| Riksarkivet | |||
|---|---|---|---|
 Riksarkivets bygg på Sognsvann i Oslo | |||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 6. juni1817[1] | ||
| Riksarkivar | Inga Bolstad | ||
| Hovedkontor | Sognsvn. 221,Oslo | ||
| Undergrupper | 5 avdelinger | ||
| Ansatte | 170 (2013)[2] | ||
| Nettsted | www.arkivverket.no | ||
 Riksarkivet 59°58′01″N10°44′10″Ø | |||
Riksarkivet er ennorsk statlig kulturvern- og forvaltningsinstitusjon, etablert i 1817. Den er en del avArkivverket, en etat som har som sin viktigste oppgave å føre tilsyn med og ta vare på bevaringsverdigearkiver. Riksarkivet har ansvar for å bevare arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, det vil sidepartementer ogdirektorater og mer, i tillegg tilHøyesterett.
Fra tiden før 1814 har Riksarkivet arkiver etter norske sentrale instanser, somStattholderembetet på Akershus (Stattholderarkivet), og serier som gjelder norske forhold fra sentraladministrasjonen iKøbenhavn. Riksarkivet oppbevarer også en rekke nyere og eldre private arkiver frabedrifter,organisasjoner og enkeltpersoner. Institusjonen har videre et stort antall middelalderbrev og fragmenter.
Riksarkivaren er leder for Riksarkivet og Arkivverket.
Riksarkivet ble opprettet etter vedtak i regjeringen 6. juni1817. Fra 1570-årene ble det oppbevart arkivsaker påAkershus slott, samlet av blant andre Norgesstattholder. På 1700-tallet kalte patriotiskeembetsmenn samlingen for «Det norske arkiv», frem til den i 1817 fikk navnet Riksarkivet.[3] Arkivsakene ble likevel liggende på Akershus i trange, mørke og til dels fuktige rom. Materialet var for det meste uregistrert og lå hulter til bulter. I 1836 het det at «Documenter i Tusindvis fra forskjellige Aarhundreder kastede om hinanden og til dels halvt forraadnede, og som man maatte mistvivle om nogensinde at kunne bringe noget ud af.» Ifølge arkivkonvensjonene i 1819 og 1851 økte arkivene voldsomt i omfang ved store overføringer fra Danmark, slik somdiplom- ogMünchen-samlingen.[4]
Riksarkivet var i mange år ubemannet, det foregikk verken ordning eller registrering, og det fantes ingen som kunne hjelpe besøkende å finne frem til det de lette etter. Først i 1835 ble det ansatt en assistent,Dominicus Nagel Bech.[3] Men først i1840 ble arkivet organisert som et eget kontor underfinansdepartementet, fra 1846 underkirkedepartementet. Riksarkivets leder var en embetsmann med offisiell tittelBureauchef, men omtalt som riksarkivaren.[4]Henrik Wergeland ble utnevnt som Norges første riksarkivar, selv om han ikke var spesielt kvalifisert. Først iChristian Langes tid fra 1845 ble det foretatt en grunnleggende ordning av arkivene som dermed ble tilgjengelige for historisk forskning. Lange var aktiv i arkivoppgjøret med Danmark som resulterte i arkivkonvensjonen av 13. september 1851, men var skuffet over at Danmark ble sittende medNorske Registre og Tegnelser fradansketiden og de norske diplomene i denarnamagnæanske samling.[4]
Fra opprettelsen til1866 hadde arkivet tilhold i sydfløyen og Romeriksfløyen påAkershus festning. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var i den gamleNorges Bank-bygningen påBankplassen 3 fra1914 til1978. Magasinene var ellers spredt utover på forskjellige steder, blant annet i gamle kruttmagasiner påHovedøya. I1978 kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner påSognsvann, der institusjonen holder til sammen medStatsarkivet i Oslo ogStiftelsen ASTA.
Norsk lokalhistorisk institutt og Sekretariatet for fotoregistrering holdt til i Riksarkivbygningen i en periode. Det samme gjorde Norsk kjeldeskriftinstitutt og Privatarkivkommisjonen, som begge siden er lagt inn under Riksarkivet.
Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert28. januar1189 og er et brev fra paveClemens III tilgeistligheten i Norge. Brevet kom Riksarkivet i hende i 1937 fra denarnamagnæanske samling iKøbenhavn, men var opprinnelig hentet fraTrondheim stiftskiste som en del av erkebiskopens arkiv. Ialt finnes det ti originale pavebrev i Riksarkivet.[5]
Det eldste skrevet på norsk er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca. 1210.
Arkivene som oppbevares i Riksarkivet kan benyttes av alle, både de som har behov i forbindelse med forskning, fag eller yrke – og private som driver medslektsforskning eller andre undersøkelser. I Riksarkivets lokaler påSognsvann er det lesesal og muligheter for avfotografering av arkivmateriale som er offentlig tilgjengelig.
Deler av arkivmaterialet som oppbevares i Riksarkivet og Arkivverket er digitalisert. Disse kildene er gratis tilgjengelig for alle brukere på etatens kildenettstedDigitalarkivet.
Deler av arkivmaterialet er klausulert. Det gjelder først og fremst materiale som inneholdertaushetsbelagt informasjon etter bestemmelsene iforvaltningsloven. For privatarkiver kan det i tillegg være restriksjoner som er satt av de som har levert inn arkivet. I slike tilfeller kan det gis innsyn etter spesielle regler. Innsyn gis vanligvis i to tilfeller: Ved dokumenterte forskningsbehov og til den som måtte være part i en relevant sak.
Riksarkivet er departementetsheraldiske rådgiver og innstillende instans for nyekommunevåpen, nårkommuner ogfylkeskommuner ønsker å få fastsatt sine våpen i enkongelig resolusjon. Riksarkivet har derfor har hatt stor innflytelse på de reglene som blir anvendt på valg av innhold og utforming for nye kommunevåpen. Det strenge kravet om enkelhet som Riksarkivet praktiserte fra ca. 1930, skilte seg fraoffentlige våpen i mange andre land. I dag veileder Riksarkivet kommuner som ønsker å utforme kommunevåpen i tradisjonell stil, men kommunene står fritt til å velge annerledes.[6]
| 1840–1845 | Henrik Wergeland |
| 1845–1861 | Christian A. Lange |
| 1861-1863 | Peter Andreas Munch (konstituert) |
| 1863-1896 | Michael Birkeland |
| 1896-1905 | Henrik J. Huitfeldt-Kaas |
| 1906-1912 | Ebbe Hertzberg |
| 1913-1933 | Kristian Brinch Koren |
| 1933-1959 | Asgaut Steinnes |
| 1961-1964 | Reidar Omang |
| 1965-1982 | Dagfinn Mannsåker |
| 1983-2006 | John Herstad |
| 2006-2014 | Ivar Fonnes |
| 2014- | Inga Bolstad[7] |