| Rosenrot | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Rhodiola rosea L. | |||
| Populærnavn | |||
| rosenrot | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Sildreordenen | ||
| Familie | Bergknappfamilien | ||
| Slekt | Rosenrotslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | arktisk og alpin | ||
| Utbredelse: | Nord-Europa,Nord-Asia og nordligeNord-Amerika | ||
Rosenrot (Rhodiola rosea, synonym:Sedum rosea (L.) Scop.) er en plante ibergknappfamilien som blir 5-30 cm høy. Den har kjøttfulle, tette grønneskruestilte blad på en tjukk stengel. Bladene er 1-4 cm lange, tykke, helt eller svakt tannede, ogsukkulente (vannholdige). Navnet kommer av at roten på planten lukter somroser.
Rosenrot er normaltsærbu, men blomster av motsatt kjønn kan av og til finnes i blomsterstanden. Blomstene er arrangert i en skjermkvast. Vanligvis er blomstene 4-tallige (av og til 5-tallige) og kronbladene er slanke og spisse. Hannblomstene er gule ogpollenbærerene er også gule, men pollenknappen er brun-lilla. Hunnblomstene er røde og utvikler seg til 4 sterkt røde skolmkapsler.
Rosenrot trives på fuktig og åpen grunn, torvjord, langs havet, eller i fjellet. Den dyrkes også langs hele kysten. INorge er det bare i lavlandet på sørøstlandet at rosenrot er lite utbredt.
.JPG)
Rosenrot var tidligere klassifisert som et legemiddel i Norge, men i 2003 ble urten omklassifisert til «ikke legemiddel» og kan nå omsettes fritt på markedet. I dag brukes rosenrot derfor ofte ikosttilskudd. Det sies at rosenrot er et såkaltadaptogen, og at den har en oppkvikkende effekt som lignerginseng. Ved psykisk og fysisk stress skal rosenrot hjelpe å redusere symptomene. Dette har vært kjent i Norge i folkemedisinen sidenvikingtiden.
Det meste av forskningen på rosenrots virkninger er utført i Kina og Russland og overholder ikke vanlige krav til vitenskapelig dokumentasjon.[1][2] Tidsskriftet den norske legeforening mener at det ikke finnes grunnlag for å bruke rosenrot til å behandle angst eller styrke hukommelse, konsentrasjon eller utholdenhet.[2]
Rosenrot skal også være enantioksidant. Selv om mange nettsider markedsfører påståtte helseeffekter, foreligger det ingen dokumenterte positive effekter på verken fysisk eller mental kapasitet ved kort- eller langvarig bruk av rosenrotmidler. Langtidsstudier av virkningene mangler helt.[2] Russerne har lenge brukt rosenrot som prestasjonsfremmende middel for idrettsutøvere. Virkestoffer: rosavin, salidrosid,flavonoider.
Planten var ifølgeJens Holmboe en av de viktigste kildene til spiselige røtter i gammel tid.[3]
