Elven er den største elven i Vest-Europa, og er totalt 1 233km lang.[1] Den kommer fra de sveitsiskealper, passererBodensjøen og renner fraBasel nordover gjennom Tyskland. MellomWiesbaden ogRüdesheim ligger den smale og maleriskeRheingau, kjent forRiesling-vinen. Regionen som ligger mellomTrier/Koblenz og det tyske området iBelgia kallesRhinland.
Enkelte av byene langs elven ertvillingbyer med naboen på den andre bredden. Dette viser ofte igjen i navnet, som enten er likt, men med forskjellig fornevning, eller bindestrek-navn der elven står for bindestreken.Rhinen munner ut iNederland i et vidstraktdeltaområde, og er seilbar tilBasel. På denne strekningen er den en viktigeuropeisk trafikkåre. Mangekanaler er knyttet til denne indre vannveien. Elven er sårbar for forurensninger, grunnet mye industrivirksomhet og stor befolkningstetthet. Rhinen renner ut iNordsjøen.
Rhinen ogDonau dannet det meste av den nordlige grensen iRomerriket, og siden de dager har Rhinen vært en viktig transportåre, der varer ble fraktet langt innover på kontinentet. Elven har mange ganger vært grunnlaget for regionale og internasjonale landegrenser. De mange historiske slottene og festningene som ligger langs elven vitner om at den lenge har vært en viktig vannvei. Elvetrafikken kunne stoppes på disse stedene, vanligvis for at myndigheten som kontrollerte den delen av elven ville krevetoll.
Rhinens utspring er i de sveitsiskeAlpene iGraubünden, og elva kalles Alpenrhein/Rhinen der de to første sideelvene,Vorderrhein ogHinterrhein renner sammen. Vorderrhein, som regnes som Rhinens fjerneste kilde, har sitt utspring fra Tomasjøen nærOberalppasset og passerer det imponerendeRuinaulta-området. Hinterrhein har sitt utspring fra Paradiesbreen nær Rheinquellhorn ved den sørlige grensen av Sveits. Begge disse elvene møtes vedReichenau, i Graubünden. Fra Reichenau renner Rhinen nordover somAlpenrhein, passererChur og danner grense medLiechtenstein og såØsterrike før den renner ut iBodensjøen. Videre fra Bodensjøen renner den vestover somHochrhein og passererRhinfallet. Her møter den elvenAare, og vannføringen dobles til nesten 1 000 kubikkmeter per sekund. Den danner grense mot Tyskland før den snur nordover vedBasel.
Marksburg nærKoblenz ble bygd i 1231Rhinen med kjemisk industri vedWesseling nærKöln
Etter Basel, her betegnet somØvre Rhinen, danner elven den sørlige delen av grensen mellomTyskland ogFrankrike i en bred dal, før den går innover i Tyskland ved Rheinstetten, nærKarlsruhe.
Med over 1 000 kilometer er Rhinen den lengste elven innenfor Tyskland, og det er her Rhinen møter de fleste sideelvene sine, slik somNeckar,Main og senereMosel, som medvirker med en vannføring på over 300 kubikkmeter per sekund.
Selv om det finnes mye industri langs Rhinen helt opp til Sveits, er det langsNedre Rhinen, iRuhrområdet at mesteparten ligger, der elven renner gjennom storbyer somKöln,Düsseldorf ogDuisburg.Ruhr, som renner ut i Rhinen nær Duisburg er overraskende ren med tanke på industrien som ligger langs bredden av elven, og blir brukt somdrikkevann. Den bidrar med ytterligere 70 kubikkmeter vann per sekund. Andre elver fra Ruhrområdet, og særligEmscher, fører derimot med seg forurenset vann. Når den nærmer seg den nederlandske grensen har Rhinen nå en middelvannsføring på 2 290 kubikkmeter per sekund og en bredde på mer enn 300 meter.
Rhinen snur så vestover og går inn iNederland der den sammen med elveneMaas ogSchelde danner et stortelvedelta. Den krysser grensen til Nederland vedSpijk, og nærNijmegen ogArnhem er Rhinen på sitt bredeste, men elven deler seg så i tre deler:Waal,Nederrijn («Nedre Rhinen») ogIJssel.
Den andre tredjedelen av vannet renner gjennomPannerdens Kanaal og fordeler seg i IJssel og Nederrijn. IJssel fører en niendedel av vannvolumet nordover og inn iIJsselmeer (en tidligere bukt), mens Nederrijn renner vestover parallelt med Waal og fører omtrent to niendedeler av strømmen. VedWijk bij Duurstede endrer Nederrijn så navn tilLek. Den renner videre vestover og renner tilbake igjen iNoord ogNieuwe Maas og så ut i Nordsjøen.
Navnet Rhinen blir herfra brukt for mindre elver lenger nord, som iromertiden sammen dannet hovedelven Rhinen. Selv om de har samme navn inneholder ikke disse elvene lenger vann fra Rhinen, men blir brukt for å føre vann bort fra de omkringliggende landområdene ogdikelandskapet. Fra Wijk bij Duurstede, den gamle nordlige delen av Rhinen, blir elven kaltKromme Rijn («Den krumme Rhinen»), og etterUtrecht førstLeidse Rijn («Rhinen iLeiden») og såOude Rijn («Gamle Rhinen»). Den siste delen renner vestover og ut i ensluse vedKatwijk, og så ut i Nordsjøen.
Det har bodd mennesker,neandertalere ogCro-Magnon-mennesker i Rhinedalen så langt tilbake som til kanskje for 100 000 år siden. Ijernalderen var begge sider av Rhinen befolket avkeltiske stammer, men rundt600 f.Kr. kryssetproto-germaniske stammer elveneWeser ogAller, og kom etter hvert til bredden av Rhinen. Dette er vist arkeologisk i form avJastorfkulturen. Fra omtrent500 f.Kr. ble Rhinen grensen mellom de keltiske og de germanske stammene.
Historien om Rhinen begynte da forfattere fraRomerriket begynte å skrive om Rhinen, og nesten alle de klassiske kildene omtaler elven. Navnet er alltid det samme: Rhenus pålatin, Rhenos pågresk. Romerne så på Rhinen som yttergrensen for sivilisasjon og fornuft, og på den andre siden var det mytiske skapninger og ville germanske stammefolk, som romerne så på som udyr. Siden dette var villmark ønsket romerne å utforske det. Dette er blant annet skildret iRes Gestae Divi Augusti, en lang offentlig inskripsjon avAugustus der han (eller forfatteren hans) skryter av dådene sine, inkludert en ekspedisjon nord for Rhinen tilJylland, der ingen romere tidligere hadde vært (ifølge han selv).
Gjennom den lange historien til Romerriket ble Rhinen regnet som grensen mellomGallia ellerkelterene og det germanske folket, selv om grensen ofte ble brutt, som da germanerne krysset den og slo seg sammen med kelterne og dannetbelgerne (som var opphavet tilBelgia). I tidlige kilder var Rhinen alltid en gallisk elv.
Da konflikten mellom romerne og germanerne tiltok, så romerne seg nødt til å stasjonere tropper langs Rhinen. De hadde to armégrupper (exercitus) her, en underordnet (nedre), og en overordnet (øvre), og dette er første gang man kan skille mellom nedre og øvre Germania. Opprinnelig betydde dette antageligvis bare oppstrøms og nedstrøms.
Romerne holdt åtte legionar i fem baser langs Rhinen. Hvor mange legioner det var i området var avhengig av om det var krig eller trussel om krig eller ikke. De to militære distriktene påvirket de omkringliggende stammene, som senere respekterte betydningen av alliansene og forbundene sine. De øvre germanske folkene slo seg for eksempel sammen tilallamanner. I en periode fungerte ikke Rhinen lenger som en grense, da en union av alle de vestlige germanerne,frankerne, krysset elven og okkuperte det romerdominerte keltiske Gallia så langt som tilParis.
Etter hvert begynte språket å spille en stor politisk rolle. Devest-germanske språkene dissimilerte til tidlige utgaver avsaksisk,fransk ogtysk språk.Charlemagne samlet alle frankerne iDet hellige romerriket, men han rådde ikke over et folk med samme språk. Etter at han døde delte riket seg mer eller mindre opp langs språklinjene, der det tidlige franske språket ble snakket i Nederland, og det saksiske og tyske i det som skulle bli Tyskland. De romaniserte frankerne ble franskmenn. Rhinen ble igjen en politisk grense.
Rhinen som grense har vært og er et mystisk og politisk symbol. Tyske forfattere og komponister har skrevet mye om den. Underandre verdenskrig ble den fremdeles regnet som en hellig grense for Tyskland, og var fremdeles en forsvarsbarriere som tyskerne kjempet spesielt hardt for å forsvare.
Rhinen er nært knyttet til mange viktige historiske hendelser — særlig militære hendelser — i tillegg til mytiske. For eksempel:
Den var lenge et grenseproblem mellom Frankrike og Tyskland. Franskmennene hadde hatt et ønske sidenmiddelalderen om at vestsiden av Rhinen skulle være fransk, og franske ledere somLouis XIV ogNapoléon Bonaparte prøvde med varierende hell og annektere landene vest for Rhinen. I1840 brøtRhinkrisen ut, da den franske statsministerenAdolphe Thiers begynte å snakke om Rhingrensen. Som svar ble diktet og sangenDie Wacht am Rhein (Vakta på Rhinen) komponert, som ropte på forsvar på den vestlige siden av Rhinen mot Frankrike. Underden fransk-prøyssiske krig ble sangen nærmest en nasjonalsang i Tyskland. Sangen var også populær underførste verdenskrig og ble brukt i filmenCasablanca
Mot slutten av første verdenskrig varRhinland underlagtVersaillestraktaten. Traktaten gjorde at området kunne okkuperes av de allierte frem til1935, og etter dette skulle det være en demilitarisert sone, der den tyske hæren var forbudt. Tyskerne følte seg krenket av Versaillestraktaten, og særlig denne delen av den, og dette er utpekt som et av forholdene som gaAdolf Hitler makt. De allierte forlot Rhinland i1930 og den tyske hæren okkuperte området i 1936, noe som var særdeles populært i Tyskland.
Underandre verdenskrig ble det klart at Rhinen kom til å bli en enorm naturlig hindring da de allierte fra vest skulle invadere Tyskland. Flere broer over Rhinen ble spesielt viktige og strategiske punkter.
