Arten er svært tallrik oglivskraftig.[1] Man regner med en global populasjon på cirka 51–73 millioner individer, hvorav cirka80 % befinner seg i Europa (tilsvarende 20–29 millioner par).[1]
Ssp.iranica hybridiserer med nominatformen øst iTyrkia og vest iTranskaspia.[2] De foreslåtte raseneexcelsa (Marokko,Algerie ogTunisia),ghigii (Sardinia) ogkleinschmidti (fra det sentraleSkottland) blir som regel regnet med til nominatformen, mens rasenkirmanica (Sørøst-Iran) regnes inn underssp.casiotis.[2] Det er derfor barekonsensus om fem underarter, hvorav fire nålevende.
Ringduasøyne har en tynn grå øyering og ofte blekguliris. De hvite nakkeflekkene er karakteristiske for arten.Ringdua er lett gjenkjennelig på de hvite nakkeflekkene og vingebåndene. Arten er dessuten større enn de andre duene iEuropa.
Ringdua er den fysisk største av duene i Europa, med en kroppslengde på 41–45 cm og en vekt rundt 284-690 g.[2] I tillegg til størrelsen skiller ringdue seg fratamdue ved å ha større bryst, lengre stjert, og et proporsjonalt mindre hode. Dette skiller også ringdue fra andre ville duer. Arten blir av og til forvekslet medskogdue, som imidlertid mangler de karakteristiske hvite nakkeflekkene og vingebåndene.[2]
Fjærdrakten er i hovedsak blågrå (lysere over ryggen) med grønnblåskimrende innslag, spesielt på hodet og i nakken. Brystet er rosafarget, men ikke like uttalt hos hunner som hos hanner. Arten har dessuten to karakteristiske hvite nakkeflekker og hvite vingebånd, som er godt synlige i flukt, men ikke like uttalt hos hunner som hos hanner. Stjert og vinger har dessuten tydelige svarte markeringer, mens undersiden mer lysegrå. Beina er korte, relativt kraftige og brunaktige i fargen. Nebbet er gult hos voksne individer og har rødaktig vokshud, mens både nebb og vokshud er mer gråaktig hos ungfugler. Øyne har grønnaktig hvit til blekguliris hos voksne individer, men er mer grålig hos ungfugler.[2]
Både størrelse, farger og tegninger varierer noe mellom de ulike underartene.[2] De to rasenemaderensis ogazorica er noe blekere i fargen og har mindre nakkeflekker enn nominatformen, mensexcelsa er noe lysere enn nominatformen.[2] Raseniranica har et mer hvitaktig til blekgult nebb, mens rasencasiotis nakkeflekker er matt kremfargede.[2]
Kjønnene er relativt like, men unge individer har et større innslag av rosa i fjærdrakten og ungfuglene mangler de karakteristiske hvite halsflekkene, som først framtrer når de blir mer enn et halvt år gamle.
Ringdua er enterrestrisk art, som trives iskog ogkulturlandskap opp til1 500–1 600moh. eller tiltregrensen.[2] Det opprinnelige habitatet lå iSentral-Europa og fantes i kantsonene til gammel blandetfuru- ogeikeskog.[2] IStorbritannia er arten utbredt iaskeskog opp til 370 moh., samt ibjørk-, eik- og askeskog ilavlandet.[2] Kolonisering av hager og parker i byer ble først rapportert i Sentral-Europa tidlig på 1800-tallet og pågår fortsatt.[2] Hekking urbant ble først rapportert på denIberiske halvøy i 1940-åra, men det var fortsatt ikke vanlig per 2015.[2]
Ringduas låt er en femstavet kurring med trykk på første stavinga: «ko-ko-koo, kåå-kåå» ...[2] Denne strofen blir repetert tre til fem ganger uten pause. Den siste strofen blir avsluttet med et «ko». En annen låt er den intense smatrende lyd som høres i oppflukten. Denne oppstår iterritoriell flukt når vingene blir slått mot hverandre. Ihekketiden lar fuglen høre en svak murrende, hoende låt som kan skrives «hoo-hroo». Ringduas sang kan lett forveksles med skogduas mer svake og tostavede.[2]
Ringdue er en sosial fugl som ferdes i flokk utenfor hekkesesongen. Flukten er rask med klippende vingeslag. Fluktspillet er karakteristisk; først en bratt oppstigning med støyende vingeslag, fulgt av glideflukt med steile vinger og utbredt stjert. Makene holder sammen for livet. Arten erplanteeter og lever nesten utelukkende avfrø,bær,blomster,skudd ogknopper, men de sper også på kostholdet med andre spede plantedeler, somkløver,rybs ogkål.[2] Dessuten eter fuglene ulike kornsorter, somhvete,bygg,rug ogmais, men i liten gradhavre.[2] Når det er gode bærhøster kan man ofte se ringduer beite iblåbærlyngen.[7] I mindre grad eter fuglen ogsåmeitemarker ogsnegler. Kostholdet viser stor variasjon, både gjennom året og i forhold til utbredelsen.[2] Til vanlig søker ringdua føde i flokk på åpne felt og åkrer. Vinterstid er det heller ikke uvanlig at små flokker eller enkeltindivid finner mat på foringsplasser og fuglebrett.
Ringduene plasserer normalt reiret 1,5–2,5 meter over marka,[2] sjelden også helt nær eller på bakken i tykk vegetasjon.[2] Reiret er bygd av tørre kvister og byggverket er så skrøpelig at en ofte kan skimte eggene gjennom reirbunnen. Ringduene har ofte to årlige kull. Det første i april–mai, og det andre i juni–juli. Begge gangene legger hunnen normalt to hvite og ganske rundeegg (1–3),[2] som blir ruget av begge foreldrene i 16–17 døgn.[2] Ungene får flygedyktig fjærdrakt etter 28–29 døgn og forlater normalt reiret etter 33–34 døgn.[2]
Etter hekkeperioden farter ringduene flokkvis omkring i jordbrukslandskapet. I de vestlige og sørlige delene av utbredelsesområdet er ringduestandfugl, mens resten trekker dit på høsten.Høsttrekket foregår fra sent iseptember til tidlig inovember. Fuglene overvintrer iFrankrike,Spania ogPortugal. De returnerer til hekkeplassene framars til først iapril.
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til omkring 0,7–1,4 millioner individer og da regnet som stabil.[8] I senere år har imidlertid bestanden hatt en synkende tendens, i perioden 2007–2019 med en årlig reduksjon i bestanden i snitt på cirka2,2 % (tilsvarende en bestandsreduksjon på cirka22 %).[8] Nedgangen i Norge antas å skyldes naturlige fluktuasjoner.[8] De tetteste bestandene fins påØstlandet,Sørlandet og iTrøndelag. INord-Norge er arten mer spredd. Granplanting og ensidig kornproduksjon er en fordel for ringduene, som profitterer på monokulturer i landbruket. En ser også at ringduene flytter inn mot bymessige strøk.
Ringdue et vanlig jaktbytte for norske jegere og arten beskattes i det meste av utbredelsesområdet. Jakten foregår i hovedsak somposteringsjakt med lokkeduer ikulturlandskap.[7] Det er best jaktforhold på nytreskede jorder hvor duene søker for å spise spillkorn.[7] Det felles årlig omkring 30 000–60 000 ringduer i Norge. Den intensive jakten på ringduer beror delvis på at fuglen regnes somskadedyr i landbruket, da den opptrer i flokk og eter av nysådde åkrer og skitner til modne åkrer med avføringen sin. Særlig åkrer hvor kornet har lagt seg etter uvær (legde) er attraktive beiteplasser, spesielt om det er hvete, men også bygg og rug er populært (men ikke havre).[7]Jakttiden for ringdue i Norge er fra21. august til23. desember, men arten erfredet iTroms ogFinnmark.[7]
^abcdefghijklmnopqrstuvwxBaptista, L.F., P.W. Trail, H.M. Horblit, P. F. D. Boesman, and E.F.J. Garcia (2020). Common Wood-Pigeon (Columba palumbus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors).Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA.https://doi.org/10.2173/bow.cowpig1.01
^Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Pigeons and Doves (Columbidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors).Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA.https://doi.org/10.2173/bow.columb2.01
^Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008.Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening.www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
^Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider:http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
^Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL:https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
^abcdeJaktleksikon, Norsk; Unsgård, John Henning; Frøstrup, Johan Christian: ringduejakt i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. mars 2022 frahttps://snl.no/ringduejakt
.jpg)
.jpg)
