| René Girard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | René Noël Théophile Girard 25. des.1923[1][2][3][4]  Avignon[5] | ||
| Død | 4. nov.2015[6][1][3][4] (91 år) Stanford (USA)[7] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof,historiker,antropolog,universitetslærer,litteraturkritiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École des chartes (1943–1947; akademisk grad: archivist palaeographer)[8] Indiana University Bloomington (1947–1950; akademisk grad:doktorgrad, studieretning: historie)[8] | ||
| Far | Joseph Girard[8] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[7] | ||
| Medlem av | Académie française (2005–2015) American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer Ridder av Æreslegionen[9] Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres Guggenheim-stipendiet[10] Æresdoktor ved universitetet i Innsbruck Æresdoktor ved Universitetet i Montréal Æresdoktor ved Universitetet i Padova Æresdoktor ved Institut Catholique de Paris (2009)[11] Honorary doctor of the University of Antwerp Æresdoktor ved Vrije Universiteit Amsterdam Dr. Leopold Lucas-prisen (2006)[12] William Riley Parker Prize (1965) | ||
| Signatur | |||
 | |||
René Girard (født25. desember1923 iAvignon iFrankrike, død4. november2015 iStanford iCalifornia)[13] var en fransk-amerikanskhistoriker, litteraturviter ogfilosof innen den filosofiskeantropologiske skole.
Han utgår i sine teorier fra enhypotese han har utviklet om at menneskerskulturer strukturelt bygger på et offer som en utvei ut av enmimetisk vold mellom rivaler. Han regnes som en kontroversiell filosof på grunn av at han er en skarp kritiker av moderne filosofi, og for de uttalt kristne standpunkter som han vever inn i sin forskning. Tre hovedtanker gjenkommer i hans verk: 1) det mimetiske begjær, 2) syndebukksbegrepet, og 3) at Bibelen gir svaret på 1) og 2).
René Girard kom fra sør i Frankrike. Mellom1943 og1947 studerte hanmiddelalderens historie iParis vedÉcole nationale des chartes, og begav seg deretter tilIndiana University, der han tok doktorgrad i historie i1950. Samtidig begynte han å undervise i fransk litteratur der, og dette ble det område hvor han først skapte seg et navn, med essayer omAlbert Camus ogMarcel Proust.
Han underviste vedDuke University og vedBryn Mawr College, og ble deretter utnevnt til professor i fransk litteratur vedJohns Hopkins University iBaltimore. Fra da av delte han sin tid mellom Johns Hopkins og Buffalo, til han ble professor vedStanford University i 1981.
I Stanford var Girard den første til å inneha Andrew B. Hammonds professorat i fransk språk, litteratur og sivilisasjon. Han bleemeritus der i1995.
Den17. mars2005 ble han valgt som etterfølger avRobert-Ambroise-Marie Carré iDet Franske Akademi (stol 37), noe som er den høyeste utmerkelse en fransk akademiker kan motta.
Girard har i sine verk om skjønnlitteratur villet undersøke om Prousts idé ompsykologiske lover stemmer. Girard kommer iMensonge romantique et vérité romanesque (1961) til at disse psykologiske lover eksisterer, og kaller demmimetiske begjær; bortsett fra trangen til å tilfredsstille fysiske behov som for eksempel hunger, begjærer mennesket hva andre begjærer. Et begjær er således ikke direkte, men metafysisk, mener Girard; alle begjær og behov er ytterst sett begjær og behov for å finnes, og ofte å bli sett og respektert. De psykologiske begjær er mimetiske ved at de oppstår fra et ønske om å være som den andre som begjærer, å eie det han streber etter å eie.
Den som vekker begjær etter et objekt hos andre, kaller Girardmediator (médiateur). Slike mediatorer kan være eksterne, som en helt i en roman eller et idol, eller interne, som et gripbart menneske i den virkelige verden. Ifølge Girard blir mediatoren en rival og et hinder når den andre har begynt å begjære det aktuelle objektet. Om dette skriverStendhal,Flaubert, Proust ogDostojevskij i sine romaner, viser Girard, og fremholder at det mimetiske i begjæret som regel er ubevisst hos mennesket, som i stedet ofte anser at dets begjær er autentisk.
Disse teoriene skulle Girard videreutvikle senere under sin akademiske karriere. Han antyder på sluttsidene avDes choses cachées depuis la fondation du monde (1978) at han tidvis kjente dyp håpløshet for samtiden på 1960-tallet, innen hans mer generelle teori om samfunnet og religionene tok form, og det er tydelig i nevnte arbeide at hans teori impliserer en viss askese, et nei til den motstandsløse tilfredsstillelse av begjærene som ofte framstår som typisk for tiden - og som Girard brennemerker som vulgærpsykologiserende tomhet.
ILa violence et le Sacré (1972) kommer han tilbake til rivalforholdet som kommer fra det mimetiske begjær. I den snøballeffekt som kommer av et oppvekket begjær etter et objekt, kommer menneskene til å utse en syndebukk som de anser være roten til det raseri som er oppstått, ettersom de er ubevisste om det mimetiske i sine begjær. Denne syndebukken, mener Girard, kan være mer eller mindre vilkårlig valgt, og får rollen som et forsoningsoffer i den hensikt å gjenskape orden.
Girard mener at dette er de psykologiske lover som har skapt arkaiske religioner og rituelle offer, avmyter som gjengivninger av historien, ogtabuer for å forby adgang til de områder som utløste en krise. Girard har med disse teorier stilt seg motClaude Lévi-Strauss, men også motSigmund Freuds ogKarl Marx' forklaringer til hvordan sivilisasjoner oppstår - samtidig som hans teori om religionens oppkomst tydelig knytter an til Freuds hypotese iTotem und Tabu (1913), men delvis gir den en snuoperasjon.
Han fullførte fremstillingen av sin teori iDes choses cachées depuis la fondation du monde (1978). Han har knyttet teorien til såvelÉmile Durkheim somCharles Darwin, men tar i denne bok også oppkristendommen ogBibelen for første gang. I samband med disse teorier har han definert makt som fravær av mimetisk begjær, en holdning som han hevder atJesus - men ikke den institusjonelle kristendom - gir et radikalt uttrykk for.