Richardson-tallet (Ri) er et dimensjonsløst tall oppkalt etterLewis Fry Richardson. Tallet uttrykker forholdet mellompotensiell ogkinetisk energi.[1]
derg er tyngdeakselerasjon,h en representativ vertikal lengdeskala, ogu en representativ fart.
I strømmer der tetthetsforskjellene er små (Boussinesq-approksimasjon), er det vanlig å bruke den reduserte tyngdeng’ og man får da det densimetriske Richardson-tallet
som ofte blir brukt iatmosfæren eller ihavstrømmer.
Dersom Richardson-tallet er mye mindre enn 1, er ikkeoppdriften viktig for strømmen. Hvis det er mye større enn 1 er oppdriften dominerende (på den måten at der er nokkinetisk energi til å homogenisere væskene). Når Richardson-tallet har størrelsesorden lik 1 er strømmen sannsynligvis drevet av oppdrift, og energien i strømmen kommer fra den potensielle energien som opprinnelig er i systemet.
Innenluftfart er Richardson-tallet et grovt mål på luftturbulens. Verdiene er vanligvis mellom 10 og 0,1 og verdiene under 1 indikerer kraftigturbulens.
Ioseanografi får Richardson-tallet en mer generell form som tar med effekten av lagdeling. Det er et viktig mål for mekaniske effekter og tetthetseffekter i en vannsøyle.
der N erBrunt-Väisälä-frekvensen.
Richardson-tallet definert over er alltid positivt. Enimaginær verdi avN indikerer ustabile tetthetsgradienter med aktivkonvektiv omveltning. I slike tilfeller gir ikkeN kvantitativ mening, og størrelsen av negative Ri har vanligvis ikke interesse. Når Ri er lite (vanligvis mindre enn 1/4) er fartsskjæret stort nok til at en væske kan slutte å være stabil og lagdelt, og man kan få noe blanding. Når Ri er stort blir turbulens vanligvis motvirket av lagdelingen.