Stoffet ble oppdaget i 1861 avRobert Bunsen ogGustav Kirchhoff ved hjelp avspektroskopisk analyse avlepidolitt (en typeglimmer). Rubidium i form av salt opptrer som forurensing avmineralet, og blir vasket ut av regn- oggrunnvann. For å felle ut 9 gram rubidiumsalt (RbCl) måtte Bunsen bearbeide 44 200 liter kildevann. Rubidium i ren metallisk form ble fremstilt vedkjemisk reduksjon av rubidiumsalt medkalium.
Navnet kommer fralatinrubidus – dyprød, på grunn stoffets to karakteristiske rødespektrallinjer.
Rubidium er et mykt sølvhvittalkalimetall som lettoksiderer (og kan selvantenne) i luft, og som har et lavt smeltepunkt på 39,3 °C. Det reagerer voldsomt med vann, og i likhet med kalium ogcesium er reaksjonenen kraftig nok til kunne antenne frigjort hydrogen. Rubidium kan danneamalgam medkvikksølv og lar seglegere medgull,cesium,natrium og kalium.
På grunn av dets reaktive egenskaper oppbevares rubidium i tørr mineralolje,vakuum eller iedelgass-atmosfære.
Rubidium har toisotoper som forekommer naturlig. Den ene er stabil:85Rb (72,17 %), mens den andre er ustabil (og dermedradioaktiv):87Rb (27,83 %) med halveringstid 4,9277 × 1010 år. Den henfaller til87Sr (strontium) under utsendelse avbetastråling. Den lange halveringstiden betyr at strålingen er meget svak. I tillegg er 30 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. De mest stabile av disse er83Rb med halveringstid 86,2 døgn,84Rb med halveringstid 32,77 døgn og86Rb med halveringstid 18,631 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 8 timer, og de fleste kortere enn en halvtime.[1]
Forholdet mellom rubidium- og strontium-isotoper i stein og mineraler kan brukes tilradiometrisk datering.
Rubidium er det 16. mest vanlige grunnstoffet i jordskorpen, omtrent like vanlig somsink, og mer vanlig ennkobber.Rubidium finnes naturlig i mineralene leukitt, pollukitt, zinnwalditt og lepidolitt. Lepidolitt inneholder 1,5 % rubidium og er det mineralet som blir benyttet til kommersiell utvinning av stoffet. Også enkelte kalium-mineraler og kaliumsalter inneholder rubidium i kommersielt drivverdige mengder.
Siden det ikke foregår noen handel med rubidium, er det vanskelig å fastslå markedsprisen. Et selskap solgte i 2007 1 grams ampuller med 99,75 % rent metallisk rubidium til 58,20USD, og 100 gram for 1 118 USD.Canada har store rubidiumforekomster i form av pollukitt-felt ved Bernic Lake i provinsenManitoba, og er verdens ledende produsent.[2]
Før 1920-årene hadde ikke rubidium noen kommersiell anvendelse. Selv i dag har rubidium begrenset anvendelse utenfor forskningslaboratoriene, men noen bruksområder finnes:
Rubidium er ett av metallene som benyttes iatomur (cesium er det andre).
