Den tidligste kjente menneskelige aktivitet på øya går tilbake til 9000 f.Kr.Arkeologiske levninger fra denne perioden omfatter blant annet den relativt godt bevarteneolittiske steinalderlandsbyenKhirokitia somUNESCO har erklært som en del avVerdensarven med status «forsterket beskyttelse» i tilfelle bevæpnet konflikt,[4] sammen med de arkeologiske stedenePáfos ogde malte kirkene i regionen Troodos.[5] Kypros har også noen av de eldstebrønnene i verden.[6]
I1974, som følge av vold mellom kypriotiske samfunn bestående avgreskkyprioter og tyrkiske kyprioter,[9] skjedde et forsøk påstatskupp av greskkypriotiske nasjonalister[10] og elementer fra dengreske militærjuntaen[11] med det mål å oppnåenosis (forening av Kypros medHellas). Dette førte til at det tyrkiske militæret okkuperte den nordlige delen av øya 20. juli 1974, også kjent som Operasjon fred i Kypros, for å beskytte de tyrkiske kypriotene[12]. Tyrkisk militære ble igjen på øya etter våpenstillstanden, noe som praktisk førte til en deling av øya og som har vært et mål for Tyrkia siden 1955.[11] Volden mellom de etniske samfunnene og den påfølgende tyrkiske invasjonen førte til at 200 000 greskkyprioter måtte flytte fra nord til sør, mens tyrkisk kypriotene måtte flytte fra sør til nord,[13] og etableringen av en adskilt tyrkisk kypriotisk politisk enhet i den nordlige delen av Kypros. Disse hendelsene og den påfølgende politiske situasjonen er fortsatt en vedvarende tvist.
Republikken Kypros harde jure statshøyhet overøya Kypros[14] og havområdene rundt, unntatt for debritiske militærbasene iAkrotiri og Dekelia. Republikken Kypros erde facto delt i to hoveddeler: Området under effektiv kontroll av republikken Kypros, omtrent 59 prosent av øyas landområde, og den tyrkiskkontrollerte delen i nord,[15] som kaller seg selv for «Den tyrkiske republikken Nord-Kypros» og er anerkjent av kun Tyrkia. Det dekker omtrent 36 prosent av øyas område.
Påvirkningen fraStorbritannia merkes. Kypriotene snakker braengelsk og kjører på venstre side av veien. Stikkontaktene er de samme som i Storbritannia (type G). Utenrikshandelen består av import avolje,mat og diverse tekstiler. Varer det blir eksportert mye av er klær og sko, frukt og grønnsaker. Handelspartnere er særligItalia, Storbritannia ogUSA.
Kobbergruve på Kypros. I oldtiden og i antikken var Kypros en viktig kilde for metaller.
Ioldtiden kalte de innfødte Kypros forAlashiya. IMari, en storby vedEufrats høyre bredd i våre dagersSyria, dreier alle leirtavler om Alashiya seg om import avmetall: Entenkobber (sumeriskurudu -akkadiskeru) ellerbronse (sumeriskzabar - akkadisksiparru).[22]Romerrikets viktigste forekomst av kobber lå på Kypros, og det opprinneligelatinske ordet for «kobber»,cyprium, senere forenklet tilcuprum, kommer av det greske navnet på øya, Kypros. Kypriotene begynte å bearbeidekobber i det tredje årtusen f.Kr, da de laget redskaper av lokalt forekommende, rent kobber, som flere steder lå synlig på jordoverflaten.[23]
Andre foreslåtteetymologier for «Kypros» er det greske ordet forsypresstreet (cupressus sempervirens, κυπάρισσος/kypárissos), og det greske navnet på henna-planten (Lawsonia alba), κύπρος/kypros.
Innbyggernavn på folk fra Kypros er «kypriot», eventuelt spesifisert som «greskkypriot» eller «tyrkiskkypriot».
Det arkeologiske stedetKhirokitia med tidlige levninger av menneskelig bosetning (rekonstruksjon) i den neolittiske tiden (bondesteinalderen).
Det eldste dokumenterte stedet for menneskelig aktivitet på Kypros erAetokremnos, beliggende ved sørkysten, noe som indikerer atjegere og samlere var aktive på øya fra rundt 10 000 f.Kr.,[24] og med bosatte landsbyer er datert fra 8 200 f.Kr. Ankomsten av de første mennesker sammenfaller med utryddelsen av dvergflodhester og dvergelefanter.[25]Brønner som ble avdekket av arkeologer i vestlige Kypros er antatt å være blant de eldste i verden, datert til mellom 9 000 og 10 500 år gamle.[26]
Levninger av 8 måneder gammel katt ble avdekket gravlagt sammen med et menneske i et adskiltneolittiske sted på Kypros.[27] Denne graven er beregnet til å være 9 500 år gammel (fra rundt 7 500 f.Kr.), noe som er føroldtidens egyptiske sivilisasjon, og som dyttet den eldste kjente forbindelsen mellom mennesker og katter som kjæredyr betydelig tilbake i tid.[28] Den bemerkelsesverdige godt bevarte neolittiske landsbyenKhirokitia er datert tilbake til rundt 6 800 f.Kr.[29] og er utpekt somverdens kultur- og naturarvsted avUNESCO.
I løpet avsen bronsealder var det to større bølger med innvandring og bosetning av gresktalende områder.[30] Den første bølgen besto avmykensk-greske handelsmenn som begynte å besøke Kypros fra rundt 1400 f.Kr., som var et naturlig stopp langs sjøveien videre tilLevanten.[31][32] Deretter kom det økende bølge av gresk bosetning, antatt som en følge av hendelsen som kallesbronsealderens sammenbrudd, noe som skjedde i tidsrommet 1100 til 1050 f.Kr. Øyas overveidende greske vesen fikk antagelig sin fundament på denne tiden, og Kypros har siden vært en del av den greske verden.[32][33] Kypros spiller en framtredende rolle igresk mytologi ved å være fødestedet tilAfrodite ogAdonis, og hjemmet til kong Kinyras,Teukros, ogPygmalion.[34] Fra 700-tallet f.Kr. begyntefønikiske kolonier å bli opprettet på sørkysten av Kypros, nær dagensLarnaka ogSalamis.[32]
I tillegg til Kypros rike tilgang på metaller hadde også Kypros er en strategisk beliggenhet i det østligeMiddelhavet.[35][36][37] Øya var underlagtAssyra for et århundre fra 708 f.Kr. før et kortvarig overherredømme under egyptiske styre, og til sist også persisk styre i 545 f.Kr.[38] Kypriotene, ledet av Onesilos, konge av Salamis, allierte seg med deres greske likesinnede i dejoniske byene under det mislykkedejoniske opprøret i 499 f.Kr. motperserne underAkamenide-dynastiet. Opprøret ble slått ned, men Kypros greide å beholde en stor grad av selvstyre og forble kulturelt og politisk orientert mot den greske verden.[32]
Caterina Cornaro (1454–1510), var den siste dronningen av Kypros, før Venezia annekterte øya.
Ved Romerrikets deling ble Kypros en del avØstromerriket (Det bysantinske riket) som ble styrt fraKonstantinopel. Kypros' bysantinske tid varte i rundt 800 år, men preget av stadige invasjoner og kamper motmuslimskearabere fraNord-Afrika.
I1878 inngikkStorbritannia en leieavtale medTyrkia (osmanene), hvor øya ble leid for 90 000 pund i året. Kypros tilhørte fortsatt Det osmanske riket, men Storbritannia tok over all administrasjon og besatte øya militært. Da Tyrkia i 1914 gikk sammen medTyskland ogØsterrike iden første verdenskrigen, annekterte Storbritannia øya som kronkoloni.[39]
Tiden fra britenes ankomst til Kypros og fram til1950-tallet må ses i sammenheng medHellas' langvarige frigjøringskamp fra1850-tallet av mot tyrkisk undertrykkelse. Den kypriotiske enosis-bevegelsen (union med Hellas) har sin bakgrunn i dette. Valget avMakarios III til erkebiskop for Kypros' (selvstendige) kirke var startskuddet for en heftig motstandsbevegelse. Frigjøringsmilitsen EOKA ble dannet med enosis som mål. EOKA utførte aksjoner mot britene gjennom fire år, hvilket endte i Kypros' selvstendighet i1960 – uten enosis. Storbritannia fikk beholdesuverene baseterritorier på øya bestående av til sammen 256,4 km².
Kypriotene hadde helst sett enosis med Hellas, men det var uspiselig for det tyrkisk-kypriotiske mindretallet som slett ikke ønsket å bli styrt fra Hellas. Britene så at selvstendighet var den beste måten å ivareta både Storbritannias egne interesser og de tyrkiske interessene på. Landet fikk en gresk-kypriotisk president (erkebiskop Makarios III) og en tyrkisk-kypriotisk visepresident med Fazıl Küçük.
Situasjonen fra 1960 utviklet seg svært negativt. Den nye konstitusjonen forfordelte den tyrkiske minoriteten på en rekke områder og skapte ondt blod. Blant annet var det umulig å få opprettet et forsvar. De to etniske gruppene organiserte seg etter hvert militært med private væpnete militser. Det hele toppet seg da Makarios i november 1963 ønsket å forandre konstitusjonen i tyrkisk disfavør. Den 23. desember 1963 kom det til skyting og aksjoner mellom de to partene. Britiske styrker fra militærbasene fulgte en anmodning fraFN og fikk stoppet de verste kampene etter noen dager da flere hundre var drept. Etter hvert ble britene avløst av FN-styrker (UNFICYP) fraCanada ogFinland, etter hvert også fraSverige. Skyting og mord fortsatte imidlertid, og den tyrkiske minoriteten ble gradvis drevet inn i befestete landsbyer og i en bydel iNikosia.
Tyrkisk-kypriotene trakk seg fra landets offisielle styrende organer. Tidlig i 1964 sendte Hellas styrker til Kypros for å støtte Makarios – på det meste hadde Hellas 15 000 mann på Kypros. Kamper forekom kontinuerlig helt til 1968. I 1968 truet Tyrkia med invasjon, og Hellas ble tvunget til å trekke sine styrker tilbake.
Makarios ønsket å arbeide videre for en forhandlet løsning fremfor enosis, og hadde stor støtte blant gresk-kypriotene for sitt syn. Makarios var en populær leder blant gresk-kypriotene og med Hellas under militærstyre var ønsket om å bli styrt fra Hellas blitt upopulært blant folk flest. Likevel ble EOKA-B dannet i 1971 av en liten gruppe greske ultranasjonalister med støtte fra Hellas, og igjen var målet enosis. Gruppens plan var å styrte Makarios og ta kontroll over øya med militærhjelp fra Hellas.
Etter et gresk (EOKA-B) kuppforsøk mot regjeringen til president Makarios i 1974 ble den nordlige tredjedelen av Kypros okkupert av Tyrkia gjennom en omfattende invasjon. Kuppforsøket ble mislykket, men de tyrkiske styrkene ble igjen på øya for å beskytte den tyrkiske minoriteten. Resultatet av invasjonen ble at 160 000 gresk-kyprioter ble drevet på flukt sørover, mens 60 000 tyrkisk-kyprioter flyktet nordover.
Kun myndighetene på den sørlige delen av øya er anerkjent av FN og andre internasjonale organisasjoner, og har internasjonalt anerkjentsuverenitet over hele øya, til tross for at de i praksis kun kontrollerer de to sørlige tredjedelene. En interessant følge av dette er at man ikke kan adressere post direkte til Nord-Kypros, men må sende det til Nord-Kypros via et postnummer i Tyrkia. En mer alvorlig følge er at Nord-Kypros har vært økonomisk isolert pga. forbud mot direkte handel med Sør-Kypros.
Det har vært mange forhandlinger om å gjenforene øya siden 1974, uten større hell. Forhandlinger er spesielt vanskelige fordi tyrkisk-kypriotene er i mindretall og gresk-kypriotene godtar ikke at innflyttere fra Tyrkia (siden 1974) skal anses som kypriotiske statsborgere. Tyrkisk-kypriotene frykter å igjen bli dominert av gresk-kypriotene dersom grunnloven fra 1960 skulle bli lagt til grunn uten endringer, og ønsker heller en løs forening mellom en gresk- og en tyrkisk-kypriotisk stat.De to områdene blir ofte omtalt som «den greske delen» og «den tyrkiske delen» av Kypros.
I 1983 erklærte den nordlige delen av øya seg selvstendig med navnet Den tyrkiske republikken Nord-Kypros (KKTC), men den selverklærte staten ble straks erklært ulovlig av FNs sikkerhetsråd i resolusjon 541 (med 14 stemmer mot 1). Den anerkjennes kun av Tyrkia. Situasjonen i 1983 oppstod etter at lederen for FNs sikkerhetsråd,Javier Pérez de Cuéllar, fikk gjennom en resolusjon i mai 1983 som krevde at alle utenlandske okkupasjonsstyrker måtte forlate Kypros. Dette likte tyrkisk-kypriotene svært dårlig, og de truet med å erklære Nord-Kypros selvstendig. Likevel klarte Pérez de Cuéllar å legge frem en forhandlet løsning i august 1983 som begge sider godtok. I november 1983 ble Nord-Kypros erklært selvstendig. I et brev til FN ble det forklart at dette var for å sikre at et resultat ville bli føderalt. Samtalene ble gjenopptatt i 1984, uten at man kom til enighet.
I 2004 stemte øyas befolkning over en gjenforeningsplan utarbeidet av FN (Annan-planen) basert på en løs føderasjon mellom to stater. I folkeavstemningen sa 64,9 % av innbyggerne i nord JA til planen, mens 75,83 % av innbyggerne i sør sa NEI. Ønsket om å avslutte den økonomiske isolasjonen resulterte i et klart flertall i nord, til tross for motstand fra den politiske ledelsen og usikkerhet om rettighetene til innflyttere fra Tyrkia. Kypriotene i sør reagerte først og fremst på restriksjoner på tilbakeføring av eiendommer i nord og systemet for utbetaling av kompensasjon for eksproprierte eiendommer, som de mente var urimelige, samt restriksjoner i politisk og økonomisk innflytelse i nord.
Kypros ble medlem av EU i mai 2004, men det er i praksis kun den sørlige delen av øya som får delta i EU inntil videre. Kypros var fra før medlem iSamveldet av nasjoner.
Under konflikten mellomIsrael ogHizbollah iLibanon sommeren 2006 ble den sørlige delen av Kypros brukt til evakuering av flyktninger fra krigshandlingene.
Kypros er den tredje størsteøya iMiddelhavet (etter deitalienske øyeneSicilia ogSardinia) og er verdens 81. største. Den måler 240 kilometer fra ende til ende og er 100 km bred på det bredeste, med Tyrkia 75 km mot nord. Andre nærliggende områder inkludererSyria ogLibanon i øst (henholdsvis 105 km og 108 km),Israel (200 km mot sørøst),Egypt (380 km mot sør), ogHellas i vest-nordvest (280 km til den lilleDodekanesiske øyaKastellórizo, 400 km tilRhodos, og 800 km til det greske fastlandet).
Det er to fjellkjeder på øya,Troodos og den mindre,Kyreniafjellene. Det høyeste fjellet,Olympos er 1 952 høyt og er en del avTroodos.Kyreniafjellene er lavere og her er det høyeste punktet 1 024moh.Mesaoria er flatt sletteland mellom disse to fjellkjedene og det er her den delte hovedstadenNikosia ligger. Troodos er den største fjellkjeden og dekker nesten halvparten av øya, mens Kyreniafjellene dekker en lang stripe langs nordkysten.
Geopolitisk er 59,74 % av øya under kypriotisk styre, mens 34,85 % er den Tyrkiske RepublikkenNord-Kypros som bare er akseptert av Tyrkia. Den delen som er okkupert av Tyrkia anser mange som den vakreste delen av øya. Dengrønne linjen mellom disse to delene, utgjør 2,67 % av arealet og er kontrollert avDe forente nasjoner. To britiske baser –Akrotiri og Dekelia – utgjør 2,74 %.
Kypros har etmiddelhavsklima som trekker mange turister til øya. Kypros er kjent som en veldig varm øy med lange, varme somre året rundt. Det er derfor en del turister som reiser dit om vinteren når temperaturen er omtrent som en norsk sommer. Det regner gjerne en del mellom desember og februar og det er mulig med snø om vinteren iTroodos fjellene. Kypros har et klima som kan minne mye omPerth iAustralia ellerMadrid iSpania om sommeren, men er en del varmere om vinteren enn disse plassene.
Plantelivet er ikke likt det som en finner ellers langsMiddelhavet. Det skyldes Kypros' isolerte posisjon i Middelhavet. Det finnes 2000 ulike plantearter på øya. 120 av disse finnes bare på Kypros. ITroodosfjellene vokserkyprosseder,tyrkisk furu,svartfuru,gresk einer,Quercus alnifolia ogsypress. Før i tiden var hele øya dekket medtrær. Nå er bare 19 % av Kypros dekket avskog. Hogst, beiting og gressbrann har vært med på å redusere skogbestanden på øya opp i gjennom historien. Blomstringssesongen er i februar-mars. Kypros har 38 ulikeorkidearter.
Muflonsauen lever iTroodosfjellene. Dennesauen er fredet i og med at den holdt på å bli utryddet på tredvetallet. På nordvestkysten kommer to ulike sorterhavskilpadder i land hver sommer for å legge egg. I de store saltsjøene vedLarnaka ogLimassol kan man om vinteren se store flokkerflamingoer. De kommer i november–desember og forlater øya igjen ved påsketider. Mangevadefugler trekker over Kypros. Det kan være heirer, regnspover ogender. En delsangfugler gjester øya om sommeren eller om vinteren. I fjellene kan man komme overgribber ogfalker. Av krypdyr finnes detkameleoner,gekkoer og åtte ulikeslangearter. Det finnes mangefiskearter i farvannet rundt øya.Sverdfisken kommer på besøk til øya i perioden mai til juli.
Presidenten velges direkte av folket.[40] Etter forfatningen av 1960 skal presidenten være gresk-kypriotisk og visepresidenten tyrkisk-kypriotisk. De skal sammen utføre statsoverhodets oppgaver. Siden desember 1963 har embetet som visepresident stått ledig.[40]
Presidenten har vidtgående fullmakter, også med hensyn til å gi lover. Han har absolutt veto mot parlamentets vedtak i utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk, og utsettende veto i de øvrige saker. Kypros' president er samtidig også leder av regjeringen. Den kypriotiske forfatningen inneholder ikke vervet statsminister. Presidenten har således også betydelig innflytelse over de øvrige fagområder i regjeringen.[40][41][42]
Den offisielle myntenheten på Kypros var tidligere kypriotisk pund. I juli 2007 ble det kjent at landet hadde fått godkjennelse fraEU om å ta i bruk den europeiske fellesvalutaeneuro, noe det også gjorde fra1. januar2008.
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
^«Cyprus»,Britannica.com Sitat: «Two de facto states currently exist on the island of Cyprus: the Republic of Cyprus (ROC), predominantly Greek in character, occupying the southern two-thirds of the island, which is the original and still the internationally recognized de jure government of the whole island...»
^Riddle, J.M. (2008):A History of the Middle Ages. Lanham, MD, USA: Rowman & Littlefield s. 326.
^«Timeline: Cyprus» (på engelsk). 13. desember 2011. Besøkt 10. februar 2018.
^abcIsmayr, Wolfgang; Zervakis, Peter A. (2004). «Staatspräsident, Geschlossene Exekutive: Präsident der Republik Zypern».Die politischen Systeme Osteuropas. s. 894, 895.ISBN3825281868. «Der Verfassungstext von 1960 ordnet dem zypergriechishen Staats- und Regierungsschef einen zyperntürkischen Vizepräsident zu, der aber aufgrund seiner weirgehenden Mitbestimmungsrechte in Artikel 47 einen benahe gleichwertigen Macchtanteil am Präsidentenamt hat.»
^Ismayr, Wolfgang; Zervakis, Peter A. (2004). «Staatspräsident, Geschlossene Exekutive: Präsident der Republik Zypern».Die politischen Systeme Osteuropas. s. 894, 895.ISBN3825281868. «Der Präsident der Republik Zypern bildet die "geschlossene Exekutive": Er ist zugleich Staatsoberhapt und Regierungsschef in einer Person und hat umfassende Kompetenzen, die bis in die Gesetzgebung hineinreichend (Art. 47-50 Verf. Zyp.).»
.svg)
.svg)
.svg)
.svg)