| Rikard Berge | |||
|---|---|---|---|
 Sangeren og eventyrfortelleren Margit Tveiten (1835–1923) intervjues hjemme i Grungedal av Johanna Bugge Berge og Rikard Berge | |||
| Født | 7. nov.1881[1][2] Rauland | ||
| Død | 26. sep.1969[1][2] (87 år) Skien | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,biograf | ||
| Embete | Museumsbestyrer | ||
| Ektefelle | Johanna Bugge Berge (1908–)[3] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Arbeidssted | Fylkesmuseet for Telemark og Grenland | ||
Rikard Berge (født7. november1881, død26. september1969) var en norsk konservator, folkeminnegransker og folkemusiker fraTelemark. Han ble født på gården Berge påRauland i1881 og vokste opp hos morfaren,Rikard Aslaksson Berge.
På Berge var det et levende forteller- og tradisjonsmiljø, og bestefaren satt inne med mangt av fortellinger, viser og stubber fraRauland og områdene rundt. Moren Sigrid, som var en stø kvedar med god formidlingsevne, satt også inne med mye gammelt folkeminnestoff. Dette ble således en selvsagt del av Rikard Berges grunnutdanning. Berge var selv en god kvedar med et rikt og sammensatt repertoar.
Rikard var ikke gamle karen da han tok til å notere fortellinger etter legdefolk og andre farende folk som stakk innom på garden, foruten hva bestefaren og andre slektninger fortalte. I voksen alder reiste han over hele Telemark på jakt etter stoff. Med tiden fikk han samlet mer folkeminnestoff i fylket enn noen annen før eller etter ham. Rikard Berge var svært grundig, nøye på å oppgi kilder, og til å gjengi kildene riktig. En kan si at han satte en vitenskapelig standard for norskfolkeminnegransking.
Etter lærerskolen påNotodden opererte han som lærer i ulike skolekretser på Østlandet, inntil han i 1907 slo seg ned i Kviteseid. I 1908 ble han gift med Johanna Bugge, datter av den avdøde språkmannen og forskerenSophus Bugge (1833–1907). Dermed fikk han tilgang til enda mer vitenskapelig materiale. Berge satt med deler av svigerfarens samlinger, mensUniversitetet i Oslo mente at Bugges materiale burde tilfalleNorsk Folkeminnesamling. Helt siden han tonet flagg i desentraliseringsstriden i 1919 var Berge imot å samle alt innsamlet materiale i en sentral institusjon, og gikk i stedet inn for fylkes- og bygdesamlinger.
I årene som skolelærer, og spesielt i perioden 1908 til 1916 drev Berge intense innsamlingsarbeider. Han hadde også lengre studieopphold i Oslo og København, hvor han dessuten gjorde arkivarbeid og gjorde avskrifter av mengdevis med arkivstoff om bygdene i Telemark, som senere kom ham til nytte med arbeidet med de siste to bindene av bygdeboka om Rauland og Vinje. Berge var opptatt av tradisjonsmiljøet, og la vekt på dette i innsamlingene sine. Fordi han var vokst opp i et slikt miljø, og ikke møtte tradisjonsbærerne som kom «utenfra», hadde han lett for å komme i kontakt med sangere og fortellere. Han hadde en imponerende arbeidskapasitet, og ble en meget viktig samler og forsker innenfor norskfolkloristikk.
I 1916 ble han ansatt som bestyrer av Fylkesmuseet for Telemark og Grenland (i dag:Telemark Museum). Museet skulle bli hans arbeidsplass inntil han gikk av med pensjon i 1951. Til tross for vanskelige økonomiske tider gjorde han en stor innsats for Fylkesmuseet i Skien. I tillegg redigerte han gjennom 20 årganger tidsskriftetNorsk Folkekultur. Men Berge var en stri natur. Først etter hans død fikk Universitetet tilgang til å få kopier av hans eget innsamlede materiale og materialet han hadde skaffet seg forut for den såkalte desentraliseringsstriden[4].