Gjennom byen renner elvenTiber, og byen lå opprinnelig på en høyde langs denne elven, men har vokst og spredt seg utover. Roma er ingen kystby, men ligger litt inne i landet fraMiddelhavet. I antikken var Roma hovedsete fordet romerske kongedømme,den romerske republikk ogdet romerske imperiet, hvilket hadde avgjørende innflytelse på europeisk kultur.
Navn
NavneformenRom, som byen også heter på dansk og svensk, var tidligere den rådende formen i norsk språk, og fremdeles er iriksmål. Som angitt over, er det denne navneformen som gjerne brukes i uttrykk som omtaler byen. Den italienske navneformen,Roma, har blitt mer vanlig i løpet av etterkrigstiden, særlig når det refereres til den moderne byen.[trenger referanse] På bokmål er Roma normert form, mens riksmålsnormen har både Roma og Rom.[3]
Byen Roma er sentral for Europas kultur og historie, og derav gjenstand for flere språklige uttrykk. Det kanskje mest kjente erden evige stad, på latinurbs aeterna, noe som går tilbake til den romerske elegidikterenTibullus som levde 54–19 f.Kr. Og ettersom Roma erpavelig sete omtales byen som «den hellige stad» (uttrykket brukes også om andre byer). Til sist er uttrykket «alle veier fører til Rom» et uttrykk for at byen var hovedstad forRomerriket. Det hevdes at uttrykket «what happens in Rome, stays in Rome» er eldre enn «whats happens in Vegas, stays in Vegas», og mest sannsynlig kommer dette av at eliten i England og USA foretok sine såkaltedannelsesreiser til Italia og spesielt Roma i mellom- og etterkrigstiden.
Etter legenden ble Roma grunnlagt 21. april 753 f.Kr. avRomulus, som drepte sin tvillingbrorRemus i prosessen. Denne datoen var basisen for denromerske kalender og denjulianske kalender (ab urbe condita). Romulus og Remus var etter sigende sønner av denromerske gudenMars og prestinnenRea Silvia, datter avNumitor, konge avAlba Longa. Som gutter ble de etterlatt for å redde dem fra hatet tilAmulius, som strebet etterAlba Longas trone, og tatt vare på av en hunnulv, som fremdeles er en av symbolene på Roma. Romulus drepte senere Remus og ble den første konge av Roma.
Roma regnes for å være verdens første millionby (Ca 200 f.kr.).
Roma mistet sin status som Romerrikets hovedstad da keiserKonstantin flyttet administrasjonen tilKonstantinopel i 330 e.kr., men paven i Roma beholdt sin posisjon som kirkens overhode, dog i stadig strid med patriarken i Konstantinopel om posisjonen som overhode. Den reelle innflytelse over kirken i Østromerriket gled gradvis bort, og fikk en alvorlig knekk da Romerriket ble delt permanent i 395. Konflikten om posisjonen som kirkens overhode fortsatte like til 1054, dadet store skisma førte til en endelig splittelse mellom paven i Roma og patriarken i Konstantinopel. Men hele tiden var Roma sentrum for kirkens makt i den kristne verden, og da fra 1054 som sentrum forden romersk- katolske kirke i Vest-Europa.
Romas tap av status etter 330 e.kr førte til en jevn befolkningsnedgang. Selv om Vest-Romerriket formelt gjenopprettet Roma som hovedstad, bodde keiseren iRavenna, og Senatet i Roma hadde nå liten innflytelse Roma opplevde for første gang på 800 år å bli plyndret da vestgoterne stormet og herjet byen i 410, og igjen ble byen rammet av plyndring i 451 og 455, denne gang av vandalene. Da Vest-Romerrikets siste keiser ble styrtet i 476, mistet Roma sin politiske status for godt.
Fremdeles levde minnet om Roma som det gamle Romerrikets sentrum videre, og keiser Justinian II i Østromerriket så på gjenerobring av Roma som et viktig mål. I 536 gjenerobret generalBelisarius Roma fraøstgoterne. I perioden 537-552 var byen stadig beleiret og herjet av kamper, ogbysantinerne og østgoterne byttet jevnlig på hvem som hadde kontrollen over byen. Da kampene om byen opphørte i 552 lå mye av byen i ruiner, og store deler av befolkningen hadde forlatt byen. Fra å være en navngjeten storby, var byen nå sunket hen til å være en liten provinsiell by dominert av ruiner fra sin forgangne storhetstid. Folketallet er beregnet å ha sunket til 20 000. Fram til 756 forble Roma under bysantinsk kontroll gjennomeksarkatet av Ravenna, vasall av Østromerriket. Da Ravenna ble sterkt truet av langobardene på midten av 700-tallet, kom frankerne til unnsetning.
Da frankernes kongePipin den yngre beseiretlangobardene i 756 overlot han Roma direkte til paven, og Roma ble hovedstad for «de pavelige stater» (det uttrykket som er innarbeidet på norsk erKirkestaten). I teorien var disse områdene styrt av pavedømmet, men til å begynne med var de fleste av områdene som hadde litt avstand til Roma selvstyrte. Også i Roma haddepavene liten innflytelse den første tiden, mens forskjellige romerske adelsfamilier og den tysk-romerske keiser derimot hadde meget de skulle ha sagt. i økende grad fikk pavekirken en politisk og kulturell rolle som gjorde Roma til en av de viktigste byene i Europa. Likevel forble folketallet i Roma lavt gjennom hele middelalderen. Da Roma ble herjet og plyndret av hæren til den tysk-romerskekeiser Karl 5. i 1527, var det en ny svekkelse av Roma og førte til stor fraflytting.
Det kom også til noen republikanske opprør. Etter at forsøk på opprettelse av republikk i 1434 var slått ned, utviklet pavedømmet et kirkelig byråkrati som styrte by og kirkestat. De påfølgende paver, gjerne kaltrenessansepavene, utviklet byen til et betydelig sentrum for kunst og kultur underrenessansen, og utviklet også Kirkestatens politiske makt på den internasjonale arena.
På kunstens område var detFirenze som blehumanismens ogrenessansens viktigste sentrum, men Roma ble sentrum forbarokken. Arkitekturen bærer tydelig preg av dette, spesielt i de sentrale områdene.
Noen av de berømte skuene av Roma på 1700-tallet er kjent fra etsninger avGiovanni Battista Piranesi. Hans store visjon av det klassiske Roma inspirerte mange til å besøke byen og utforske ruinene selv.
Roma gjenspeiler at den er bygget og viderebygget i flere påfølgede epoker med en historisk kjerne. Denne kjernen har fremdeles mange områder fra det forgangne Roma. Det er også mange kirker og slott i barokk stil. Noen sentrale deler ble forandret etter foreningen og noen tillegg og forandringer ble gjort i den fascistiske epoken, da man skulle gjenskape fortidens storhet og det ble bygget nyequartieri og Roma ble utvidet med de omkringliggende landsbyene (Labaro, Osteria del Curato, Quarto Miglio, Capannelle, Pisana, Torrevecchia, Ottavia, Casalotti). Utvidelsene var nødvendige for å absorbere den økende folkemengden som kom på grunn av sentraliseringen av den italienske staten. De første delene av bydelen EUR ble anlagt som del av foreberdelsene til den planlagteverdensutstillingen i 1942, som ikke ble realisert på grunn avannen verdenskrig. Bydelen er senere supplert med betydelige byggverk, bl.a. Palazzo dello Sport av arkitekt og ingeniørPier Luigi Nervi.
Under denne krigen led Roma under bombing (spesielt San Lorenzo) og slag (Porta San Paolo, La Storta). Men byen ble erklært som åpen by da de tyske tropper trakk seg tilbake til linjer lengre nord i Italia.
Etter krigen fortsatte Roma å ekspandere hovedsakelig av samme grunn som tidligere med økende antall innbyggere. Denne gangen skyldtes det utviklingen av statsadministrasjonen og omleggingen av økonomien fra i hovedsak jordbruk til industri og tjenesteyting. Dette førte til opprettelsen av nyequartieri og forsteder. Det er anslått at det er omtrent 3,5 millioner innbyggere i Roma, og flere enn 5 millioner som arbeider der. I 1825 var det 138 000, i 1871 244 000, i 1921 692 000 og i 1961 1 600 000 innbyggere i Roma. Det er anslått at i Romerrikets storhetstid var det over en million innbyggere i Roma.
Roma ble forberedt tilde olympiske leker i 1940, og det ble bygget en rekke nye bydeler, blant annet for å huse OL-deltakerne. Siden andre verdenskrig brøt ut, ble de olympiske leker kansellert, og først i1960 fikk Roma sine første og foreløpig eneste olympiske leker. Under sommerolympiaden ble mange antikke steder, somVilla Borghese og badeanleggetCaracallas termer, brukt som omgivelser.
Mange av Romas monumenter ble restaurert av den italienske staten og av Vatikanet foran 2000-jubileet.
MotorveienGranda Raccordo Anulare, omgir byen som en stor rundkjøring og er mer enn 80 km lang.
Roma har middelhavsklima.Årsmiddeltemperaturen er 15,4 °C. De varmeste månedene er juni, juli og august medmånedsmiddeltemperaturer mellom 21 og 23,8 °C. Den kaldeste måneden er januar med 7,9 °C i gjennomsnitt. Når det gjelder nedbør er det i månedene oktober, november og desember det faller mest regn. Statistisk er det november som er Romas våteste måned med en gjennomsnittlig regnmengde på ca. 130 mm. I gjennomsnitt regner det 11 dager i november. Til sammenligning har måneden juli i gjennomsnitt kun en regndag.
Roma er alminnelig identifisert med flere symboler, som det romerske Colosseum, hunnulvenLupa (ofte med Remus og Romulus liggende under som babyer), den keiserlige ørn og symbolene for kristendommen. Den berømte forkortelsenSPQR henspiller på den romerske tid og foreningen mellom det romerske senat og det romerske folk.
Roma blir også kalt «urb» (byen), «caput mundi» (verdens hode), «Città Eterna» (den evige stad) og «Limen Apostolorum» (Apostlenes dørterskel/begynnelse).
Byen har to farger, gul og rød.
Roma har to egne helligdager: 21. april for byens grunnleggelse, og 29. juni for helgenenePeter ogPaulus.
Blant hundrevis av kirker har Roma fem store:San Pietro in Vaticano (Peterskirken) i Vatikanet,San Paolo fuori le Mura (St. Paul utenfor murene),Santa Maria Maggiore (Den store Mariakirke),San Lorenzo fuori le Mura (St. Lavrans utenfor murene) ogSan Giovanni in Laterano (Laterankirken), pavens domkirke og dermed den fremst katolske kirke og det spirituelle senter for hele den katolske kirke. Biskopen av Roma er Paven.
Roma har en moderne flyplass som formelt heterLeonardo da Vinci internasjonale lufthavn, men mer alminnelig kaltFiumicino etter byen den ligger i. En mindre flyplass,Ciampino, brukes for det meste til chartertrafikk og lavprisselskaper.
Undergrunnsbanen (Metro) har tre linjer, som sammen med et omfattende bussnett dekker byen og forstedene. I tillegg går det trikk i byen.
Fra sentralstasjonenStazione Termini er det togforbindelse til andre deler av Italia og utlandet. Andre viktige togstasjoner i Roma er Ostiense, Trastevere og Tiburtina.
753 f.Kr. – Roms grunnleggelse (etter tradisjonen)
509 f.Kr. – Kongedømmets slutt, begynnelsen påres publica.
451 f.Kr. – Første skriftlige lover (i motsetning til tidligere tiders sedvane) på 12 stentavler. (Sedvanen fortsatte å utgjørekonstitusjonen.)
390 f.Kr. – Roma ble angrepet av gallere og omtrent alle historiske skrifter ble ødelagt.
343 f.Kr.-146 f.Kr. – Romersk ekspansjon og underleggelse av de latinske og italiske folk, det afrikanske folk (Karthago),hellenistiske folk (makedonere,grekere), asiatiske folk (syrene,rhodenserene,Pergamus), galliske folk, og de iberiske folk, (lusitanerne,celtiberierene).
133 f.Kr.-123 f.Kr. – Demokratiske reformer av Graccherne.
31 f.Kr.-14 e.Kr. – Tiden underAugustus, nypax romana og starten på det romerske keiserdømmet.
64 – Storbrann startet den 18. juli i handelsområdet i Roma og brente ned store deler av byen.
96-192 – Store territorielle utvidelser av imperiet underNerva,Trajan,Hadrian ogAntonii. Under Trajan nådde befolkningstallet i byen 1 000 000.
258 – Romerriket ble delt i østlig og vestlig halvdel, med Roma som felles hovedstad
312 –Konstantin seiret i slaget ved den milviske bro, og forente Romerriket igjen.
330 – Romerrikets hovedstad ble flyttet tilKonstantinopel.
395 –Theodosius den store døde, oppdeling av romerriket og Roma ble igjen hovedstaden i det vestromerske riket.Kristendommen ble eneste tillatte religion.
408 – Den vestromerske hovedstaden ble flyttet tilRavenna.
410 – Den 24. august komvisigoterne til Roma og plyndret.
1347 og 1354 – Folkelig styre avCola di Rienzo, mens pavene hadde tilhold iAvignon i Frankrike.Cola di Rienzo avsatt og myrdet av mobben i 1354.
1400 – Befolkningstallet hadde falt til omkring 17 000. I løpet av året kom omkring 120 000 pilegrimer til byen.
1420 –Pave Martin V flyttet pavesetet tilbake til Roma.
1526 – Første grundige folketelling siden keisertiden; Roma har omkring 55 000 innbyggere.
1527 – Roma ble plyndret av tyske landsknekter underKarl V av Bourbon.
1798–1799 – Den første «moderne» romerskerepublikk
1848–1849 – Den andre «moderne» romerske republikk, ledet av Giuseppe Mazzini og Aurelio Saffi,pave Pius IX var ute av byen. Franske styrker gjenopprettet pavens makt.
1925 – Roma ble styrt av en guvernør direkte underlagt Innenriksministeret.
1929 – Med de Lateranske avtaler (Concordato) gjorde Italia og Vatikanet opp sine grenser. Den katolske kirke frasa seg sitt krav på verdslig makt utenfor Vatikanet.
1942 – Under annen verdenskrig ble Roma bombardert av de allierte for første gang 19. juli.
1943 – Mussolini ble avsatt, og Roma ble okkupert av tyske styrker.
1944 – Allierte styrker inntok Roma, som før inntoget var blitt erklært somåpen by.
1946 – Etter folkeavstemning forlot kongen Italia, og Italia ble republikk.
.jpg)
%2c_Kolosseum_--_2024_--_0610.jpg)
.jpg)
_(26328785398).jpg)
.jpg)
