| Rudolf Diels | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. des.1900[1][2][3] Berghausen | ||
| Død | 18. nov.1957[1][2][3] (56 år) Katzenelnbogen[4] | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson, administrative lawyer, Medarbeider i gestapo | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Corinna Genest | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel | ||
Rudolf Diels (født16. desember1900 iBerghaus iTaunus iHessen iTyskland, død18. november1957 iKatzenelnbogen) var en tysk jurist. Han var sjef forGestapo, det hemmelige statspolitiet idet nazistiske Tyskland, 1933-1934. Han var en kontroversiell person innad iDet tredje rike, og ble selv arrestert flere ganger.
Diels var bondesønn. Han tokabitur iWiesbaden i 1917 og meldte seg så som frivillig til krigstjeneste i den tyske armé i slutten avførste verdenskrig. Ved krigens slutt tjenestegjorde han i en fjernmeldeenhet[klargjør] iHagenau iAlsace.
Deretter studerte hanjus veduniversitetet i Marburg.
Etter å ha bestått første juridiske statseksamen i 1920 var Diels regjeringsreferendar[klargjør] iKassel. Han avla annen statseksamen i 1924, og så fulgte stillinger som regjeringsassessor iNeuruppin,Teltow ogPeine.
Han ble ansatt i det prøyssiske innenriksministeriet i 1930, og ble raskt forfremmet til rådgiver med ansvar for undertrykkelsen av de politisk radikale gruppene (Dezernent zur Bekämpfung der kommunistischen Bewegung) i politiets politiske avdeling 1A. Samme år inngikk han sitt første ekteskap, med Hildegard Mannesmann.
Karrieren hans skjøt fart takket være hans egen kløktige manøvrering.[trenger referanse] Diels sørget for at gruppen rundtFranz von Papen ogKurt von Schleicher fikk informasjon om en samtale mellom statssekretærWilhelm Abegg (Diels’ foresatte) ogKPD-politikerneWilhelm Kasper ogErnst Torgler.[trenger referanse] Disse opplysningene – som gjengav samtalene i forvrengt form og som også ble lekket til pressen – skulle legge grunnlaget for den påstand at den prøyssiske regjering konspirerte med kommunistene, og ble et velkomment påskudd for innsettelsen av en rikskommissær i Preussen.[trenger referanse]
For dette ble Diels i august 1932 belønnet med forfremmelse tilOberregierungsrat – en slik post til en såpass ung mann var uvanlig, og ved utnevnelsen ble flere eldre og mer erfarne byråkrater forbigått.[trenger referanse] Samme år overtok Diels ledelsen av det prøyssiske politis politiske avdeling. Fra 1930 stod Diels allerede i kontakt med von Papen og dessuten med nasjonalsosialistene; mot slutten av 1932 etablerte han direkte kontakt medHermann Göring, som han gav opplysninger om kommunister og sosialdemokrater.
Etterden nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i januar 1933 ble Diels sjef for det prøyssiske politiet i Berlin.
DaHermann Göring ble statsminister iPreussen utnevnte han Diels til sjef for det nye prøyssiske statspolitiet, som først ble kalt departement 1A, og senere ble omdøpt tilGeheime Staatspolizei (Gestapo). Gestapo hadde ansvaret for de politiske fangene, og etterriksdagsbrannen hadde han en sentral rolle som leder for avhørene av den senere dødsdømteMarinus van der Lubbe, som fikk skylden for ildspåsettelsen.
DaHeinrich Himmler overtok ansvaret for Gestapo, ble Diels fratatt stillingen og ble i stedet utnevnt til regjeringspresident iKöln. Her kom han i konflikt medgauleiterJosef Terboven og ble overført til en tilsvarende posisjon iHannover, hvor han var fra 1936 til 1944. Diels var en kontroversiell person og ble flere ganger reddet av Hermann Göring. I 1940 nektet han å arrestere jøder, og i 1943 fikk han problemer med Gestapo og ble arrestert to ganger i 1944 (én gang våren 1944, og neste gang i november samme år).
Diels ble arrestert og internert3. mai1945. Fra høsten 1945 til sommeren 1947 var han et av vitnene underNürnbergprosessen. Under prosessen motGöring og de andre topplederne satt ikke Diels arrestert, men ble innkvartert relativt bekvemt i en forstadsvilla. DaRobert Kempner avhørte Göring ble Göring tydelig nervøs og urolig da Diels ble nevnt, trolig fordi Diels satt på kompromitterende informasjon om Göring. Kempner og Diels hadde arbeidet samme i det prøyssiske innenriksdepartementet før andre verdenskrig. Det var trolig Diels som hadde fått Kempner løslatt fra konsentrasjonsleir i 1936. I 1945 var rollene byttet om og Diels var tjent med å bistå amerikanerne og Kempner mot sin tidligere sjef Göring.[5] I 1949 publiserte han selvbiografienLucifer ante Portas: Es spricht der erste Chef der Gestapo.
Diels arbeidet senere for myndighetene iNiedersachsen. Han døde i en jaktulykke i 1957.