Restspenninger,egenspenninger ellerresidualspenninger er spenninger som er låst fast i et materiale fra dets tidligere historie, etter at årsaken til spenningen er fjernet.
Restspenninger kan opptre av en lang rekke årsaker, som av plastiske deformasjoner eller varmebehandling.
Høy varme som påføres et materiale kan føre til lokale utvidelser av materialet. Når materialet avkjøles klarer ikke materialet å trekke seg sammen til den formen den hadde før, og det er oppstått spenninger i materialet..
Spenningene vil typisk være høye, gjerne ved eller overflytespenningen, og med store variasjoner over et tverrsnitt. Dette er svært lokale spenninger, og medfører sjelden større deformasjoner.
Det er også restspenninger i kompliserte konstruksjoner forårsaket av fabrikkasjonsprosessen, som gir restspenninger over større deler av konstruksjonen.
Høye restspenninger i strekk kan redusereutmattingslevetiden. Bruk avnikkelelektroder (somInconel) kan reduserer restspenningene.
Det er flere metoder til å redusere restspenningene i metaller:
Småskalaforsøk viser at utmattingslevetidene i pæler blir bedre på grunn avpæleramming, på grunn av reduserte eller bedre fordelte restspenninger.[1] Prøvetaking på store pæler som har vært utsatt for pælerammingen viser at rammingen ikke ga reduserte restspenninger, og at disse var nær flyt mange år etter rammingen.[2] Noe av årsaken ligger i at uttak av små prøver frigjør restspenninger.