| Rundemanen | |||
|---|---|---|---|
 Rundemanen Foto: LK. Gloppestad, 2007 | |||
| Høyde | 568moh.[1] | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune(r) | Bergen | ||
Posisjonskart   Rundemanen Rundemanen (Vestland) | |||
 Rundemanen 60°24′47″N5°21′59″Ø | |||
Rundemanen (568moh.) er et avbyfjellene og dede syv fjell rundtBergen. Rundemanen er en del av det samme fjellmassiv somUlriken ogFløyfjellet. Det går en grusvei (bom) opp til Rundemanen viaFløyen til bruk for transport og utrykninger. Det ble satt opp en mast i 1978, men den ble ikke stående så lenge. I dag er det plassert en 106 meter høy mast på toppen som ble reist i1990.
Rundemanen[2] er noen ganger feilaktig skrevet Rundemannen (slik det uttales i Bergen). Navneopprinnelsen kan trolig knyttes til mellomnederlandskrand som betyr «kant»/«rand» ogmond som betyr «fjell».
Den velkjente turenVidden passerer Rundemanen. Turstier fører sørover til nabofjelletBlåmanen eller nordvestover til Kvitebjørnen ellerSandviksfjellet. Det går også en tursti ned til Tarlebøvatnet øverst iVåkendalen og videre grusvei ned tilSvartediket.
I 1928 forsøkteTuristforeningen å skaffe midler til å få oppført en sportshytte på Rundemanen, finansiert av en «lappeleir» i Bergen sentrum, på tomten som lå øde etterbergensbrannen i 1916. Bergen hovedpostkontor (i dagXhibition) ble senere reist på branntomten. Kjøpmannen Henrik Platou hadde besøktRøros og avtalt med tosamiske familier at de skulle bo i denne leiren. Fra 17. mai til 15. oktober 1928 var leiren enattraksjon med tolv personer og tolvreinsdyr midt i Bergen sentrum, mellomfuru,gran oglyng arrangert som ethøyfjellslandskap avgartnere. Arrangementet var vellykket, men grunnet dårlig økonomi i 1929 ble sportshytten likevel ingenting av, og syv av reinsdyrene solgt og sluppet løs iBergsdalen.[3]
Utdypende artikkel:Bergen radio
I 1911 ble det bestemt at Bergen radio skulle bygges på Rundemanen.Stortinget bevilget 80.000 kroner til formålet, regnet som et samfunnsoppdrag pålagt Norges Telegrafvæsen med tanke på sikkerheten til sjøs. Med Bergen radio fikk man direktekontakt med skipene via en gnistsender på 5 kW fraTelefunken.[4] Bergen Radio åpnet 1. september 1912 som den første senderstasjonen i Bergen. I 1922 fikk stasjonen som den første iEuropa en rørdrevet sender. I 1923 ble det holdt en tale i Oslo, som skulle bli Norges førstekringkasting. Den gikk via masten på Rundemanen. Den var en av de viktigste kystradiostasjonene helt til 1960-tallet, men ble lagt ned på slutten av 1980-tallet. I 1990 kjøpteForsvaret bygningene som etter hvert gikk over tilBergen kommune. De senere årene har bygningene forfalt, og det har vært forslag om å rive dem. I stedet bleBergen Radio senderstasjon i 2007fredet avRiksantikvaren. Byggene eies i dag avNorsk teknisk museum.[5] I 2011 ble de restaurert utvendig i samarbeid medRiksantikvaren ogHordaland fylkeskommune.
Turgåere kan se og høre historier fra folk som tidligere jobbet og bodde på senderstasjonen via en gratis mobilguide.
Sambandsbunkeren går 55 meter innover i fjellet, er på mange hundre kvadratmeter og med mange rom. Den ble planlagt og bygget rundt 1955, visstnok med støtte fraNato, opprinnelig planlagt som kommandoplass forluftvern og operasjonssentral forradar og varslingstjeneste, men i motsetning tilGråkallenkontroll- og varslingsstasjon vedTrondheim ble den aldri fullført, forden kalde krigen flyttet det militære fokuset nordover. Men anlegget ble brukt til radiotjenester iForsvaret.Tjernet vedbunkerens to innganger ble fylt igjen med de utgravde massene. Kanskje ble anlegget påbegynt av tyskerne, men dette er ikke dokumentert. De første 30 meter er tak og vegger av ren fjellvegg, men bak noen kraftige ståldører er det lange flotte ganger som kjelleren i en boligblokk, medlinoleum på gulvet. I 2016 stod fremdeles mangedatamaskiner igjen. Her hadde mannskapet oppholdsrom, toaletter og kjøkken. Et falskt vindu på kjøkkenveggen girillusjon av utsikt. Den største hallen er over 39 m lang og vel ti m bred, det er egenferskvannstank og nødstrømsanlegg. Bunkeren var underlagt flyforsvaret påFlesland flyplass. Under krigen bygde tyskerne et luftvernbatteri påBlåmanen. Vest for anlegget ses en overdekket forsvarsstilling fra den gang. Det norske forsvaret overtok anlegget. Fra 1946 og utpå 1950-tallet var et operativt luftvernbatteri. I 1952 ble den første radiolinjen satt opp mellom Bergen ogHaugesund, også kalt «sildelinjen». I 1953 ble en linje fortsatt motOslo viaFinse. Linjen - etablert på fjelltopper og avhengig av fri sikt - ble satt opp av ti elever fraBergen yrkesskole. Arbeidslagene som monterte linjene, ble senere tilNERA. De neste tiårene samarbeidet NERA med Forsvaret og sivile utbyggere med disse anleggene. På Rundemanen var anlegget et sambruk medTeleverket som leide hele anlegget rundt 1990. De bygget en hytte over den ene inngangen. Gjennom en kjellerdør kom man inn i bunkeren. På samme tid ble gittermasten satt opp av Televerket. I 2014 bleTelenor oppsagt av Forsvaret. Det ble krangel, siden Telenor hadde myeinfrastruktur lagret i fjellhallen. Telenors hytte ble revet høsten 2020. Terrenget skal tilbakeføres, og inngangen til fjellhallen mures igjen.Byantikvaren og Forsvaret vil bevare innløpene til anlegget, og lengst ute vil det bli en fire meter dyp «hule» der folk kan sitte.[6]