Rock er en form forpopulærmusikk som oppsto somrock and roll i 1950-årenesUSA og utviklet seg til en rekke ulike stiler i 1960-årene og senere, spesielt iStorbritannia og USA. Det har sine røtter i 1940- og 1950-årenes rock and roll ogrockabilly, som igjen var sterkt påvirket avrhythm and blues ogcountry. Rock ble også sterkt påvirket av blant annet blues og folkemusikk, og en del påvirkning fra jazz, klassisk og andre musikalske kilder. IfølgeAllmusic «har den reneste formen for rock ’n’ roll tre akkorder, et sterkt, stødigetterslag (backbeat) og en fengende melodi. Tidlig rock ’n’ roll var inspirert av flere musikkstiler, hovedsakelig blues, R&B, og country, men ogsågospel,tradisjonell pop,jazz ogfolkemusikk. Alle disse ble kombinert til en enkel, bluesbasert sangstruktur som var rask, fengende og mulig å danse til.»[1]
Ifølge musikkhistorikeren Peter Guralnick var den førsterock and roll-sangen «Rocket 88» (1951) av Jackie Brenston and his Delta Cats. Litt senere spilteBill Haley and His Comets, bestående av hvite amerikanere, en coverversjon av «Rocket 88», og etter 1952 utga bandet sangen «Rock Around the Clock». Sammen medChuck Berrys «Maybellene» (1955) bredte rocken seg over USA. En annen artist som senere ble svært kjent, var vokalistenElvis Presley. I 1954 spilte han inn sangen «That's All Right (Mama)». En opptreden på utendørsscenenLevitt Shell (idag:Overton Park Shell) 30. juli samme år blir gjerne regnet som den første Rock-n'roll-konserten.[2]
Etter at rock and roll slo gjennom for fullt i1950-årene, ble det musikalske repertoaret innen musikkformen utvidet i1960-årene. Rock har siden utviklet seg i mange ulike og høyst varierende retninger, og blitt populær på store deler avkloden. De mest betydningsfulle videreutviklingene av rocken erheavy metal,hard rock,punk rock,prog rock ogindie rock som igjen har skapt nye undergrupper.
Begrepet en "rocker" ble brukt på ungdom innen rocker-subkulturen, med klassisk “rocker”-stil, med enrebelsk holdning, lærjakker,tatoveringer og en livsstil knyttet tilmotorsykler og rockemusikk.
Rock ’n’ roll utviklet seg iUSA sent i 1940-årene og tidlig i 1950-årene og det har en stor innflytelse fra Blues, spredte seg raskt til resten av verden. Opphavet var en blanding av forskjellige musikkformer på denne tiden somrhythm and blues,gospel ogcountry and western. I 1951 spilteDJ-enAlan Freed fraCleveland iOhio rhythm and blues-musikk for både hvit og afroamerikansk ungdom og har fått æren for å være den første som brukte uttrykket «rock ’n’ roll» til å beskrive musikken.
I 1950-årene ble denelektriske gitaren mer populær og det ble utviklet nye særegne rock ’n’ roll-stiler av artister som Chuck Berry,Link Wray ogScotty Moore. Det ble også utviklet nye innspillingsteknikker, somflersporsinnspilling utviklet avLes Paul, og elektronisk håndtering av lyd av innovatører somJoe Meek. Alt dette var med på utviklingen som skulle føre til rock.
Den samfunnsmessige innvirkningen rock ’n’ roll hadde var verdensomspennende og massiv. Rock ’n’ roll dreide seg om langt mer enn musikkstil, og påvirket livsstil, mote, holdninger og språk. I tillegg kan rock ’n’ roll ha hjulpet borgerrettsbevegelser siden både afroamerikanske og hvite amerikanske tenåringer kom sammen for å lytte til den nye musikken. Tidlig i 1960-årene hadde derimot mye av den opprinnelige musikalske drivkraften og den samfunnsmessige innvirkningen rock ’n’ roll hadde i starten forsvunnet, og det ble lagt mer vekt på tenåringsidoler, dansing og utvikling av letttenåringspop.
I Storbritannia begynte tradisjonelle jazzbevegelser å invitere bluesmusikere til landet.Lonnie Donegans «Rock Island Line» hadde stor innvirkning på utviklingen av rock ’n’ roll i Storbritannia og det oppstod mangeskifflegrupper i hele landet, inkludertJohn Lennons bandThe Quarrymen. Storbritannia utviklet seg til et stort senter for rock ’n’ roll uten raseskillelinjene som holdt «rase-plater» ellerrhythm and blues adskilt i USA.
Cliff Richard hadde den første britiske rock ’n’ roll-hitten med «Move It» og satte effektivt lydbildet i britisk rock på plass. På starten av 1960-årene gjorde bandet hansThe Shadows stor suksess med instrumentalsurfemusikk, og mens rock ’n’ roll gradvis gled over i lett pop og sentimentale ballader, spilte britiske rockeband på lokale klubber, kraftig påvirket av bluesrockpionerer somAlexis Korner. Disse bandene begynte å spille med en intensitet og driv som man sjelden fant hos de amerikanske gruppene på denne tiden.
Mot slutten av 1962 hadde den britiske rockebevegelsen startet med grupper somThe Beatles, som var påvirket av amerikanske musikkstiler somsoul, rhythm and blues og surfemusikk. I starten gjorde de sine egne tolkinger av amerikanske standardsanger. Etter hvert blandet de inn sine egne originale sanger med stadig mer avanserte musikalske ideer og et særegent lydbilde.
I midten av 1962 startetThe Rolling Stones og var en av flere grupper som viste økende påvirkning fra blues, sammen med band somThe Animals ogThe Yardbirds. Sent i 1964 representerteThe Kinks,The Who ogThe Pretty Things den nyemodstilen. Mot slutten av tiåret begynte britiske rockegrupper å utforske psykedelisk musikk med referanser til narkotika.
Rockabilly påvirket en vill, hovedsakelig instrumental, stil kaltsurfemusikk. Surfekulturen selv så ikke på seg selv som en del av rockebevegelsen, men som en konkurrerendeungdomskultur til rock 'n' roll. Som rockabilly ble surfemusikk gjerne spilt i høyttempo. Enkelte melodier var tatt fra rockabilly-,country- ellerfolk-repertoaret, men med nytt arrangement eller ny tekst, ofte med innovativ perkusjon og elektriske gitarer med mye klang og ekko.Dick Dale regnes som pioneren. Tidlige surfgrupper varThe Surfaris ogMike Adams & The Red Jackets i USA, og i StorbritanniaThe Shadows. Vestkystband, somThe Beach Boys ogJan & Dean, la til fyldige harmonivokaler (tidligere kjent fra gospel-bluegrass-grupper somThe Lewis Family). Denne stilen ble kjent som «the California Sound».
Garasjerock er en rå og energisk stil innen rock som blomstret på midten av 1960-tallet, hovedsakelig i USA ogCanada. Stilen er karakterisert av grunnleggendeakkorder spilt påelektriske gitarer og andre instrumenter ofte med enkle og aggressive sangtekster og framføring. Betegnelsen stammer fra oppfatningen at musikerne var unge amatører som ofte øvde i familiens garasje. De spilte ofte for et lokalt publikum og de lagde billige innspillinger. Denne bevegelsen har senere blitt kaltgarasjerock. En del av disse innspillingene er i dag å finne på samleplater. Av de mer kjente gruppene fra denne sjangeren erThe Sonics,Question Mark & the Mysterians ogThe Standells.
Begrepetpop har vært i bruk siden tidlig på 1900-tallet, i betydningen «populær musikk, generelt sett» - men fra midten av 1950-årene begynte begrepet å bli brukt om en sjanger, rettet mot ungdom, som ofte ble oppfattet som et alternativt som var mindre hardt, enn rock'n'roll.[5][6] I etterkant av den britiske bølgen fra omtrent 1967, var begrepet brukt som en motvekt mot begrepetrockemusikk - for å beskrive en form som var mere kommersiell, forbigående og tilgjengelig.[7] Som en kontrast ble rockemusikk ansett for å fokusere på utvidete verker - særlig albumer, og var ofte assossiert med særskilte subkulturer (som for eksempelmotkulturen i 1960-årene), der man la vekt på kunstneriske verdier og «autentisitet», live-fremføringer og viruositet med instrument eller stemme, og ble ofte ansett for å omfavneprogressive utvikling, i stedet for kun å vise frem tidens mote innen musikk.[7][5][6][8]
Mye av pop- og rockemusikk har vært ganske likt med hensyn til lyd, instrumentering og tekst. Begrepene «pop-rock» og «power pop» har vært brukt for å beskrive musikk med mye kommersiell suksess - som bruker elementer fra, eller formen til, rock.[9]
Begrepetpowerpop stammer fraPete Townshend fra gruppaThe Who i 1966, men begrepet var knapt i bruk før den ble brukt om grupper somBadfinger i 1970-årene som var blant de som hadde mest suksess da.[11]
Folkemusikkbevegelsen bestod av personer som særlig likte akustiske instrumenter, tradisjonelle sanger ogblues med samfunnsrelaterte tekster. Den store pioneren for folkevisesjangeren varWoody Guthrie.Bob Dylan ble senere en frontfigur for bevegelsen og hittene hans som «Blowin' in the Wind» og «Masters of War» førte «protestsangene» til et bredere publikum.
Progressive rockeband gikk bort fra de etablerte og vanlige normene for hvordan rock skulle høres ut og eksperimenterte med forskjellige instrumenter, låttyper og musikalske former. Enkelte band, somPink Floyd,The Moody Blues,Procol Harum,King Crimsons,Jethro Tull ogYes, eksperimenterte med nye instrumenter, somtverrfløyte og andre blåseinstrumenter, strykere og fulle orkester. Mange av disse bandene lagde låter som flyttet seg langt fra de tre minutt lange rockelåtene til lengre, stadig mer sofistikerte og ofte pompøse låter og strukturer. Bandet og albumet som definerte sjangeren var britiske King Crimson medIn the Court of the Crimson King fra1969. Progressive rockeband lånte musikalske ideer fra klassisk musikk, jazz, elektronisk og eksperimentell musikk. Progressive rockelåter kunne variere fra svulstige, vakre låter til atonale, disharmoniske og kompliserte låter. Få av dem klarte å oppnå stor suksess, men mange hadde en stor tilhengerskare som fulgte seg. Pink Floyd, Yes,Marillion,Rush,Genesis og et par andre var blant de få bandene innen sjangeren som klarte å skape hitsingler og nå ut til de store massene.
Sent i 1960-årene begynte det tyske publikumet å lytte til progressive rockeband fra Storbritannia og USA. I denne perioden spilte avantgardmusikere iTyskland elektonisk klassisk musikk. Disse tyske avantgardmusikerne tilpasset de elektriske instrumentene sine og dannet en musikkstil som var en blanding av psykedelisk og progressive rock. Tidlig i 1970-årene blandet tysk progressiv rock (senere kaltkrautrock) jazz (Can) og asiatisk musikk (Popol Vuh). Musikken fra band somKraftwerk ogTangerine Dream påvirket etter hvert utviklingen avelektronisk musikk og andre tilknytte sjangrer.
Rocken kom først til Russland på 1970- og 1980-årene, hovedsakelig som progressiv rock. ISovjetunionen var det offisielt forbud mot rock, siden den kom fra Vesten, så det var ingen rockeband som ga ut offisielle album. Det var derimot mange undergrunnsband som holdt konserter i leiligheter, «hvertirniks». Populære band somAkvarium ogKino var pionerer innen russisk rock. De inkluderte ofte fløyte, klarinett, cello, fiolin, saksofon og andre instrumenter som ikke var så vanlig å høre i progressiv rock. I 1986 ble albumetRed Wave gitt ut i USA med de fire populære russiske rockebandeneKino,Akvarium,Alisa ogStrange Games.
Rock 'n' Roll som en samlende samfunnsbevegelse nådde et toppunkt med de storerockefestivalene på slutten av 1960-årene. Den mest kjente av disse varWoodstock i 1969 som startet som en tre dager lang kunst- og musikkfestival og endte som en «happening» med mange hundre tusen ungdommer til stede. Sent i 1960-årene blandetLed Zeppelin psykedelia sammen med tradisjonelle bluessanger.
Psykedelisk rock fikk et lite oppsving i midten av 1980-årene med band somEcho & The Bunnymen ogR.E.M., som benyttet ideer fra band somThe Doors ogThe Byrds i den blomstrende postpønk-bevegelsen. I tillegg brukte band fraLos Angeles, en bevegelse kaltPaisley Underground, psykedelia og folkrock fra 1960-årene i amerikanskNew Wave.
Sent i 1950-årene ble den amerikanske motkulturen kaltbeatnik assosisert med antikrigsbevegelser som var mot atombomber, somCND i Storbritannia. Begge var assosiert medjazzbevegelsen og den stadig voksendefolkevisebevegelsen.
Det var likevel i Storbritannia at glamrock for alvor ble et kulturfenomen og stjernene her var av de største stjernene innen popkulturen fra 1971 til rundt 1974. Glamstilen var i seg selv en nostalgisk blanding av forskjellige stilarter, både visuell kunst og musikk, fraHollywoodglamor i1930-årene, erotisk pin-up og tenåringsopprøret i forbindelse med rock 'n' roll i 1950-årene, førkrigskabaretteater,viktoriansk litteratur ogsymbolisme, til gammel og okkultmystisisme ogmytologi (som Bowies referanser tilAleister Crowley til «Starman» i sangenmed samme navn og T. Rexs «Cosmic Dancer»). Glamrock er kanskje mest kjent for den seksuelle og kjønnslige flertydigheten ogandrogyniteten, samt bruken av teatralske virkemidler.
Utover i glamrockperioden tok mange tyggegummiartister somElton John,Slade,Gary Glitter ogAlvin Stardust opp en råere og mer seksuell glamstil. Andre tidligere kjente artister, somThe Rolling Stones ogLou Reed, kastet seg på glamrockbølgen og spilte inn flere av sine mest kjente sanger (som Reeds eneste hitsingel, «Walk on the Wild Side»). Glamrocken ble ikke like populær i Amerika, der de store massene hadde problemer med å forstå den hybride og kunstneriske stilen som konkurrerte med mindre krevende artister somLed Zeppelin ogTony Orlando (på hver sin ende av skalaen), og artister som T. Rex ogRoxy Music fikk bare en brøkdel av suksessen de hadde i Storbritannia.
The Beatles,The Rolling Stones,Grand Funk Railroad og The Who begynte å spille for store publikum på arenaer og stadioner. Den økende populariteten til metall- og progressive rockeband førte til at flere band klarte å selge ut store konsertsteder. Underholdningsselskaper markedsførte en rekke arenarockband somJourney,Boston,Styx,REO Speedwagon,Heart ogForeigner sent i 1970-årene. Denne musikkstilen blir noen ganger også kalt «stadion rock», «klassisk rock» eller «gitarrock».
Flere band var med på å drive frem ny teknologi for å avholde store konserter. Dette var band somThe Who,Led Zeppelin,Peter Frampton,Pink Floyd ogQueen. Et annet arenarockband erU2, som la ut på en av de mer overdådige arenarockturneene gjennom tidene medZoo TV Tour, som bestod av den nyeste teknologien som var tilgjengelig i tidlig 1990-årene med mange store TV-skjermer.
Som musikkstil er den meget velproduserte, som omfattet dramatiske sanger og langsommere, sentimentale powerballader, med sterkt fokus på melodi og benyttet hyppig hymnelignende kor. Andre karakteristiske trekk er framtredende gitareffekter og stor bruken av tangentinstrumenter.
Punkrock, eller pønkrock, startet som en reaksjon på svulstig, produsentdrevetdisco og kommersialiseringen av hardrock og stadionrock. Tidlig pønk lånte mye fra garageband-tida, der bandene ikke trengte å være eksperter på instrumentene sine. Pønk var forenklet musikk med tre akkorder som var lett å spille. Mange av bandene hadde også som mål og sjokkere samfunnet.Ramones har ofte blitt regnet som det første pønkbandet,[12][13] men det var mange band som startet opp samtidig med dem iNew York. Artister somPatti Smith,The Heartbreakers ogTelevision spilte den samme kjappe, enkle formen for rock og holdt ofte konserter sammen med the Ramones på klubbenCBGB. Den tidlige pønkbevegelsen hørtes noe annerledes ut enn senere pønkband ogVelvet Underground var en stor inspirasjonskilde.
I 1976 reiste the Ramones, sammen med det britiske pønkbandetSex Pistols, på turne iStorbritannia. Turneen har fått æren for å inspirere til starten på den første bølgen av engelske pønkband somThe Clash,The Damned ogThe Buzzcocks. I England ble musikken mer voldelig med et politisk uttrykk, noe som var representert med de to første singlene til Sex Pistols, «Anarchy in the U.K.» og «God Save the Queen». Til tross for at de ble bannlyst påBBC klatret platene raskt til toppen av salgslistene i Storbritannia. Mange i pønkmiljøet var kritiske til at pønkrocken skulle toppe listene og dermed ble kommersialisert, og dette var opphavet til uttryket «Punk's Not Dead».The Exploited skrev en sang med denne tittelen og hevdet at nå som om pønkrock ble mer populært skullehardcore punk oppstå med et nytt aggresjonsnivå og ta musikkstilen til undergrunnsmiljøet igjen. Andre band som The Clash var ikke like nihilistiskf og var mer åpent politiske og idealistiske.
Da Sex Pistols turnerte i Amerika spredte de musikken sin til vestkysten. Før dette hadde pønk stort sett vært et østkystfenomen i USA. Sent i 1970-årene startet en pønkbevegelse i California med band somDead Kennedys,X,Fear, theGerms,Circle Jerks ogBlack Flag.
Pønk utviklet seg i undergrunnsbevegelsen til hardcore pønk, en undersjanger som startet i Nord-Amerika rundt 1980. Lydbildet var generelt tykkere, tyngre og raskere enn tidligere pønkrock. kjente band innen denne sjangeren varBlack Flag,Minor Threat ogBad Brains. Sangene var vanligvis korte, raske og larmende med tema som apati, kedsomhet, politikk, personlig frindh, vold, krig og underkulturen i seg selv. Hardcore pønk spredte seg videre til andre undersjangre somskate punk,melodisk hardcore ogmetalcore.
Punkrock tiltrakk seg mange fra kunst- og studentverden og etter hvert dukket det opp band med en noe mer kunstnerisk tilnærming til musikkstilen, somTalking Heads ogDevo. Enkelte begynte å skildre disse lettere pønkbandene somNew Wave for å skille dem fra de tyngre pønkebandene.
Om pønkrock var et samfunns- og musikalt fenomen ble dette ikke reflektert i platesalget og små selskaper som spesialiserte seg på pønk, somStiff Records, hadde gitt ut det meste av pønkmusikken. Musikken ble heller ikke mye spilt på radio, som fremdeles var dominert avdisco og albumrock. Platedirektørene som ikke hadde hoppet på pønkbevegelsen så derimot et potensial i de mer tilgjengelige new wave-bandene og begynte og gi kontrakter og markedsføre alle band som kunne knyttes til pønk eller New Wave. Mange av disse bandene, somThe Cars ogThe Go-Go's var i hovedsak popband kledd opp som New Wave-band. Andre, somThe Police ogThe Pretenders, klarte å dra nytte av den økende populariteten til New Wave-bevegelsen og skapte seg langvarige og kritikerroste karrierer.
Mellom 1982 og 1985 tok band påvirket avKraftwerk,David Bowie ogGary Numan new wave i nye retninger somnew romantic med band somDuran Duran,A Flock of Seagulls,Culture Club,Talk Talk og theEurythmics. Noen av disse bandene lotsynthesizer erstatte alle andre instrumenter. Denne perioden oppstod samtidig med atMTV ble dannet og førte til at denne musikkstilen ble mye markedsført og fikk stempeletsynthpop. Enkelte rockeband endret musikalsk retning og fikk også mye spilletid på MTV, som for eksempelGolden Earring som opplevde ny suksess med sangen «Twilight Zone», men i hovedsak var tiden for gitarbasert rock over. Selv om mange «new wave-samlinger» inneholder sanger fra denne perioden omfatter new wave egentlig tidligere band somthe Knack ellerBlondie.
I lag med New Wave utvikletpost-pønk seg ut fra pønkrock. New Wave og post-pønk blir innimellom brukt om hverandre, men post-pønk var typisk mer utfordrende, kunstnerisk og slitende. Bevegelsen startet med bandenePublic Image Ltd.,The Psychedelic Furs ogJoy Division og flere band somSiouxsie & the Banshees,The Fall,Gang of Four ogEcho & The Bunnymen fulgte snart etter. Dette var hovedsakelig et britisk fenomen, men det mest suksessfulle bandet som dukket opp fra post-pønk varirskeU2, som sent i 1980-årene hadde blitt et av de største bandene i verden.
I 1980-årene ble rock stadig mer variert og mangfoldig. I denne perioden kom «the New Wave of British Heavy Metal» med band somIron Maiden ogDef Leppard. Tidlig i 1980-årene spilteEddie Van Halen gitar på innovative måter, mens vokalister somDavid Lee Roth (fra Van Halen) ogFreddie Mercury (fraQueen, som han hadde gjort gjennom 1970-årene) nesten hadde gjort rollen som frontmann om til en kunstform. New Wave-bandene var populære og artister somBilly Idol ogThe Go-Go's ble mer kjent. Amerikanskheartland rock fikk mange tilhengere med artister somBruce Springsteen,Bob Seger,Donnie Iris,John Mellencamp og andre. Med den amerikanske folkartistenPaul Simon og den britiske, tidligere progrockstjernenPeter Gabriel i spissen ble rock blandet med folkemusikk fra andre steder i verden. Denne blandingen fikk navnet «verdensmusikk» og inkluderte stilarter somaboriginerrock. Samtidig begynte mer ekstreme former for rock å ta form. Tidlig i 1980-årene dukket den rå og aggressive musikkstilenthrash metal opp i undergrunnsmiljø og noen få band, somMetallica ogMegadeth, fikk etter hvert stor suksess.
Twisted Sister var et typisk glam-metal band med permanent i håret, nagler, lær, sminke og staffasje under konsertene sine.
En sjanger som var populær i 1980-årene varglam metal, stundom uformelt kalt puddelrock. Stilen var påvirket av artister som Aerosmith, Queen, Kiss,Alice Cooper,Sweet og theNew York Dolls, og de første kjente glam metal-bandene var mellom annetMötley Crüe,W.A.S.P.,Ratt ogQuiet Riot. De ble kjent for sin utsvevende livsførsel, permanent i håret, bruk av sminke og klær. Sangene var bombastiske og ofte macho med tekster som fokuserte på sex, drikking, narkotika og det okkulte.
I 1986 kom en ny, mer kommersialisert bølge med glam metal-band, ledet av gjennombruddet tilBon Jovi og band somPoison ogCinderella. Et par år senere kom gjennombruddet til en noe tyngre (og ofte pønk-inspirert) undergenre, ofte kalt «Sleaze Glam». Band somGuns N' Roses,Skid Row,Dangerous Toys ogFaster Pussycat hører til i denne genren.
Uttrykket alternativ rock dukket opp tidlig i 1980-årene for å skildre rockeartister som ikke passet inn i de andre sjangrene som fantes på denne tiden. Band som ble kalt «alternative» kunne ha en nesten hvilken stil som helst så lenge den ikke var vanlig å høre på radio. De fleste alternative rockebandene var likevel påvirket av pønkrockbevegelsen. Viktige band som hørte til denne sjangeren i 1980-årene varR.E.M.,Sonic Youth,The Smiths, thePixies,Hüsker Dü,The Cure og mange andre. Artistene ble stort sett gitt ut på selvstendige plateselskaper og bygde opp en stor tilhengerskare i undergrunnsmiljø gjennomstudentradio, fanmagasiner og turnering. Selv om disse gruppene ikke oppnådde store salgstall påvirket de generasjonen av musikere som dukket opp i 1980-årene og flere endte opp med stor suksess i 1990-årene. Av undersjangre som hører til alternativ rock i 1980-årene erjangle pop,gothrock,studentrock ogindiepop. Det neste tiåret skulle alternativ rock komme frem i lyset medgrunge i USA og britpop i Storbritannia.
I starten av 1990-årene var rock dominert av glatt og kommersiell glammetal, puddelrock og stadionrock.MTV hadde dukket opp og markedsførte det overdrevne fokuset på image og stil. Utilfreds med dette begynte band i statenWashington, og særlig rundtSeattle, å utvikle en ny rockesjanger som sto i sterk kontrast til den kommersielle rocken på denne tida.
Sjangeren fikk etter hvert navnet grunge, som betyr «skitt» eller «møkk». Uttrykket virket kanskje passende på grunn av den skitne lyden og den lurvete fremferden til de fleste musikerne. Grunge blandet elementer frahardcore pønk ogheavy metal til et eget lydbilde og brukte mye gitar med forvrenging,fuzz ogfeedback. Tekstene var typisk apatiske og fylt med angst, og omfattet tema som fremmedgjøring og følelsen av å være innesperret, men de var også kjent for svart humor og parodier på kommersiell rock.
Band somGreen River,Soundgarden, thePixies, theMelvins ogSkin Yard var pionerer innen sjangeren, medMudhoney som det mest suksessfulle bandet på slutten av tiåret. Grunge var likevel nesten bare et lokalt fenomen frem til 1991 daPearl Jam ga ut albumetTen ogNirvana kort tid etter kom medNevermind, som ble en enda større suksess. Begge bandene var mer melodiske enn sine forgjengere og ble raskt en stor suksess over hele verden. De nektet likevel å la seg selge av rockeindustriens markedsføring. I 1991 og 1992 fikk også andre grungeband somSoundgarden,Alice in Chains ogCandlebox et større publikum. Kommersiell rock og metal forsvant nesten helt i denne perioden.
Mens grunge i seg selv var noe avgrenset ble påvirkningen sjangeren fikk langt større. Mange artister som følte misnøye med den kommersielle rockemusikken fant nå plateselskap og publikum som var villige til å lytte, og slik oppstod mange alternative rockeband fra undergrunnen. Dette banet veg for band somthe Smashing Pumpkins ogStone Temple Pilots som først ble stemplet som grunge, men som senere fikk stor suksess som selvstendige band utenfor denne sjangeren.
Tidlig i april 1994 endret populariteten til grunge seg brått da frontmann i Nirvana,Kurt Cobain, døde. Da Alice in Chains' frontmann,Layne Staley døde i 2002, var dette stort sett slutten på grungebevegelsen. Mot slutten av 1990-årene hadde mange av grungebandene gått i oppløsning eller de hadde endret musikalsk retning.
Mens rockeindustrien i Amerika fokuserte på grunge, post-grunge oghiphop ga mange britiske grupper seg ut på en ny bølge av musikk inspirert av 1960-årene, ofte kaltbritpop, med band somSuede,Oasis,Supergrass,Manic Street Preachers,Pulp ogBlur. Disse gruppene baserte seg på mange stilarter fra undergrunnsbevegelsen i Storbritannia i 1980-årene, inkluderttwee pop,shoegazing ogspace rock, samt tradisjonell britiske gitarbasert rock som the Beatles og glam rock. En periode var rivaliseringen mellom Oasis og Blur på samme nivå som the Beatles vs Rolling Stones-striden i 1960-årene eller Nirvana-Pearl Jam-rivaliseringen i Amerika. Mens band som Blur gikk i fotsporene tilSmall Faces ogThe Kinks, blandet Oasis holdningene til the Rolling Stones med melodiene til the Beatles.The Verve ogRadiohead, som ikke var britpop, men som tok del i den nye britiske rockebølgen, fant inspirasjon i artister somElvis Costello,Pink Floyd ogR.E.M., noe som ga utslag i det mest kritikerroste albumet til Radiohead,OK Computer. Mange av disse bandene ble svært populære (men bare for en kort periode i USA) og på et tidspunkt ble Oasis utropt til «det største bandet i verden» på grunn av albumet(What's the Story) Morning Glory? som solgte 19 millioner eksemplarer verden over. Flere av bandene ble likevel oppløst etter noen år og sjangeren ble gradvis mindre populær. Radiohead har i ettertid vært mer eksperimentelle og mindre radiovennlige, noe som startet med det kritikerroste albumetKid A. Noen britpopband, som Manic Street Preachers, Oasis og Supergrass, er fremdeles aktive.
Fra midten av 1900-tallet hadde uttrykket «alternativ musikk» mistet mye av den opprinnelige betydningen siden radioer og platekjøpere fattet interesse i stadig økende grad, og dette gjorde musikken både kommersialisert og sterkt markedsført. Mot slutten av tiåret haddehiphop presset mye av den alternative rocken bort fra hovedstrømmen og det meste av rocken som var igjen varpop-punk eller glatte versjoner av grunge- og rockblandinger.
Mange artister ble værende utenfor den kommersielle musikkindustrien, enten fordi de ikke kom inn eller fordi de hadde valgt det selv. Disse ble en del avindierockbevegelsen. Indierockband tok totalt kontroll over sin egen musikk og karrière og ga ofte ut album på sine egne selvstendige plateselskap, og støttet seg til turnering, at musikken spredte seg mellom venner og på selvstendige radioer eller studentradioer for markedsføring. Indierockbevegelsen hadde mer fellesetos enn musikalske likheter som fellesnevner og musikkstilen varierte fra harde, grunge-liknende band somThe Cranberries,Superchunk til eksperimentelle band somPavement og pønk-folkesangerer somAni DiFranco.
Mange land har et omfattende lokalt indierockmiljø som til tider kan være mer populære enn kommersielle grupper, men de er ofte helt ukjente utenfor landegrensene.
Et resultat av pønkeksplosjonen i 1970-årene var pop-pønk. Med band somBuzzcocks ogthe Ramones ble ikke sjangeren like kommersielt suksessfull som navnet kanskje skulle tilsi, men de påvirker fremdeles mange artister som opptrer i dag. Blandingen av popmelodier, raske toner og rå tekster, samt lyden av pønkrock er merkbar hos alt fra Nirvana til Oasis.
I dag blir begrepet pop-pønk brukt for å skildre moderne rockeband med sterkt pop-preget musikk somGreen Day ogThe Offspring, mensBlink-182 ogSum 41 førte undersjangeren til nye høyder sent i 1990-årene og tidlig 2000-årene.
EtterKurt Cobain døde dukket en ny stil kaltpost-grunge opp. På samme måte som forholdet mellom pop-pønk og pønkrock, er post-grunge forskjellig fra vanlig grunge ved at den er mer radiovennlig og poporientert. Etter atSilverchair fraAustralia fikk internasjonal suksess med debutalbumetFrogstomp begynte plateselskaper aktivt å lete etter «det nye Nirvana». Tidligere Nirvana-trommisDave Grohls nye bandFoo Fighters hjalp til å gjøre sjangeren populær og andre band somBush,Seether,Creed,Collective Soul,Everclear ogLive gjorde post-grunge til en av de mest kommersielle og levedyktige undersjangrene sent i 1990-årene.
Den kvinnelige soloartistenAlanis Morissette oppnådde også suksess og ble stemplet som post-grunge. I 1995 ble albumet hennesJagged Little Pill en stor hit med direkte, avslørende sanger som «You Oughta Know». Med ærlige, selvsentrerte tekster, som for eksempelTori Amos', blandet med en post-grunge, gitarbasert stil, klarte produsentGlen Ballard å ta selvinnsikten som hadde vært vanlig i grungetekster til de store massene. Suksessen medJagged Little Pill påvirket mer pop-orienterte kvinnelige artister i 1990-årene, somFiona Apple,Jewel ogLiz Phair.
I 1990 oppnåddeFaith No More suksess med singelen «Epic», som kombinerte heavy metal med rap. Dette banet veg for band somRage Against the Machine og senereLimp Bizkit,Korn,System of a Down ogSlipknot. Kombinasjonen av rap og rock ble en suksess. Senere kom blandinger av grunge, metal og hiphop, mer kjent somrap-rock og dette skapte en ny bølge med suksessrike band somLinkin Park ogP.O.D.. Mange av disse bandene ser også på seg selv som en del av den beslektet sjangerennu metal.
Tidlig i 2000-årene ble hele musikkindustrien rystet etter påstander om massive brudd på musikkrettighetene ved hjelp avfildelingstjeneseter somNapster. Dette førte til flere søksmål mot private fildelere av plateselskapenes interesseorganisasjonRIAA.
Albumsalget har gått nedover for de fleste musikksjangre gjennom 2000-tallet. Den største medvirkende faktoren til dette erdigitale nedlastinger. Mange kjøper kun de sangene de vil ha, og ikke alltid hele album.
Etter å ha eksistert i undergrunnen i alle år ble garage rock brått populært igjen medgarage rock revival. Band somThe White Stripes,The Strokes,The Vines ogThe Hives ga alle ut suksessrike singler og album. Denne bølgen blir noen ganger kaltback-to-basics rock («tilbake til det grunnleggende») på grunn av det upolerte lydbildet.
Metalcore utviklet seg tidlig i 1990-årene, men ble først populært i 2000-årene da musikkvideoer av band somBullet for My Valentine,Killswitch Engage,Atreyu ogAvenged Sevenfold ble vist på TV. Metalcore kom til som en blanding av hardcore pønk og post-hardcore med metal. Påverkning fra tidligemocore ogscreamo er også vanlig.
FilmenBlackboard Jungle hadde premiere i Norge i november 1955 (med norsk tittel,Vend dem ikke ryggen).[14][15] I filmen spilles sangen «Rock Around the Clock», sammen med rulleteksten på begynnelsen av filmen.
Den 20. september 1956 var detrockeopptøyer i Oslo.[14] Den samme kvelden hadde filmenRock Around the Clock blitt vist på kino. I 1958 ga Rocke-Pelle ut en plate. Samme år fantes det såkalte «Rocketeltet» utenfor Akershus festning i Oslo, derKjell Karlsens orkester spilte.[16]
^«Rock & Roll» (på engelsk). Allmusic. 25. oktober 2010. Arkivert fraoriginalen 4. november 2010.
^Robert Crwaford (28. februar 2017).«5 Things You Didn’t Know About the Memphis Music Scene» (på engelsk).Arkivert fra originalen 30. september 2020. Besøkt 23. februar 2024. «A July 1954 performance by Elvis Presley at the Levitt Shell is widely considered to be the first-ever rock & roll concert.»
^abFrith, S. (2001): «Pop music» i: Frith, S.; Stray, W. & Street, J., red.:The Cambridge Companion to Pop and Rock, Cambridge: Cambridge University Press,ISBN 0-521-55660-0, s. 93–108.
