske kringkastingsselskapet, og er fortsatt delvis i statlig eie. Den største utfordreren er kringkastingsselskapetVGTRK, som ble etablert i statlig regi i 1990. VGTRK har fem nasjonale TV-kanaler, to internasjonale, fem radiokanaler og over 80 regionale TV- og radionettverk.
Russlands største dagsaviser erTrud,Komsomolskaja Pravda ogIzvestija. Kommunistpartiets gamle organPravda kommer også fortsatt ut, men har mistet sin tidligere dominerende rolle i russisk media.
Internasjonale organisasjoner, slik somReportere uten grenser, rangerer Russland lavt når det gjelder pressefrihet.[110] Hendelser slik som drapet av journalistenAnna Politkovskaja har videre ført til bekymring over pressefriheten i Russland verden over.[111]
På tross av at Russland har blant de beste forholdstallene mellom helsearbeidere og befolkning og blant de høyeste antall sykehusplasser i Europa, sliter landet med store sosialmedisinske problemer. Andelen avBNP brukt på helse blant de laveste i Europa.[112]
Den forventede levealderen i Russland er blant de laveste i Europa, og det er stor forskjell i levealder mellom menn og kvinner. Levealderen var i 2003 på 58 år for menn og 72 år for kvinner. Med en gjennomsnittlig levealder på 64,9 år er Russland omtrent fire år under gjennomsnittet for sammenlignbare land iØst-Europa og iSentral-Asia, og levealderen er hele 14 år under tilsvarende tall forVest-Europa. Den forventede levealderen har falt betydelig siden sovjettiden, medhjerte- og karsykdommer og utbredt skadelig bruk av alkohol- og tobakk som de viktigste risikofaktorene.[112][113]
Forekomsten avtuberkulose har økt kraftig siden 1990, og var i 2006 på 83 tilfeller pr. 100 000 innbyggere. Dette er blant de høyeste i Europa, til sammenligning ligger tilsvarende tall i Vest-Europa på 7–10.[114] Russland ligger også på Europatoppen iseksuelt overførbare sykdommer, og i perioden 1989–1997 var det en sekstidobling i forekomsten avsyfilis.[112] Frem til 1996 varaids et relativt ukjent fenomen i landet, men antallet smittede har senere økt kraftig, spesielt på grunn av økningen i antallet rusmiddelavhengige sprøytebrukere. I 2005 ble det estimert at 940 000 russere haddehiv, og Russland har anslagsvis 1,5–3 millioner rusmiddelavhengige sprøytebrukere.[115] I 2020 ble Russland også rammet avcovid-19 pandemien med mange smittetilfeller og dødsfall. I oktober startet russiske myndigheter med vaksinering av sine innbyggere.Gam-COVID-Vac er den første offentlig godkjentevaksinen i Russland mot covid-19.[116]
I Russland er det vanlig å gifte seg atskillig tidligere enn i det vestlige Europa, og det er ikke uvanlig å ha stiftet familie allerede i tjuefemårsalderen. Det blir imidlertid gradvis mer vanlig med samboerskap, men fortsatt er bare 10 % av par som bor sammen ugifte. Barn er svært viktige i russisk familieliv, og utlendinger som besøker russiske hjem ser fort at barna ofte er sentrum for oppmerksomheten. Likevel er fødselstallene relativt lave; 33 % av russiske familier har bare ett barn, mens to barn finnes i 27 % av familiene.[117]
I familieforholdet mellom mann og kvinne dominerer en mer patriarkalsk holdningstype enn i mange andre europeiske land. Rester av gamleDomostroj-verdier henger ofte igjen, og ansvaret for hjem og barn har tradisjonelt sett falt på dobbeltarbeidende kvinner. Dessuten anser den eldre generasjon av russere det ofte som sosialt uakseptabelt for en mann å delta i «kvinnearbeid» i huset. Som mange andre steder i verden er imidlertid holdningene i endring, og trenden går på mer likestilte familieforhold og en utjevning av rettighetene mellom menn og kvinner.[117]
Historisk hadde russiske kvinner flere økonomiske og politiske rettigheter enn i andre deler av Europa. Den gang kvinner i vesten ikke kunne styre over egen økonomi hadde russiske kvinner rett til å disponere egenmedgift, drive forretninger og kunne bruke bankvesenet uten mannens forhåndsgodkjenning.Sovjetmakten bidro videre til å styrke kvinners sosiale stilling, og kvinner i Sovjetunionen fikk for eksempel stemmerett 30 år tidligere enn iFrankrike, rett til arbeid og likelønn, og rett til utdannelse.Kvinnedagen ble tidlig gjort til offisiell høytidsdag og fridag, noe som fortsatt holdes i hevd i det moderne Russland.[117]
Antallet årlige drap i Russland er blant de høyeste i verden. I 2000 var det 30 drap pr. 100 000 innbyggere, noe som var fem ganger så mye som iUSA. Områdene øst forUral er klart overrepresentert på drapsstatistikken.[118]
Korrupsjon har vært et stort samfunnsproblem i Russland helt siden sovjettiden. PåTransparency Internationals CPI-indeks over korrupte land for 2008 ligger Russland på 147.-plass av 180 land, og får samme vurdering somBangladesh,Syria ogKenya.[119]
Denorganiserte kriminaliteten i Russland oppstod på 1970-tallet i grenselandet mellom korrupte partifunksjonærer, bedrifter og kriminelle organisasjoner. Senere ble den organisert kriminaliteten mer voldelig av natur, og dagens kriminelle organisasjoner er på mange måter et samarbeidsprosjekt mellom korrupte politikere, byråkrater og kriminelle gjenger. De viktigste aktivitetsområdene for den organiserte kriminaliteten i Russland omfatter fiktive eiendomstransaksjoner, biltyverier og påfølgende -salg, alkoholsmugling, våpensmugling,gambling,prostitusjon,narkotikahandel oghvitvasking av penger. Den kriminelle aktiviteten har et stort omfang, og organisert kriminalitet har kontroll over 40–60 % av landets bedrifter og 60–80 % av bankene.[120]
Antalletikke-statlige organisasjoner (NGOer) som opererer i Russland estimeres til mellom 450 000 og 600 000.[121][122] Det russiske lovverket har imidlertid gjort det vanskelig for sivile organisasjoner å etablere seg i landet. I 2006 kom en ny lov som i praksis gir staten kontroll over store deler av organisasjonslivet. Loven har introdusert en enorm papirmølle som alle NGOer må igjennom, der over 100 sider med dokumentasjon og personlig informasjon om grunnleggere og medlemmer må leveres inn til myndighetene. Prosessen er svært kostbar og omfattende, og ved de minste feil kan organisasjonen risikere å bli tvangsoppløst. Byråkratiet er spesielt vanskelig å komme igjennom for utenlandske organisasjoner, som på detaljert vis må gjøre rede for sin finansiering. Loven førte til sterke reaksjoner fra internasjonale organisasjoner, som fryktet at de måtte trekke seg ut fra Russland.[123]
Det sivile samfunn i Russland er sterkt påvirket av tradisjonelle russiskefilantropiske verdier. Over 80 % av russiske bedrifter donerer penger til ideelle organisasjoner og saker, i gjennomsnitt mellom 11 og 17 % av overskuddet. Den store majoriteten av russisk filantropisk virksomhet skjer i samarbeid med offentlige institusjoner eller andre offentlige programmer, for eksempel nyter barnehjem og sykehus godt av privat giverglede.[122]
Mesteparten av Russlands befolkning er konsentrert i et triangel medSt. Petersburg i nord,Sotsji i sør ogIrkutsk i øst. Områdene utenfor dette triangelet er i stor grad ubeboelig, medpermafrost i nord ogørken og halvørken i sør. 73 % av russerne er bosatt i urbane og 27 % i rurale strøk.[124]
På tross av atSibir dekker nesten ¾ av Russlands landareal har området under ¼ av innbyggerne. De vestre og sentrale delene aveuropeisk Russland er tettest befolket og mest urbanisert. I disse områdene er flesteparten av Russlands største byer og de tradisjonelle industri- og kultursentra. IUralfjellene er befolkningen i stor grad bosatt mellom byeneNizjnij Tagil ogMagnitogorsk. I Sibir bor befolkningen i stor grad langsden transsibirske jernbane og iKuznetskbekkenet. Landet som helhet har tretten byer med mer enn én million innbyggere.
Russlands mange folkegrupper har hver sine distinkte tradisjoner innenforfolkemusikk. På 1800-tallet var det en åndskamp i det russiske musikklivet, mellom «De Fem» ogMikhail Glinka på den ene siden, og de mer konservativeNikolaj ogAnton Rubinstein på den andre siden. Senere komPjotr Tsjajkovskij, en av de mest kjenteromantikerne. Den russiske romantiske tradisjonen ble tatt videre avSergej Rakhmaninov inn i det tyvende århundre.
Innen populærmusikken hadde gruppenAkvarium kultstatus fra1970-tallet og helt til nyere tid, med vekslende medlemmer. Underglasnost fikk de en kort tid utgi musikk på det statlige plateselskapetMelodija, etter uavbrutt ulovlige opptak siden 1972. Dette bandets posisjon i den sene Sovjetperioden kan trolig bare sammenliknes med Beatles' posisjon i Vesten på samme tid, mens tidens sentrale visesanger var den opposisjonelleVladimir Vysotskij. I dag er jenteduoenT.A.T.u. Russlands største musikalske eksportvare. Av russiske rockeband erMumij Troll kjente, og har en betydelig tilhengerskare i Skandinavia.
Russlands litterære historie skriver seg tilbake til det tiende århundre, og på starten av attenhundretallet hadde det utviklet seg en egen nasjonal litterær tradisjon.Aleksandr Pusjkin regnes ofte som grunnleggeren av den moderne russiske litteraturen. Andre kjente forfattere fra den såkalte «gullalderen i russisk litteratur», erMikhail Lermontov,Ivan Turgenev,Leo Tolstoj,Nikolaj Gogol ogFjodor Dostojevskij. På 1880-tallet var den russiske litteraturen i endring, og romaner ble erstattet av poesi og noveller som de dominerende sjangere. En av de mest kjente forfatterne i denne andre halvdel av «gullalderen» varAnton Tsjekhov.
Av regimekritiske dissidenter må særlig nevnesVladimir Vysotskij, visesanger, forfatter, dikter og sporadisk skuespiller som skrev under konstant overvåking fra Sovjetstaten. Slik undergrunnslitteratur var kjent somsamizdat, og andre kjente opposisjonelle forfattere varAleksandr Ginsburg ogRoj Medvedev.Aleksandr Solzjenitsyn, vinner avnobelprisen i litteratur i 1970, ble fratatt statsborgerskapet sitt i 1974 og tvunget i eksil. Lignende skjebner møtte også nobelprisvinnerneBoris Pasternak (1958, tvunget av sovjetmyndighetene til å avslå prisen) ogJosif Brodskij (1987, utvist fra Sovjetunionen i 1972).
Post-sovjetisk litteratur har blomstret innen blant annet kvinne-noveller og science fiction-genren, medViktor Pelevin som sentral forfatter i sistnevnte gruppe.
Det finnes få tidlige nedtegnelser av russiskfolklore. Dette kommer av folkekulturenshedenske opprinnelse, noe som gjorde at den russisk-ortodokse kirke var lite begeistret for den. Med unntak av enkelte krøniker fra middelalderen var det først i det syttende århundre at man i større grad begynte å nedtegne verk fra den muntlige tradisjonen. Tidlige pionerer var briteneRichard James, som samlet inn russiske sanger i 1619–20, ogSamuel Collins, som utgav en samling russiske folkeeventyr i 1671. På midten av attenhundretallet ble en større samling episke folkeviser utgitt, tilskrevet enkosakk ved navn Kirsja Danilov. Disse skal ha vært samlet inn i det vestlige Sibir. Innsamlingen av russisk folklore skjøt fart utover århundret, og mot slutten av det nittende århundre var boksamlinger med folkesanger og folkeeventyr i vid sirkulasjon. Ved inngangen til 1900-tallet fikk folkekulturen innpass i scenekunsten, og folkesanger og -danser ble populære elementer ioperaer ogvaudeviller.[126]
Kasimir Malevitsjs verkSvart kvadrat (1913). Malevitsj grunnlasuprematismen og var blant de viktigste russiske billedkunstnerne i det 20. århundre. Han kom senere på kant medStalin og ble arrestert flere ganger.
Russland har en rekke museer i verdensklasse. Best kjent er kanskjeEremitasjen iSt. Petersburg. Dette museet omfatter hele seks bygninger, medVinterpalasset som det mest kjente. I tillegg til russisk kunst slik somFabergésberømte egg er Eremitasjen store på vesteuropeisk kunst, og har blant annet verdens størsteRembrandtsamling. Av museene med fokus på russisk kunst erTretjakovgalleriet i Moskva størst, med en samling bygget opp siden midten av 1800-tallet. Samlingen omfatter nå over 130 000 verker, og inneholder alt fraRubljov-ikoner,Kandinskij-malerier ogavantgarde-verker avKasimir Malevitsj.
I 1932 gjordeStalinden sosialistiske realismen til landets eneste tillatte sjanger, men etter Stalins død blomstret igjen filmkunsten i Sovjetunionen.Leonid Gajdajs komedier fra 60- og 70-tallet ble enormt populære, og filmene hans selger fortsatt bra i det tidligere Sovjetunionen. I 1969 komVladimir Motyl med filmenØrkenens hvite sol, noe som skapte sjangeren «Ostern», Sovjetunionens svar påWesternfilmer. FilmskaperenAndrej Kontsjalovskij hadde stor suksess med den episke langfilmenSiberiade i Sovjetperioden (1979), hvorpå han emigrerte til USA og blant annet stod bak actionfilmenRunaway Train (1985). I 1979 kom også kult-serienMøtested kan ikke forandres, med den regimekritiske sangerenVladimir Vysotskij i den umåtelig populære hovedrollen, inntil Sovjetledelsen forbød serien vist på russisk TV.
1980- og 90-tallet var roligere år for den sovjetrussiske filmindustrien, men siden årtusenskiftet har bransjen vært i kraftig vekst. Russland produserer nå flere filmer hvert år ennStorbritannia ogTyskland. Den Sovjet-kritiske ungdomsfilmenHipster var hovedfilm på Tromsø internasjonale filmfestival i 2010.
Russerne er viden kjent for å være glade i brennevin. Bildet viser produksjonen avsamogon, den russiske varianten avhjemmebrent.
Det russiske kjøkken er som i mange andre steder i Øst-Europa kjent for relativt fet mat og utstrakt bruk av kjøtt. Blant de tradisjonelle russiske middagsrettene finnes gryterettenzjarkoje,kylling Kyiv (som på tross av navnet ikke er ukrainsk) og den opprinnelig tatariske kebabvariantensjasjlyk. Blant suppene ersjtsji (basert påkål), grønnsaksuppenokrosjka (laget påkvas) ogborsjtsj (laget pårødbeter) de mest populære. Fisk er også en viktig del av det russiske kostholdet, og populære fiskesorter omfatterstør,gjedde,laks ogkarpe.[128]
Alkohol er en viktig del av den russiske kulturen. Det klassiskebrennevinet ervodka, som lages påhvete,rug ellerpoteter. Russisk vodka tilsettes ofte forskjellige smaker etter destilleringen, oftetranebær,pepper,eple,pære ellersitron.Øl er også populært blant russere, medBaltika som markedsleder. Blant alkoholfrie drikker erte utbredt, og er tradisjonelt laget i ensamovar. Drikkenkvas er også vanlig, og brukes ofte som et alternativ tilbrus.[128]
Ishockey er kanskje den mest populære russiske idretten, og russiske spillere, klubber og landslag er blant verdens beste. Bildet viser det russiske landslaget på besøk hos presidentDmitrij Medvedev iKreml etter triumfen iVM i 2008.
Av lagidrettene erishockey blant de mest populære i Russland. 21 av 24 lag iKontinental Hockey League er russiske, ogdet russiske landslaget har hatt stor suksess i internasjonale mesterskap, senest med gullmedaljen iVM i 2009. Tidligere var Sovjetunionens ishockeylandslag verdens desidert beste, med syv gull, én sølv og én bronse på ni olympiske deltagelser. Den dominerende russiske ishockeyklubben har tradisjonelt værtCSKA Moskva, som også vant Europacupen 20 av 22 ganger i perioden 1969-90.
Russlands herrelandslag i fotball er pr. september 2009 rangert på sjetteplass påFIFAs verdensranking. IEuro 2008 tok laget bronsemedalje, noe som var Russlands beste plassering siden Sovjetunionens fall. Det gode spillet i mesterskapet gjorde også at flere russiske spillere nå spiller på europeiske topplag, dette gjelder blant annetJurij Zjirkov påChelsea ogAndrej Arsjavin påArsenal. Likevel erden russiske toppserien pengesterk og holder et høyt nivå, og de fleste landslagsspillerne spiller derfor i hjemlandet. Tradisjonelt har Moskva-klubbeneCSKA,Lokomotiv,Spartak ogDynamo vært de sterkeste, men de siste årene har St. Petersburg-baserteZenit utfordret moskovittenes dominans.
Tilsammen har Russland tatt 323 medaljer i sommer-OL og 76 medaljer i vinter-OL (inkludertDet russiske keiserrike til og med 1912). I tillegg kommer Sovjetunionen, med totalt 1204 medaljer (sommer og vinter kombinert) i perioden 1952-88, ogSUS med 135 medaljer i 1992. Legger man sammen alle disse vil Russland komme på andreplass (bakUSA) i antall medaljer samlet i alle olympiske leker; hvis man bare regner med de medaljer utøvere fra Den russiske føderasjon har tatt som selvstendig nasjon fra og med 1994 kommer russerne på femtendeplass.
^Det er knyttet usikkerhet til sovjetiske tapstall under andre verdenskrig. Sovjetiske myndigheters egne statistikker var lenge hemmelighetsstemplede, men tallet 20 millioner ble brukt avKhrusjtsjov ogBrezjnev i offisielle taler. I G.F. Krivosheev (red.) (2007)Soviet Casualties and Combat Losses in the Twentieth Century (ISBN1-85367-280-7) foretar forfatterne en systematisk gjennomgang av tilgjengelig litteratur og statistikk på området. Forfatternes beregninger viser at det sovjetiske forsvaret mistet 8,7 millioner mann, og at totale sovjetiske tapstall (inkludert sivile og irregulære stridende) var på nesten 27 millioner.
^Russland forlater Den europeiske menneskerettsdomstolen Nrk.no 07.06.2022 sitat: 7. juni 2022 kl. 16:09 Russland forlater Den europeiske menneskerettsdomstolen Det russiske parlamentet vedtok tirsdag en lov der landet trekker seg fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).Det skjer etter Russland i mars ble kastet ut av Europarådet som følge av landets invasjon av Ukraina.Russland har vært medlem av EMD i over 20 år.
^Robert Conquest in Victims of Stalinism: A Comment,Europe-Asia Studies, årg. 49, nr. 7, 1997, s. 131: «We are all inclined to accept the Zemskov totals (even if not as complete) with their 14 million intake to Gulag 'camps' alone, to which must be added 4-5 million going to Gulag 'colonies', to say nothing of the 3.5 million already in, or sent to, 'labour settlements'. However taken, these are surely 'high' figures.»
^Berg (Grafikk), NTB |, Brage Lie Jor, Kaja Storrøsten, Kjell Erik (21. februar 2022).«Anerkjenner områder som uavhengige».dagbladet.no (på norsk). Besøkt 22. februar 2022.
^«Is Russia invading Ukraine and what will happen next?».the Guardian (på engelsk). 22. februar 2022. Besøkt 22. februar 2022. «Putin has also sent his military on a “peacekeeping mission” to Ukraine, meaning that Russia will formally occupy sovereign Ukrainian territory for a second time following the 2014 annexation of Crimea. But in this case, Russia has not annexed the territories. A document signed by Putin on Monday also allows him to establish military bases or place missiles in the territories.»
^Zondag, Martin H. W. (21. februar 2022).«Putin har beordret soldater inn i Ukraina».NRK. Besøkt 22. februar 2022. «Han påpeker samtidig at Russland siden 2014 har hatt en sterk uoffisiell militær tilstedeværelse i deler av Donetsk og Luhansk. Det betyr at det er noe usikkert hvor store praktiske konsekvenser den siste utviklingen har.»
^«Russia's Economy Grew in 2023, Despite War and Sanctions».Voice of America (på engelsk). 8. februar 2024. Besøkt 7. juni 2025. «Rosstat, Russia's Federal State Statistics Service, on Wednesday reported the growth numbers, which were a stark departure from the 1.2% decline in GDP in 2022, when a coalition of Western countries led by the United States imposed a set of punishing sanctions related to the war in Ukraine.»
Graham, Loren R. og Dezhina, Irina (2008).Science in the new Russia : crisis, aid, reform. Indiana University Press.ISBN9780253219886.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Graham, Loren R. (1993).Science in Russia and the Soviet Union : a short history. Cambridge University Press.ISBN9780521287890.
Menon, Rajan (2004). «Leaders, structural conditions, and Russia's foreign policy». I Brudny, Yitzhak; Frankel, Jonathan; Hoffman Stefani.Restructuring Post-Communist Russia. Cambridge University Press.ISBN9780521840279.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Moores, Eldridge M. og Fairbridge, Rhodes Whitmore (1997).Encyclopedia of European and Asian regional geology. Springer.ISBN9780412740404.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Sergejeva, Alla (2008).Koden til det russiske hodet : Russerne: Væremåte, tradisjoner, mentalitet. Barentsforlag.ISBN978-82-92562-19-2.
Terras, Victor (1991).A History of Russian Litterature. Yale University Press.ISBN0-300-04971-4.
_-_Crimea_disputed.svg)
.svg)
.jpeg)
.svg)
