Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848.
Republikk[a] er en statsform forregjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne[2] og styrer i henhold til lovverket. I moderne tid er definisjonen av en republikk vanligvis begrenset til en regjering som utelukker enmonark.[3][2] Statslederen er direkte eller indirekte valgt, eller utpekt på en annen måte, og kalles vanligvispresident. Motsetningen til republikk ermonarki hvor statslederen, kaltkonge, går i arv i en bestemt familie. Den korteste definisjonen av republikk er at det ikke er et monarki. Per 2015 benytter 147 av verdens 206selvstendige stater ordet «republikk» som en del av sitt offisielle navn.[trenger referanse]
Både moderne og eldre tiders republikker var mangeartet i ideologi og sammensetning. Iantikken og imiddelalderens Europa var mange stater fascinert avden romerske republikk, som viser til styreformen i byen Roma. I tiden før den romerske republikken var det konger og tiden etterkeisere.Renessansens politiske tradisjon i dag er omtalt som «sivil humanisme» og tidvis tenkt som avledet direkte fra romerske republikanere somSallustius ogTacitus, Imidlertid kunne greskinfluerte romerske forfattere somPolybios[4] ogCicero tidvis også benytte betegnelsen som en oversettelse av greskepoliteia, noe som kunne bety «styre» generelt, men også for særskilte styresett som ikke nøyaktig tilsvarte den romerske republikk. Republikker ble ikke likestilt med antikkedemokratier somAthen, men hadde et demokratisk aspekt.
Republikker ble mer vanlig i Vesten på begynnelsen av 1800-tallet, til sist erstattet heltdet eneveldige monarkiet som vanligste regjeringsform. I moderne republikker er utøvende makt legitimert både av et lovverk og vedvalg. I kontrast inkluderte den franske politiske filosofenMontesquieu både demokratier (hvor folket har en andel i styringen) ogaristokratiet elleroligarkiet (hvor kun en del av folket styrer) som republikanske former for styresett.[5]
Oftest er en republikk en selvstendig stat, men det finnes også delstater innenfor en stat som kalles republikker, eller har en myndighet som er beskrevet som «republikansk» i sitt vesen. Artikkel IV iden amerikanske konstitusjon «garanterer hver eneste stat i unionen en republikansk form for styresett.»[6] Tilsvarende var Sovjetunionen i lovverket beskrevet som en «føderal multinasjonal stat» bestående av 15 republikker og hvorav to av disse,Ukraina ogHviterussland, hadde egne seter iDe forente nasjoner.
Begrepet «republikk» har betydningen «stat der statsoverhodet (presidenten) velges for et begrenset tidsrom.» Det er kommet til norsk gjennomfranskerépublique av latinrespublica ellerres publica.[7] Det latinske begrepet har sin opprinnelse i den latinske oversettelsen av det greske ordet πολιτεία,politeia. Det er avledet fra det greske ordet πόλις,polis, «bystaten». Det greske begrepet har flere betydninger, fra «borgernes rettigheter» til «en styreform», og i gresk politisk tanke, særlig hosPlaton ogAristoteles, stopoliteia sentralt. Cicero, blant andre latinske forfattere, oversattepoliteia somres publica og det ble igjen oversatt av renessanselærde som «republikk».[8]
Begrepetpoliteia kan bli oversatt som regjeringsform, styre, eller styresett, og er derfor ikke alltid et ord for et særskilt styresett slik som det moderne ordet republikk er. Et eksempel på mangfoldet i tolkningen av ordet kan bli anskueliggjort vedPlatons verk ompolitikk som har tittelenPoliteia. Den latinske tittelen erRes publica, på engelsk er dette verket kjent somThe Republic mens den norske tittelen erStaten. I bok III avAristoteles' bok Πολιτικά,Politikken er han tilsynelatende den første antikke forfatteren som uttalte at begrepetpoliteia kan bli benyttet for å vise til en mer særskilt form forpoliteia: «Når borgerne i det store og hele styrer for det offentlige gode, er det kalt ved det navn som er felles for regjeringer (to koinon onoma pasōn tōn politeiōn), regjeringen (politeia)».[9] Også i klassisk latin er begrepet «republikk» benyttet på generelt vis til å referere til et hvilket som helst styresett, eller på særskilt vis for å referere til regjeringer som arbeider for det offentlige gode.
Imiddelalderens nordlige Italia hadde en rekke bystater encommune (kommune) ellersignoria (styre, regjering) basert på regjeringer. Isenmiddelalderen begynte skribenter som eksempelvisGiovanni Villani å skrive om disse bystatenes vesen og de forskjellene mellom de ulike formene for styre. Det ble benyttet begreper somlibertas populi, «et fritt folk», for å beskrive bystatene. Terminologien endret seg på 1400-tallet ved at antikkens terminologi fikk innpass. For å beskrive bystater uten monark benyttet skribenter somLeonardo Bruni den latinske frasenres publica.[10]
Mens Bruni ogMachiavelli benyttet dette begrepet for å beskrive stater i nordligeItalia, som ikke var monarkier, hadde begrepetres publica et sett med beslektete meninger på opprinnelig latin. Begrepet kan bokstavelig bli oversatt som «offentlig sak».[11] Det ble som oftest benyttet av romerske skribenter for å referere til staten og regjeringen, selv i perioden underdet romerske keiserriket.[12]
I påfølgende århundrer ble detengelske ordetcommonwealth benyttet som en oversettelse avres publica, og dets bruk på engelsk var kompatibelt med hvordan romerne benyttet begrepetres publica.[13] Mest kjent er underOliver Cromwellsprotektoratet hvor begrepetcommonwealth var det mest vanligste begrepet for alle stater uten monark, men ordetrepublic var også i bruk.[14] Merk at på norsk oversettescommonwealth gjerne somsamvelde.
I dag har begrepet «republikk» vanligvis betydningen av et system for styresett som får sin makt fra folket ved valg framfor på annet grunnlag, eksempelvis ved arv eller guddommelig rett. Dette har forblitt den primære definisjonen av republikk i de fleste sammenhenger.
Republikker kan være organisert på flere forskjellige måter. De fleste har én president valgt for en bestemt funksjonstid (i motsetning til en monark hvor monarken vanligvis er konge eller keiser til sin død). Det er også mulig å ha mer enn en president; enten ved at det er flere som deler en felles funksjon, eller at presidentvervet går på omgang.
En president kan ha ingen, lite eller mye makt, alt avhengig av hvordan det er bestemt at statslederen i en republikk skal fungere.
I noen land er statslederen eller presidenten kun en seremoniell figur. Da er oppgavene hovedsakelig å representere sitt land ved utenlandske statsbesøk og nårambassadører overleverer sittakkreditiv.
I såkalte parlamentarisk republikker som Tyskland, Italia og Island er presidenten statsoverhode med i hovedsak seremoniell rolle, har liten myndighet og utnevnes ofte av parlamentet.[15]
Presidenten kan ha en funksjon når det gjelder å utpeke hvem som skal være regjeringssjef og danne regjering etter et parlamentsvalg. Dette gjelder blant annet i Frankrike og Finland der statsministeren kan være fra et annet parti og det er en myndighetsfordeling mellom president og regjering, dette kalles semipresidentsystem.[15]
Presidenten kan ha fullmakter når det gjelder utenrikspolitikken og forsvaret.
Presidenten kan sitte med den utøvende regjeringsmakten. Dette gjelder blant annet i USA der presidenten samtidig er regjeringssjef og det kalles presidentsystem.[15]
Når en statsleder i en republikk er valgt av folket, kan denne lettere hevde sin demokratiske autoritet gitt av folket. Det kan også være indirekte valg av president, som nårparlamentet står for valget.
^Caprona, Yann de (2013):Norsk etymologisk ordbok, Oslo: Kagge Forlag, s. 1046
^Oppslagsord«Politeia» i: Liddell & Scott:Greek-English Lexicon på nettstedetPerseus: «the conditions and rights of the citizen, or citizenship", analogous to the Latincivitas.»
^ Aristoteles:Politikken, 1279a. Oversettelse for anledningen
^ Rubinstein, Nicolai (1993): «Machiavelli and Florentine Republican Experience» i:Machiavelli and Republicanism, Cambridge University Press.
^ «Republic» i: Horowitz, Maryanne Cline, red. (2005):New Dictionary of the History of Ideas. Bind 5. Detroit: Charles Scribner's Sons, s. 2099
^ Lewis, Charlton T.; Short, Charles (1879):«res, II.K» i:A Latin Dictionary. Oxford: Oxford University Press.
^ Haakonssen, Knud (1995): «Republicanism» i: Goodin, Robert E. & Pettit, Philip, red.:A Companion to Contemporary Political Philosophy. Cambridge: Blackwell.
^ Everdell, William R. (2000):The End of Kings: A History of Republics and Republicans (2. utg.), Chicago: University of Chicago Press, s. xxiii.
