Etreskript ellerrescript (latin:rescriptum) var opprinnelig et skriftligt svar fra enromerskkeiser eller enpave på et spørsmål om lov eller moral. Senere fikk det en videre betydning som offisiell forordning eller skrivelse fra en regjering.
Før innføringen avGrundloven iDanmark kunne kongen gi lover i form av reskripter, som innebar en befaling rettet motkollegier og andre underordnede myndigheter. Dette var i motsetning til enforordning elleranordning som var en generell befaling rettet til alle landets borgere.[1]
Reskripter ble utgitt enkeltvis og tilsendt de relevante myndighetene og deres bestemmelser ble offentliggjort viaplakater slått opp på offentlige steder. Men ettersom de i motsetning til forordningene ikke ble samlet i årganger og tilbudt for salg, var den eksakte viten om disse i realiteten utilgjengelige for den allmenne befolkningen når plakatene var tatt ned igjen. Dette betydde ikke at borgerne kunne påberope seg uvitenhet overfor loven som unnskyldning, idet de statlige forordningene undereneveldet var gyldige uansett om de var kunngjort eller ikke.[2] Dette endret seg delvis i 1786 da juristenLaurids Fogtman begynte utgivelsen av verketSamlingen af kgl. Reskripter, Resolutioner og Kollegialbreve, udtogsvis og i kronologisk Orden, for Tiden fra 1660 til 1812, for så vidt som man hadde mulighet for å anskaffe eller på annen måte benytte verket. Serien ble ført opp til 1865 av juristenTage Algreen-Ussing. I tillegg til dette ble mange reskripter offentliggjort iCollegial-Tidende som begynte å komme ut i januar1798.