Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Ris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ris (andre betydninger)
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder enliste over kilder, litteratur ellereksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikkeverifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebasertereferanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Ris
Nomenklatur
Oryza
Linnaeus
Populærnavn
ris
Hører til
grasfamilien,
Poales,
blomsterplanter
Økologi
Antall arter:ca. 20
Habitat:våtmark
Utbredelse:Afrika og sørøstligeAsia
Inndelt i
Oryza sativa

Ris (Oryza) (fragresk ὄρυζα,orytsa) er blitt dyrket somkornslag iAsia i mer enn5 000 år. Betegnelsen brukes både om kornet og planten.

På verdensbasis regnes den som et av de viktigste kornslagene, ettermais oghvete. Det er det enestehovednæringsmidlet for nesten 50 % av verdens befolkning, og i motsetning til de andre kornslagene, er mer enn 95 % av rishøsten føde for mennesker. På noen asiatiskespråk er ordet for «ris» og «mat» det samme.

Etymologi

[rediger |rediger kilde]

Ordet for ris i nesten alleeuropeiskespråk kommer vialatin fra detgreske ordet ὄρυζα,oryza. Ordet kommer opprinnelig (viafønikisk) fra dettamilske ordet அரிசிarici (uttaltærrissi).

Botanikk

[rediger |rediger kilde]

Ris er egentlig enslekt igrasfamilien (Poaceae) og består av cirka 20arter. To av artene dyrkes ijordbruket;Oryza sativa, som er enasiatisk art, ogO. glaberrima, som er enafrikansk art.

Risen man dyrker i de flesteland, er asiatisk ris. Afrikansk ris har aldri vært utbredt og har blitt enda mindre vanlig i dag. Man har sluttet å bruke den i mange afrikanske land, bortsett fra iriter.

Den viktigste arten erO. sativa, en etthalvårig, fra 60cm til litt over en meterhøy plante med relativt brede, litt kraftige blad og en lang topp av sammentrykte og enkornete småaks.

Risplanten er etthalvårig og blir omtrent 1,2 meter høy.Bladene til planten er lange og flate.Blomsterstanden til risen har mangesmåaks med en blomst som korn vokser ut av. Det finnes nesten 80 000 risvarianter i verden.

Dyrking

[rediger |rediger kilde]
Rismark iBangladesh.

Ris blir dyrket i mange land. De størsteprodusentene erKina,India,Japan,Bangladesh,Indonesia,Thailand ogBurma. Dessuten erVietnam,Brasil,Sør-Korea,Filippinene ogUSA også viktige risprodusenter. Omtrent 450 milliarder kilo ris høstes hvert år.

Asiatisk ris

[rediger |rediger kilde]
Ris dyrket i terrasser påJava iIndonesia.

Asiatisk ris dyrkes påkystland,elvedeltaer ogelvesletter i tropiske, subtropiske og tempererte områder. Man sårfrøene i klargjorte bed. Etter atfrørenningene er 25 dager gamle, men før de blir 50 dager gamle, må de plantes i enrismark som står undervann. Vannet må være 10 cm dypt så lenge plantene vokser. Vanligvis er markene omgitt avdemninger som holder på vannet. Omplantingen kan være problematisk i områder som er avhengige avmonsunen. Hvis monsunen kommer litt for tidlig eller litt for sent, kan bøndene miste heleavlingen sin.

Bruken av så mye stillestående vann fører til atmalaria og lignendesykdommer kan spre seg.Bønder har brukt mange avanserte måter for å hindre det. IBengal ogTamil Nadu har det vært vanlig å hafisk i rismarkene, og disse spiste larvene tilmygg og andreskadedyr.

Afrikansk ris

[rediger |rediger kilde]

Afrikansk ris kan dyrkes på samme måte som asiatisk ris, men iNigerdeltaet bruker man en helt annen metode. Risen blir sådd ved breddene avNigerelva før denflommer over. Afrikansk ris vokser i dypere vann enn asiatisk ris og høstes bare etter at det har vært flom. Vannet er vanligvis så dypt at bøndene må brukebåter ellerkanoer for å høste risen.

Polering

[rediger |rediger kilde]
Dobbelpolert hvit ris og enkeltpolert brun ris side om side.

Etter at risen er høstet, måagnene skilles frakornet. Dette kan gjøres på mange forskjellige måter. Den vanligste er å polere risen ved bruk avmaskin.

Vanlig maskinpolering (også kalt dobbelpolering) fjerner både agnene og en stor del avkliet. Risen ser veldig hvit ut og har en matt glans, men mister store deler avnæringsstoffene sine, særligtiamin. Det er også mulig å polere risen mer forsiktig (ofte kalt enkelpolering) slik at bare agnene blir fjernet. Ris som er enkelpolert ser brunere ut og inneholder merprotein,tiamin,niacin,riboflavin,jern ogkalsium. I Sør-India er det vanlig å halvkoke ris før den blir polert, noe som gjør det lettere å fjerne agnene ogcellulosen uten å ødelegge næringsstoffene i risen.

Ris kan også stampes for hånd. Håndpolert ris er enda mer næringsrikt, men kan også ha mer cellulose i kliet sitt. Dette gjør det vanskelig for kroppen å ta opp næringsstoffene fra risen.

Historie

[rediger |rediger kilde]

Asiatisk ris

[rediger |rediger kilde]

Menneskene har spist ris i over 7000 år. Risplanten kommer trolig fra det sørligeKina eller nordligeThailand og spredde seg tilSentral-Asia,Indonesia,Japan,India,Iran ogMidtøsten. Man tror at intensiv risdyrking begynte iAsia rundt 3000 år f.Kr. dabønder begynte å omplantefrørenningene og gjørme markene slik at de holdt vannet bedre. Det er mulig at både indere og kinesere begynte med dette uavhengig av hverandre.

Et kinesiskdekret om risplanting fra omtrent 2800 f.Kr. er den første skriftlige nedtegnelsen man har om ris. I dengreske tiden ogRomerriket var ris blitt kjent iEuropa. Man tror at risdyrking iHellas og området rundt begynte med atsoldatene tilAleksander den store hentet risen fraIndia, men det spredde seg ikke videre i Europa etter det.

I det7. og8. århundre begyntearaberne med risdyrking iSpania. Senere begynte man også å dyrke ris iItalia ogFrankrike, men det ble bare dyrket i små mengder førrenessansen. Lenge trodde man at risdyrking førte til dårligluft som ga folkmalaria, og det var derfor ulovlig å dyrke ris i mange deler av Italia og Frankrike før det17. århundre.

Spanjolene tok med seg ris tilSør-Amerika i det 17. århundre, og risdyrking kom også tilNord-Amerika i det samme århundre medslaver fraMadagaskar som ble tatt tilSør-Carolina.Jorda i dette området var både flat og rik, og var derfor svært godt egnet for ris. Et dokument fra1685 handler om risdyrking langs kysten, og i1726 ble nesten 4500 tonn ris eksportert overCharleston havn. Risdyrking i sørøstlige deler avUSA sluttet daslaveriet tok slutt, men det hadde da spredd seg tilTexas,California,Arkansas og andre deler av USA, og ris er nå et av de viktigste kornslagene i USA.

Afrikansk ris

[rediger |rediger kilde]

Ris er blitt dyrket iAfrika i mer enn 3500 år. Man tror at det begynte langsNildeltaet, og spredde seg derfra. Romerske historikere sier at folket iFezzan-området (moderneLibya) dyrket ris, og det er sannsynlig at risdyrking var vanlig iSahara-området før det ble enørken. Det er også mulig å lese om afrikansk ris i bøkene skrevet av de første europeiskeoppdagerne.Leo Afrikanus sin omtale av risdyrking i Sokoto-området avNigeria1560-tallet viser at bønder der ennå brukte afrikansk ris.

Bruken av afrikansk ris spredte seg ikke langt. Mellom det8. og16. århundre ble asiatisk ris introdusert i mange deler avAfrika.Asiatisk ris ga større avlinger enn afrikansk ris, og det ble dyrket asiatisk ris i stedet for afrikansk ris i nesten alle deler av Afrika. I dag blir afrikansk ris bare dyrket i noen deler avSenegal ogNigeria og blir brukt i religiøseriter. Mange har kritisert dette fordi de hevder at afrikansk ris er bedre tilpasset afrikanskmiljø.

Den grønne revolusjonen

[rediger |rediger kilde]

1960-tallet var det et stort samarbeid som het «Den grønne revolusjonen».Naturvitenskapsmenn over hele verden forsket for å komme fram til risvarianter som ga mer korn og var resistente motsykdom ogskadedyr. Håpet var at det skulle redusere risikoen for feilslåtteavlinger, og over tid utryddehungersnød. Mange nye varianter ble til i den grønne revolusjonen, men de ble ikke like gode som folk hadde håpet på.

Risretter

[rediger |rediger kilde]
Riskrem er en vanlig norsk og danskjuledessert.

I risområdene i hele Asia serveres det ris til nesten alle måltider. Det er vanligst å koke risen, men man kan også dampe den, for å få en klebrigere ris. Risen kan kokes alene eller sammen med krydder, for eksempelsafran ellergurkemeie, ellermed småbiter av for eksempelnøtter eller hakkedegrønnsaker.

Rismel og rispulver blir brukt til en rekke ulike retter, som rispannekaker,melboller ogsøtsaker.

Ris i Norge

[rediger |rediger kilde]

Ris er aldri blitt dyrket iNorge, men er blitt brukt ganske lenge. Tradisjonellenorske matretter av ris inkludererrisgrøt,riskrem,rispudding ogtrondheimssuppe.Rismel er hovedingrediensen i en typesukkerbrød som blir kaltriskake noen steder.Sørlandsrettenriskake inneholder først og fremstrisgryn ogmelk. Noe nyere i det norske kjøkkenet er den opprinneligtyrkiske matrettenkålrulett og denitalienske matrettenrisotto, i tillegg til kokt ris som hører til middagen. I vår tid har blant annet økningen av utenlandsreiser og den voksendeinnvandringen ført med seg mange nye matretter i det norske kjøkkenet, slik somrisnudler ogpaella.

Populære rissorter i Norge er jasminris fra Thailand og basmatiris fra India og Pakistan.

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ris&oldid=24887101»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp