.jpg)
Rana-dynastiet satt som statsministre iNepal i over 100 år. Grenen Rana Shamsher var eneveldige, arvelige herskere fra1885 til1951. I denne perioden var kongene i landet fratatt politisk makt, og Rana-familien hersket gjennom å gjøre statsministertittelen arvelig (Nepal brukte formelt den engelske tittelenprime minister).
Grunnleggere av dynastiet var Jang Bahadur Rana og hans yngre bror,Dir Shamsher.
Jang, som opprinnelig hadde familienavnet Kunwar, var en ung offiser som i1845 og1846 ble innblandet i intriger rundt kongehuset. i 1846 gjennomførte han en massakre av kongelige som førte til at dronningRaya Lakshimi utnevnte ham til statsminister. Jang kastet 6 000 familiemedlemmer, og andre knyttet til de massakrerte, ut av landet og satte inn sin egen familie og sine tilhengere isteden. Deretter angrep han dronningens tilhengere og fikk henne forvist. i1847 avsatte han kongRajendra og innsatte hans sønn kongSurendra, som var fullstendig under Jangs kontroll.
Fra1849 sikret Jang seg et kongelig dekret som erklærte at hans familie var av samme kaste som kongefamilien Han, og hans nærmeste familie begynte å gifte seg inn med det kongeligeShah-dynastiet. I1858 ga kongen ham æresnavnet Rana.
Jang besøkteLondon i1850 og støttetEngland under oppstanden iIndia i1857. Han søkte et godt forhold til England, men ville samtidig unngå at England fikk for stor makt inne i Nepal.
Trolig var hans opprinnelige ønske å ta over tronen for sin slekt. Men ettersom England ikke ville godta et formelt kongeskifte, fortsatte han å herske gjennom statsministerembedet isteden.
Jang døde under en jaktekspedisjon i1877. Hans brorRanoddip Singh ble statsminister.
En komplisert og brutal maktkamp mellom Jangs brødre og sønner endte med at hans yngre brorsDir Shamshers eldste sønnBir Shamsher gjorde et blodig kupp i1885, drepte Ranoddip, og tok makten forShamsher Rana-familien i de neste 66 årene. Makthavere var 5 av Dir Shamsers sønner og 2 av hans barnebarn.
Ranaenes herredømme var diktatorisk og preget av et sterkt behov for å ha et godt forhold til den dominerende kolonimakta på detindiske subkontinent,Storbritannia. Innenrikspolitisk prøvde de seg med forsiktige og noen ganger rent kosmetiske reformer, der det var viktig å verken true den føydale samfunnsordenen eller deres eget autokratiske styre. Derfor lukket de landet for utenlandsk innflytelse, og kunne slå hardt ned på tilsynelatende uskyldige saker som forslag om å opprette et folkebibliotek.
Nasjonalt, religiøst og kastemessig fortsatte de linjen fra Shah-dynastiet. Som grunnlag for statens ideologi propaganderte de historien til Gorkha, hinduisme og kastevesenet. De forsøkte å forme en nepalsk nasjonalfølelse rundt sin egen etniske bakgrunn og sitt eget språk,gorkhali, som de omdøpte tilnepalsk og gjorde til eneste legale språk i landet. Det var Rana-dynastiet som på1930-tallet offisielt begynte å kalle landetNepal (tidligere et navn på Katmandu-dalen, og knyttet til dens dominerende nasjonalitet nevarene), mens kongedømmets offisielle navn fra Shah-dynastiet hadde tatt makten, hadde vært Gorkha.
Rana-familien fungerte i praksis som et slags kongehus med statsminister-navn. Men statsministertittelen gikk ikke i arv direkte fra far til sønn, som i tradisjonelle kongehus. Hver enkelt statsminister jobbet hardt med å skaffe rikdom til seg og sin familie mens han hadde jobben, for han kunne ikke være sikker på at hans egne sønner fulgte etter ham. Dette gjorde at Rana-statsministrene ble ansett for å være grådigere og mer parasittiske enn mange konger når det gjaldt å plyndre staten til egen fordel.
Harde indre maktkamper om arvefølgen i Rana-familien preget hele perioden. Rana-familiens mulige arvinger til statsministerposten ble delt opp i tre lister, de såkalte A- , B- og C- listene, blant annet ut fra hvor høy kaste moren hadde. Sønner som sto på B- og særlig på C-listen skulle derfor ikke ha noen sjanse til å gå helt til topps. I praksis sloss forskjellige grener av familien både om plasseringene på listene og betydningen av dem.
Disse maktkampene, de store samfunnsforandringene i Nepal, og frigjøringen avIndia etterden andre verdenskrig, var med på å undergrave Rana-dynastiets herredømme. Dette førte til slutt til at også en fløy av rike, misfornøyde Rana-er slutta seg til det illegaleNepals Kongressparti, og deltok i det væpnede opprøret som gjorde slutt på Rana-familiens regjeringsmakt i1951.
Dette førte til at opposisjonelle i1951 kunne gjeninsette kongTribhuvan av Shah-dynastiet som den virkelige makthaveren i1951, og styrte Rana-dynastiet.
Yog Maya ledet forøvrig fra1939 av en folkelig ogikke-voldelig bevegelse for større rettferdighet, som kulminerte med masseselvmord ved drukning i1946, uten at den gjorde inntrykk på herskerne.
De opposisjonelle, som også hadde omfattet en framvoksende radikal bevegelse, hadde store forventninger om at dette skulle føre til modernisering og demokrati.
Men Shah-dynastiet fortsatte, etter at det hadde fått makten, på en rekke måter Ranaenes politikk. Shah-kongehuset var også sterkt inngiftet med rike familier fra Rana-dynastiet. Det bidro til at hinduistiske autoritære og konservative politiske krefter konsoliderte seg i monarkistiske bevegelser rundt kongehuset.
Tross flere perioder med folkeopprør og reformer er Nepal i2006 fortsatt på mange områder sterkt preget av tradisjonelle og reaksjonære levninger fra Rana-dynastiet.