Rektor er en tittel med flere forskjellige betydninger, som har det til felles at de indikerer enakademisk ellerreligiøs ellerpolitisklederfunksjon. En rektorsembete ogfunksjonstid kalles etrektorat. Ordet er hentet fralatin (rector) og betyr «hersker». Detlatinske ordetrector er igjen hentet fra ordetregere, som pålatin også fikk betydningen «lærer».
Rektor er den norske tittelen på det høyeste akademiske vervet ved mangeuniversiteter og andre institusjoner innen høyere utdannelse. Rektor er ved de fleste universiteter et akademisk verv, som man blir valgt til for en begrenset periode. I de fleste tilfeller er bare universitetets professorer valgbare. En rektors stedfortreder blir gjerne kaltprorektor[1] ellerviserektor. I Norge kan styret til institusjonen fastsette om rektor skal velges eller ansettes.[2]
I Norge i dag, samt i store deler avEuropa ogLatin-Amerika, brukes tittelen rektor eller tilsvarende på andre språk. IStorbritannia og mange andre samveldestater er det vanlig å ha enkansler (Chancellor) som universitetets nominelle og seremonielle overhode, og envisekansler (Vice-Chancellor) som universitetets reelle øverste leder, tilsvarende en norsk rektor.Kansler-vervet er da et rent æresverv som kan innehas av en politiker, medlem av kongefamilien eller annen person som ikke har sitt daglige virke ved universitetet. En prorektor kan da ha tittelen pro-visekansler (Pro Vice-Chancellor) eller lignende. Kanslertittelen har også vært brukt på det europeiske kontinentet, og ble på 1800-talletbrukt i Norge på en måte som lignet på det britiske systemet, derkansler var en ren ærestittel. IUSA kalles lederen for et universitet vanligvis president (President).
Rektortittelen brukes i mange land om lederen for både grunnskoler og gymnasier. Det er vanlig at rektorer innen skolevesenet er ansatt. Til 1970-tallet ble rektortittelen i Norge anvendt på lederen for etgymnas. Lederen for enbarneskole ble kaltoverlærer og lederen for en ungdomsskole ble kaltbestyrer.
