Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Rupert Murdoch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rupert Murdoch
Født11. mars1931Rediger på Wikidata (94 år)
Melbourne (Victoria,Australia)[1]
BeskjeftigelseForlegger,gründer, investor,forretningsdrivende,mediabaron Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedWorcester College
University of Oxford (–1953) (akademisk grad: Master of Arts)
Geelong Grammar School
EktefelleAnna Murdoch Mann (19671999) (avslutningsårsak:skilsmisse)[2][3]
Wendi Deng (19992013) (avslutningsårsak:skilsmisse)[2][3]
Jerry Hall (20162022) (avslutningsårsak:skilsmisse)[4]
Patricia Booker (19561967) (avslutningsårsak:skilsmisse)[2][3]
Elena Zhukova (2024–)[5]
FarKeith Murdoch[2]
MorElisabeth Murdoch[2]
SøskenJanet Calvert-Jones[2]
Anne Kantor[2]
Helen Handbury[2]
Barn
6 oppføringer
James Murdoch[2][6]
Elisabeth Murdoch[2][6]
Lachlan Murdoch[2][6]
Grace Helen Murdoch[2][6]
Chloe Murdoch[2][6]
Prudence Murdoch[2][6]
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA (1985–)[7]
Australia (–1985)[7]
Utmerkelser
7 oppføringer
Storkors av Sankt Gregor den stores orden
Hundreårsmedaljen (2001)
Companion av Order of Australia (1984)[8]
Kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden (1985)[9]
Årets person i Financial Times (1996)
Great Immigrants Award (2007)[10]
Bodleymedaljen (2002)[11]

Keith Rupert Murdoch (født11. mars1931) er enaustralskfødtamerikansk statsborger. Gjennom selskapetNews Corporation, som han har kontroll over aksjemajoriteten til og er styreleder og administrerende direktør i, styrer han et omfattende globalt medieimperium. Han startet med aviser, magasiner og tv-stasjoner i sitt fødeland Australia, og fortsatte med omfattende investeringer i mediebedrifter både i USA og Storbritannia, men også i resten av verden. De senere årene er han på global skala blitt den ledende aktøren innenfor satellitt-tv, filmindustrien, på internett og i andre typer mediaindustri.

Biografi

[rediger |rediger kilde]

Rupert Murdoch er sønn av avismannenKeith Murdoch. Han studertefilosofi,politikk ogsamfunnsøkonomi vedWorcester College,Oxford University, iStorbritannia.

Privatliv

[rediger |rediger kilde]
Rupert og Wendi Murdoch i 2011
Foto: David Shankbone

I 1999 giftet han seg med kinesiskfødteWendi Deng, som satt i styret forSTAR TV, og er utdannet vedYale. Sammen har de to barn: Grace (19. november2001) og Chloe (17. juli2003).

I juni 1999, bare 17 dager før bryllupet med Deng, ble han skilt fra sin andre ektefelle, estlandskfødteAnna Tõrv. Skilsmissen var bitter, og Tõrv mottok et skilsmisseoppgjør på omkring 200 millioneramerikanske dollar. Tõrv hadde giftet seg med Murdoch i1967, de møttes da hun jobbet somjournalist i avisenThe News. Sammen fikk de tre barn,Elisabeth Murdoch (22. august1968),Lachlan Murdoch (8. september1971) ogJames Murdoch (13. desember1972).

Murdoch har også datteren Prudence (1958), fra sitt først ekteskap (fra1956 til1967) med Patricia Booker.

Murdoch er svært mediesky, og forsøker å unngå at familien havner i medias søkelys.

Farsarven

[rediger |rediger kilde]

Da hans far døde, overtok Murdock eierskapet av selskapetNews Limited, som utgav en ettermiddagsavisenThe News iAdelaide. Der var Keiths barndomsvenn, journalistenRohan Rivett redaktør. I1953 kom Rupert Murdoch tilbake fraStorbritannia for å overta jobben som direktør i avisen.

Til tross for liten erfaring, tok Rupert Murdoch til jobben med stor entusiasme, noe som smittet over på de andre ansatte. Tidligere hadde han kun skrevet små artikler, og da hovedsakelig iuniversitetsavisene. Ved å kjøre tabloid- ogkjendisjournalistikk klarte han sammen med Rivett å drive opplagstallene og inntektene tilThe News i været.

For den unge forretningsmannen var ekspansjon det naturlige valget. I1956 kjøpte han opp en sliten søndagsavis iPerth, samt ukemagasinetTV Week, med presentasjoner av TV-programmer, og ukebladetNew Idea som var rettet mot kvinner. En forbedring av disse tre publikasjonene førte til økte opplager og økt salg. Murdoch hadde nå en god inntektsbase for videre ekspansjon.

Rupert Max Stuart

[rediger |rediger kilde]

En viktig milepæl var daThe News begynte en kampanje for å løslateaboriginenRupert Max Stuart, som var dømt for mord på en ung jente, julen1958. Aboriginen var dømt tildøden vedhenging, og avisen var kritisk tilbevisførselen. Etter massivt mediepress, og en komplisert juridisk prosess, ble straffen gjort om tillivsvarig fengsel.

Etter denne hendelsen ble Murdoch siktet foroppvigleri, en anklage framiddelalderen som fremdeles fantes i engelsk-australsk lov. Å vinne en slik sak ville kreve ressurserNews Limited ikke hadde. En avThe News' politiske journalister hadde kontakter som muliggjorde at Murdoch kunne møte påtalemyndighetene for å inngå en avtale med dem. På grunn av hans tidligere upåklagelige oppførsel, og hans unge alder, ville anklagene bli frafalt såfremtRivett ble sagt opp fra avisen ogThe News betalte det omgjørelsen av straffen til Stuart hadde kostet rettsvesenet. Rivett, som hadde vært Murdochs mangeårige venn, blesagt opp med et brev som kun inneholdt ett avsnitt.

I2002 finansierte Murdoch filmenBlack and White, som fortalte historien om Stuart.

Nasjonal ekspansjon

[rediger |rediger kilde]

I årene som kom kjøpte han opp og utviklet aviser iNew South Wales,Queensland,Victoria ogNordterritoriet, og stadfestet sin posisjon som en dynamisk forretningsmann. Da han kjøpte oppettermiddagsavisen «The Daily Mirror» og det lille plateselskapetFestival Records, begge iSydney, Australias største by, fikk han muligheten til virkelig å angripe sine hovedkonkurrenter i en opplagskrig.

I1964 lanserte hanThe Australian. Australias første nasjonale avis, som hadde hovedkvarter iCanberra de første årene, senere flyttet de tilSydney. The Australian var enfullformatavis, som kunne ligne påThe Times, i London, og var ment å gi Murdoch en posisjon som respektabel leverandør av kvalitetsnyheter. Avisen slet kraftig til å begynne med, og stadig nye redaktører i den, fant Murdochs stadige innblandinger umulig å leve med.

I1972 kjøpte Murdoch den tabloide dagsavisen «The Daily Telegraph», i Sydney. I valget samme år, kastet Murdoch seg inn i valgkampen, og avisene hans støttet detAustralske arbeiderpartiet og hjalpGough Whitlam til makten; to år senere kastet han seg inn i gjenvalget, denne gangen mot Whitlam, og støttetgeneralguvernørens avskjedigelse av statsministeren.

Inntog i Storbritannia

[rediger |rediger kilde]

I1968 klarte han å sikre segThe News of the World før rivalenRobert Maxwell. News of the World var den mest populære engelskspråkelige avisen i verden, og hadde den gang et opplag på 8 441 966 i1950. I1968 var dette falt til omkring 6 millioner.

Det var den første overtakelsen der Murdoch risikerte å tape alt om han ikke lyktes. Han belånte alle eksisterende selskaper. Når han hadde fått kontrollen på avisen, tok det kort tid før han fikk tilbake fullstendig kontroll over sine australske eiendeler.

I1969 kjøpte hanThe Sun, og konverterte den tiltabloid format. Til tross for problemer med fagforeninger, klarte han å få opplaget i været ved å introdusere ting som toppløs dame på side 3, oghoroskopspalte. I2006 var opplaget til The Sun på over 3 millioner hver dag.

Senere kjøpte hanThe Times, gjennom en lang prosess, der de tidligere eierne så på Murdoch som den beste langsiktige eieren for å sikre fremtiden til avisen.

1980- og begynnelsen av1990-tallet var Murdoch en støttespiller for det konservative partiet i Storbritannia, og dets første kvinnelige statsminister,Margaret Thatcher. Da den karismatiskeTony Blair ble leder for det britiske arbeiderparti, gjorde han en u-sving, og ble plutselig arbeiderpartiets bestevenn.

Amerikansk statsborger

[rediger |rediger kilde]

Hans inntog iUSA startet med oppkjøpet avSan Antonio Express-News i1973. Straks etterpå startet han avisenStar, en ukeavis med sensasjons- og kjendisstoff for distribusjon på supermarked. I1976 kjøpte hanThe New York Post.

I1978 solgte Marvin Davis sin sine aksjer i filmdistribusjonsselskapet20th Century Fox til Murdoch. Dette gav Murdoch full kontroll over selskapet.

Murdoch fortsatte aktivt å kjøpe opp mindre aviser og radiostasjoner, og 4. september 1985 ble han amerikanskstatsborger for å tilfredsstille amerikansk lovgivning med hensyn til å kunne eie fjernsynsstasjoner.

I oktober1986 lanserte han et fjerde nasjonalt reklamebasert tv-nettverk:Fox Broadcasting Company. Senere gikk han også inn på kabel-tv markedet, og stasjoner somFox News,Fox Business Network,Fox College Sports,Fox Movie Channel,Fox Reality,Fox Soccer Channel,Fox Sports en Español,FSN,FUEL TV,FX,National Geographic Channel,SPEED Channel,SportSouth,TV Guide Network, med flere, så dagens lys.

De seneste årene

[rediger |rediger kilde]

Senere økte ekspansjonen i takt med økte inntekter. Selskapet ekspanderte inn i nye markeder iEuropa,Asia,Latin-Amerika ogTyrkia, og utviklet nye produkter for internett, med eierskap i nasjonale og internasjonale systemer for markedsføring av utleie og salg av eiendommer.

I2006 kjøpte selskapetMySpace. Senere bleDow Jones & Company kjøpt opp. De utgir blant annetThe Wall Street Journal som ble kjøpt for 5,8 milliarder amerikanske dollar.

I trettiårsperioden frem til 2012 var ingen britisk statsminister kommet til makten uten hjelp fra Murdoch.[12] Likevel benektet han i Leveson-høringene i 2012 at han noen gang hadde mottatt gjenytelser for slik støtte.[13] Murdoch avviste også kjennskap tiltelefonavlyttingen som ble foretatt av redaksjonen iNews of the World.[14]

Bare dager før valget i 1979 skrevThe Sun «at vi ved denne viktige anledningen bestemt oppfordrer vår lesere til å stemmeTory» - ogMargaret Thatcher vant valget. Året etter la Murdoch inn bud på heleTimes Group. Som eier avTimes ogSunday Times kom han til å kontrollere 27 % av det britiske avismarkedet, men med Thatchers hjelp gikk kjøpet likevel igjennom. Murdoch var dermed Storbritannias mektigste medieeier. I 1990 skapte han kabel-tv-kjempenBSkyB. Murdoch likte aldriJohn Major, men særligSun likteNeil Kinnock enda dårligere og skrev på forsiden valgdagen i 1992: «Hvis Kinnock vinne i dag, kan den siste personen som forlater landet, vennligst skru av lyset». Neste dag, etter Majors knappe seier, skrevSun på forsiden: «It's the Sun wot won it». Før valget i 1997 møtte MurdochTony Blair en rekke ganger.The Sun oppfordret sine lesere til å stemme på Blair, som vant med god margin. Murdoch var som Thatcher sterkt imot innføringen aveuro, og Blair valgte å fortsatt holde Storbritannia utenforeurosonen. Da Murdoch ønsket å legge inn bud på det italienske tv-selskapetMediaset, diskuterte Blair dette med daværende statsministerRomano Prodi. OgsåGordon Brown stod på god fot med Murdoch, inntilSun høsten 2009 valgte å støtte Cameron i stedet. I 2011, en måned etter at Murdochs medier hadde støttet David Cameron frem til valgseier, kom Murdoch med forslag om å få overtaBSkyB.[15]

Under Leveson-høringen beklaget Murdoch de personlige angrepene på Neil Kinnock ithe Sun under valgkampen i 1992, men benektet at de var motivert avLabours trussel om innstramming av reglene for omfattende eierskap av media, noe som ville true Murdochs overtagelse avBSkyB.[16]

Kritikk

[rediger |rediger kilde]
Det har blitt foreslått at informasjonen i denne artikkelens «kritikk»- eller «kontroverser»-avsnitt blir flettet inn andre avsnitt slik at man får en mer objektiv fremstilling av temaet. (Diskuter)
  • I1999 kunne det anerkjente økonomimagasinetThe Economist melde at selskapet hadde 2,1 milliarder amerikanske dollar (1,4 milliarderbritiske pund) i overskudd de siste 11 årene. Selskapet hadde ikke betalt noen selskapsskatt. Ved gjennomgang av selskapsstrukturen og regnskapet fant man ut at selskapet klart å unnlate å betale ca. 350 millioner amerikanske dollar i skatt.
  • Bare uker før invasjonen av Irak i2003, kunne journalisten Roy Greenslade iThe Guardian konstatere at 175 aviser eid av Murdoch hadde lederartikler som var positive til den amerikanske og britiske forekommendeinvasjon av Irak.

Trivia

[rediger |rediger kilde]
  • I en episode avThe Simpsons, som produseres av et av Murdochs selskaper, derHomer har brutt seg inn i hans vip-lounge førSuper Bowl, spiller han seg selv, og presenterer seg som: «Rupert Murdoch, milliardærtyrannen.»

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Gemeinsame Normdatei, GND-ID118892401, besøkt 28. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^abcdefghijklmnKindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  3. ^abc The Peerage person IDp41539.htm#i415388, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^edition.cnn.com, besøkt 2. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^edition.cnn.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^abcdefThe Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^abwww.latimes.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^Australian honours system, Australian Honours-ID883065[Hentet fra Wikidata]
  9. ^www.hs.fi, besøkt 19. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^www.carnegie.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^www.bodleian.ox.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  12. ^Trond Sundnes: «Murdochs mektige imperium»,Dagens Næringsliv 26. april 2012
  13. ^Lisa O'Carroll: «Murdoch: I have never asked a prime minister for anything»Guardian 25. april 2012
  14. ^Thomas Paust: «Hoder vil rulle»,Nettavisen 26. april 2012
  15. ^Trond Sundnes: «Murdochs mektige imperium»,Dagens Næringsliv 26. april 2012
  16. ^Lisa O'Carroll: «Murdoch: I have never asked a prime minister for anything»Guardian 25. april 2012

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rupert_Murdoch&oldid=22713841»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp