Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Rijeka

Koordinater:45°20′00″N14°26′00″Ø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder enliste over kilder, litteratur ellereksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikkeverifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebasertereferanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Rijeka

Flagg

Våpen

LandKroatias flagg Kroatia
Ligger vedAdriaterhavet
Oppkalt etterRječina
Postnummer51000
Retningsnummer051
Areal43,4 kvadratkilometer[1]
Befolkning107 964[2](2021)
Bef.tetthet2 487,65innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.0 meter
Nettsidewww.rijeka.hr/
Kart
Rijeka
45°20′00″N14°26′00″Ø

Rijeka (italienskFiume) vedKvarnerbukten iAdriaterhavet erKroatias størstehavneby med blant annetskipsverft,rederier,oljeraffineri,petrokjemisk industri, tobakksfabrikker og et viktig trafikknutepunkt. Byen har også havnefunksjoner forinnlandsstateneUngarn ogØsterrike. ElvenRječina, som flyter gjennom byen, har gitt byen dens navn.

Rijeka er administrativt sentrum forPrimorje-Gorski Kotar fylke (Primorsko-goranska županija) ogromersk-katolskerkebispesete. Universitetet i byen ble grunnlagt i 1632. Rijeka hadde107 964 innbyggere per 31. august 2021.[2]

Skiftende nasjonalitet

[rediger |rediger kilde]

Gjennom tidene har byen hatt stadig skiftende herskere, og dette gjenspeiler seg i et mangfold av kulturhistoriskemonumenter. Fra 1471 var Rijekaøsterriksk, og bleungarskselvstyrt område i 1871. Ungarn mistet byen vedfredsavtalen i Trianon i 1920. Den ble først okkupert av irregulære italienskearditi-tropper under kommando avGabriele D'Annunzio, som styrte byen og området rundt fram til 29. desember 1920, et slags stattholderskap under navnetReggenza Italiana del Carnaro. Imidlertid ble hans syret ikke godkjent av italienske myndigheter som til slutt angrep og bombarderte byen fram til D'Annunzios kapitulasjon.

Etter er par år somfristad (fra 1. januar 1921 til 24. januar 1924) var Rijekaitaliensk 1924–1945, siden 1945 administrert av og i 1947 formelt underlagtJugoslavia vedfredsavtalen i Paris.

En person som ble født i Rijeka i 1914 og bosatt i byen hele sitt liv ville fra 1950 av således ha vært borger i fem land – uten å ha flyttet en eneste gang.

Severdigheter

[rediger |rediger kilde]

På byens høyeste topp ligger Trsat-festningen, som i middelalderen var sete for den mektige kroatiskeadelsslekt frankopanerne. 561 trappetrinn fører fra byens sentrum, forbikirken Sveta Marija, opp tilfestningen. Kirken er en endestasjon forpilegrimer fra mange land som kommer for å se malerietMarija av Trsat.

Byen har mange andreseverdigheter, blant annet den storebarokkirken Sveti Vid (St Vitus-katedralen), som ble bygget i midten av 1600-tallet.

Personer fra Rijeka

[rediger |rediger kilde]

PsykologenMihaly Csikszentmihalyi (1934–2021) var født i Rijeka.

Bildegalleri

[rediger |rediger kilde]
  • Rijeka sett fra Neboder
    Rijeka sett fraNeboder
  • Teatret i Rijeka
    Teatret i Rijeka
  • Kapucinska Crkva (kapusinernes kirke) i Rijeka på kveldstid. Bildet er tatt i februar 2008. Foto: Грищук ЮН
    Kapucinska Crkva (kapusinernes kirke) i Rijeka på kveldstid. Bildet er tatt i februar 2008.
    Foto: Грищук ЮН

Panoramabilde av Rijeka, fotografert i november 2017. Foto: Bengt Nyman

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
«City of Culture»
1985–1999
Milleniumsåret
«Capital of Culture»
2001–
Oppslagsverk/autoritetsdata
  1. ^ Register of spatial units of the State Geodetic Administration of the Republic of Croatia, Wikidata Q119585703, https://dgu.gov.hr/registar-prostornih-jedinica-172/172 
  2. ^ab (på hr, en) 2021 Croatian census: population data by age, sex, settlement, Croatian Bureau of Statistics, 22. september 2022, Wikidata Q118496886, https://podaci.dzs.hr/media/rqybclnx/popis_2021-stanovnistvo_po_naseljima.xlsx 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rijeka&oldid=23658330»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp