Robert A. Dahl | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 17. des.1915[1][2][3][4]![]() Inwood[5] | ||
Død | 5. feb.2014[1][6][4][7]![]() Hamden | ||
Beskjeftigelse | Statsviter,professor,sosiolog ![]() | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Doktor nauk i statsvitenskap | ||
Utdannet ved | Yale University (–1940) (akademisk grad:ph.d., doktorgradsveileder: Francis Coker)[8] University of Washington (–1936) (akademisk grad: bachelorgrad)[8] | ||
Doktorgrads- veileder | Francis Coker[9] | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | National Academy of Sciences (1972–)[10] American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society British Academy | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer Guggenheim-stipendiet (1950)[11] Johan Skytte-prisen (1995)[12] Wilbur Cross Medal (1986)[13] Sterling Professor Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2001) Spitz Prize | ||
Arbeidssted | Yale University (1946–1986)[6][8] | ||
Fagfelt | Statsvitenskap | ||
Doktorgrads- studenter | |||
Kjent for | Who Governs? | ||
Robert Alan Dahl (1915–2014) var enamerikanskstatsviter avnorske aner. Han varprofessor vedYale University.
Dahl ble født i Inwood, Iowa, men vokste opp i Skagway, Alaska.[15] Hans farfar Iver Pedersen Dal immigrerte til USA i 1865 fra gården Dal Vestre vedSnåsavatnet utenforSteinkjer.[15] Robert Dahl var klar over sine norske røtter hele livet og besøkte forfedrehjemmet flere ganger.[15]
Dahls trolig mest kjente bok erWho governs? fra1961. Her undersøkte han i detalj de formelle og uformelle maktnettverkene iNew Haven,Connecticut, og konkluderte med at det finnes en rekke maktgrupper og makteliter som står i både motstrid og samarbeid med hverandre. Ut fra disse resultatene utviklet Dahl begrepetpolyarki, ellermangemannsvelde, som betegnelse på de moderne vestlige demokratiene. Gjennom flere bøker har han siden utdypet og problematisert dette begrepet, og blant annet tatt til orde for en kapitalisme der økonomien blir underlagt demokratiske vedtak, delvis basert på erfaringene iJugoslavia. I bokaAfter the revolution tok Dahl også fatt i politikken til systemoverskridende og revolusjonære bevegelser og stilte spørsmålet om hvordan etsosialistisk demokratisk system bør organiseres.
I de senere årene tok Dahls forskning en mer pessimistisk tone. IHow Democratic Is the American Constitution? fra2001 foretar Dahl en kritisk gjennomgang avden amerikanske grunnloven, og konkluderer med at den har flere både potensielt og reelt udemokratiske elementer. Særlig viktig er eksistensen avsenatet ogvalgkollegiet, institusjoner Dahl mener ble innført for å forhindre at den virkelige folkemeningen skulle få gjennomslag i politikken. Men også andre sider ved amerikansk grunnlov og politisk tradisjon blir kritisert for å ha demokratiske svakheter sammenlignet med europeiske polyarkier. I sin siste bok,On Political Equality fra2006 binder Dahl sammen tråder fra flere tidligere bøker til å advare mot en utvikling der økt økonomisk og materiell ulikhet fører til økt politisk ulikhet.
Dahl holdtStein Rokkan-forelesningen i1984 og mottok i1995Johan Skytte-prisen.