| Ralf Dahrendorf | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. mai1929[1][2][3][4] Hamburg[5][6] | ||
| Død | 17. juni2009[1][2][3][4] (80 år) Köln | ||
| Beskjeftigelse | Filosof,politiker,sosiolog,statsviter,universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universität Hamburg London School of Economics Saarland universitet | ||
| Ektefelle | Ellen Dahrendorf (1980–)[7] | ||
| Far | Gustav Dahrendorf[8] | ||
| Mor | Lina Witt[8] | ||
| Parti | Liberaldemokratene Sozialdemokratische Partei Deutschlands Freie Demokratische Partei | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Tyskland | ||
| Gravlagt | Ohlsdorf gravlund | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 24 oppføringer Pour le Mérite for vitenskap og kunst Storkors av Leopold IIs orden Kommandørridder av Order of the British Empire Baden-Württembergs fortjenstorden (1999) Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap (2007)[10] Sigmund Freud-prisen for vitenskapelig prosa (1989)[11] Schader Award (2009) Reinhold Maier-Medaille (1994) Goethemedaljen (1998)[12] Storkors av den luxemburgske Fortjenstordenen Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Æresdoktor ved Universitetet i Warszawa Æresdoktor ved Katholieke Universiteit Leuven Theodor Heuss-prisen (1997)[13] Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester Fyrstinnen av Asturias-prisene Fellow of the British Academy Walter Hallstein-prisen (2002) Honorary Fellow of the Royal College of Surgeons (1981)[14] Nevitt Sanford Award for Outstanding Professional Contributions to Political Psychology (1989)[15] Honorary doctor of Paris Descartes University (1994)[16] Æresdoktor (1974; deles ut av:The Open University)[17] Toynbee Prize (1993)[18] | ||
Ralf Gustav Dahrendorf,baron Dahrendorf av Clare Market, (1929–2009) var entysk ogbritisk liberal politiker (SPD ogFDP), sosiolog og filosof. Dahrendorf vareuropakommissær i kommisjonen tilFranco Maria Malfatti og før dette parlamentarisk statssekretær iTysklands utenriksdepartement. Han ble innvalgt tilForbundsdagen i 1969. Dahrendorft var fra 1944 til 1945 arrestert som medlem av en antinazistisk ungdomsgruppe. Han ble i 1988 britisk statsborger i tillegg til å være tysk.[19]
Han ble født iHamburg som sønn av den sosialdemokratiske riksdagsmannen Gustav Dahrendorf og Lina Dahrendorf. Faren ble arrestert av nazimyndighetene og sendt ikonsentrasjonsleir, og som 15-åring ble også Ralf sendt i konsentrasjonsleir på grunn av sine antinazistiske aktiviteter.[20]
Etterandre verdenskrig studerte hanfilosofi og klassisk filologi i hjembyen, hvor han tok den filosofiskedoktorgraden i 1952 med avhandlingenBegriff des Gerechten im Denken von Karl Marx. Deretter tok han enda en doktorgrad vedLondon School of Economics, med tittelenUnskilled Labour in British Industry, og ble senere professor isosiologi i blant annet Hamburg,Tübingen ogKonstanz.[19]
Han var først medlem av det sosialdemokratiske partietSPD, men gikk senere over til det liberaleFreie Demokratische Partei. 1968–1969 var han medlem av parlamentet i delstatenBaden-Württemberg, og 1969–1970 var han medlem av det tyske parlamentet,Forbundsdagen, samtidig som var han parlamentariskstatssekretær iAuswärtiges Amt, det tyske utenriksdepartementet. I 1970 ble utnevnt tilEuropakommissær med ansvar for utenrikshandel og EECs utenrikspolitiske forbindelser (1970–1972), og deretter for utdannelse, forskning og vitenskap (1973–1974).
Som akademiker er Dahrendorf kjent som en av de store ekspertene påsosial klasse. Han etterfulgteTheodor Adorno som leder forDeutsche Gesellschaft für Soziologie i 1967 og hadde dette vervet til 1970. I 1974 ble han som den første utlending, rektor vedLondon School of Economics.[21] Deretter var han professor i sosiologi ved universitetet i Konstanz 1984-1986, og underviste vedRussell Sage Foundation iNew York 1986-1987. Samtidig var han fra 1982 til 1987 styreformann for denFDP-nære stiftelsenFriedrich-Naumann-Stiftung i Tyskland. I perioden 1987-1997 var han såWarden vedSt Antony's College vedUniversity of Oxford, og fra 1991-1997 prorektor ved Universitetet i Oxford.
Fra 2005 og til sin død var han forskningsprofessor vedWissenschaftszentrum Berlin für Sozialforschung.[19]
I 1988, samme år som han ble britisk statsborger (han hadde deretter dobbelt tysk/britisk statsborgerskap), ble han også medlem avdet liberaldemokratiske partiet i Storbritannia. Han ble utnevnt tilKnight Commander avOrder of the British Empire i 1982, en verdighet som for britiske borgere er forbundet med retten til å føre tiltaleformensir. Etter at han ble britisk borger ble han dermed kjent som Sir Ralf Dahrendorf. I 1993 ble han utnevnt tillife peer som baron Dahrendorf av Clare Market in the City of Westminster av dronning Elizabeth II, og ble dermed medlem avdet britiske Overhuset og kjent i Storbritannia som lord Dahrendorf.[19] Han satt i Overhuset som partipolitisk uavhengig (crossbencher). Clare Market i adelstittelen er selvvalgt, slik vanlig praksis er ved adlinger, og er en plass i nærheten av London School of Economics som blant annet brukes som parkeringsplass for LSE. Dahrendorf valgte å hedre LSE på denne måten, samtidig som tittelen er et uttrykk for den liberale humoren ved LSE.[trenger referanse]
Han var gift tre ganger. Med sin første kone Vera, en medstudent ved LSE som han giftet seg med i 1954, hadde han tre døtre: Alexandra, Nicola og Daphne Dahrendorf. Hans andre kone var historikerenEllen Dahrendorf. Hans tredje kone, Christiane Dahrendorf, som han giftet seg med i 2004, er en lege fra Köln.
Dahrendorf bodde etter at han ble pensjonert delvis i London og delvis iBonndorf. Han døde av kreft iKöln.[22]
Ralf Dahrendorf ble tildelt flere prestisjetunge ordener:
Videre ble han hedret med en rekke priser:
Han regnes avStiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[23]
